
Jeg har stadig ett uforståelig behov til å male bilder.....
Jeg elsker jo å male for all del, men det rivende & slitende
behovet inni meg som plutselig entrer hverdagen....
Når jeg først gir etter da så er jeg i transe i kanskje 5 timer...
Noen ganger blir det slikt at jeg får behov for å henge opp det jeg har laget, (skaper en stemning når jeg ser på det)
mens noen ganger er det malt over og over i ett til en suppe....
Det er liksom ikke for å lage noe detaljert fint, men det er den
meditasjonen og connectionen via bildene som gjør at det er visst noe
jeg bare må gjøre for å ha det bra! Som om det ikke er meg selv som fører penselen....
Får stadig t.o.m beskjeder om at nå må jeg velge grønt, rødt osv...midt i det
jeg føler det blir feil...Følger som regel det som blir sagt...Tror jeg mer bevisst skal
følge de stemmene.....
Dette er så artig, så betydningsfullt for meg....
Selv om andre legger vekt på det bildet som er på lerretet, så
vet jeg følelsene og det som blir frigjort under malingen om dere skjønner

Andre sm har denne "besettelsen" ?
Masse lys & kjærlighet deres vei!!
Utrolig deilig når en blir "borte" på den måten og når sluttproduktet ikke er det viktigste.