Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har jobbet litt med meg selv for å fjerne redsel, fikk den etter at jeg kjørte bil på en isete vei. Det endte med at jeg kjørte slalom nedover en hel bakke, møtte bil men i min slalomkjøring klarte jeg å være på min side av veien mens bilen passerte. Fikk skikkelig reaksjoner etterpå. Neste gang det var så glatt fikk jeg redsel for å kjøre bil. Jeg holdt meg hjemme. Har jobbet litt med denne redsel og følte at det gikk bra, helt til det plutselig dukket opp angst. Prøvde å definere angsten, fant til min fortvilelse at jeg har virkelig angst for alt det negative som det positive. Jeg også vært sykemeldt siden mai 2008, skal på sykehuset til mandag til utredning. Har muskelsmerter, svimmelhet etc etc. Jeg håper at noen der ute som kan hjelpe meg med denne totale angsten? Mitt navn er Marit født 20.05.51

Sender hyperfokuserte positive energier med håp 

Angst og psykiske problemer er desverre noe som ofte møtes med en mur av taushet.
Et skummelt tema som stikker litt i hver og en av oss -og gir ubehag.
Jeg kjenner selv på det nå mens jeg skriver.

Viktig er det å forstå at enhver følelse er en del av oss.
Angsten kan bli som det barnet i en søskenflokk som roper høyest,
samtidig forsøker man å kvitte seg med denne lille skapningen,
den lille som kanskje en gang ropte av glede -og som kanskje en dag vil gjøre det igjen!

Del en vil være å akseptere den som sin egen -og behandle den deretter.
Lett å si, ja, jeg vet...
Men jeg vet ikke om annet.

Er det noen som har erfaring/råd å gi meg ang. fjerning av sjokkenergier?
Sitter som et ca 10cm tykt,"pulsdunkende" belte langs kanten av brystbeinet.Ikke særlig behagelig..
Jeg er ny her så vet ikke om dette er rette linken å spørre under

Hei Villulva.

Angsten for bilkjøring vil bli borte etterhvert, men det vil nok ta tid. Ha tålmodighet og gi deg selv tid til å heales.

Bra du blir skikkelig undersøkt, men jeg tror ikke de vil finne noe galt. Har du levd under stress i tiden før du opplevde dette tro?

og hei Koala

Ailo har skrevet litt om sjokkenergier her:

http://sjaman.com/content/view/340/1/

Kjære Villulva og Koala også, Forsøk å sende helbredelse, kjærlighet og lindring fra deres hjerte til alle andre andre mennesker i verden som har den samme smerten som dere. 
Sender dere kjærlighet og varme. 

På glatt føre med bil:

Tenk over hvordan bilen er konstruert. Er det bakhjulstrekk med motoren frem og bensintanken bak, bør du kjøre med full tank og legge godvekt bak i bilen.
Kjør i nedoverbakke i lavt gir, så motoren bremser selv. Kjør med piggdekk om det ofte er isete og glatt.

Når jeg fikk kjøreskrekken, traff jeg (etter 1,5 år) tilfeldig på en som har kjøpt samme bil som jeg 10 ganger. Vi pratet om kjøreegenskapene til bilen og jeg sa at jeg syntes det var en dum vinterbil. Han sa da at det var det ikke, men at jeg måtte slakke ned i svingene og kjøre deffensivt. Det var ikke bilen, sa han, men at jeg hadde fått nerver.
Så sant så sant.....  Jeg fikk nerver etter å ha kjørt i snøføre på isete og sporete vei på vei hjem fra en shoppingtur ca 15 min unna hjemmet. Før det har jeg kjørt supert på alle fører i over 20 år, uten angst. Men så denne dagen slo det til. Bilen sporet hele tiden og jeg sakket farten og sakket farten helt til jeg måtte stoppe av blindende angst. Ventet i 5 minutter, med min 8 år gamle sønn ved siden av meg. Så kjørte jeg i 5 km i timen de siste 500 meterne til butikken, hvor jeg stoppet, gikk skjelvende inn og handlet i en halvtimes tid, før jeg sneglet meg de siste 3 km hjem. Parkerte bilen i 2 mnd.!! Min svoger måtte skifte dekk og prøvekjøre bilen (som jeg trodde og mente var noe galt med... ) Jeg måtte ha skyss til butikken og det var et mareritt! Min x kjørte meg dit, og på veien spratt tårene bare vi møtte en møtende bil, eller jeg syntes han kjørte for fort. Det føltes som bilen hans også mistet veigrepet hele tiden.... Jeg var svimmel og kunne få svimmelhetsanfall bare jeg låg i sofaen og tenkte på kjøring, eller kom inn i et kjøpesenter med sjeve gulv. Etter 2 mnd med privatsjåfør og busstransport, endret føret seg slik at jeg tok sjansen på å kjøre. Full angst helt til det ble vår og tørre veier. Høsten kom og ny sneglefart og bankende hjerte gjennom hele vinteren. Isolerte meg fra alle unødvendige turer, ble sykemeldt ja... Så kom vår og sommer og jeg startet å jobbe igjen og det har jeg gjort helt til angsten slapp taket nå like før jul etter at jeg traff han som sa at jeg hadde kjørenerver og etter at jeg la inn en liten help notis her inne på sonen! Det virket umidelbart......  

Så etter to år er jeg kvitt nervene og kjører rolig og pent, og min sønn som nå har blitt 10 år, er veldig stolt av sin mamma. Han klapper meg medfølende på armen hvis det er litt vanskelig føre og sier at "Det går fra, mamma...  "   ... og det gjør det 

Jeg sier tusen takk.

Rani dette kjenner jeg igjen som om det skulle vært meg selv. Har heller ikke problemer nå veiene er bare. Jeg kjørte på mere isete veien for et år siden og da gikk det veldig greit. Har samme bil som den gangen. Jeg skjønner nå at det er mye jeg må jobbe med.

Panikkangst kureres på nettet
Personer med panikklidelser risikerer å gå ubehandlet i ti år før de får hjelp hos terapeut. Nå kan de få hjelp med et internettbasert selvhjelpsprogram på et øyeblikk.
Les mer her: http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207901

Takk for svar Rani:),interessant å lese (har lest den for en stund
siden) men hjelper meg ikke med konkrete forslag akkurat...Stanger
hodet i veggen her

Hei Koala, som sjaman kan man gjøre det på den måten at man lever i det dag for dag, pust rolig inn kraft hvor det smerter mest. Jobbe med tilgivelse og åpne opp mellom hjerte og verden. Tilgi, vær i stillhet, vær i lyd, dans, tegn, mal, syng, gråt eller la det som kommer fra deg komme ut.  La deg få tid og rom til å heales. Det kan være tøffe prosesser og anbefales ikke om du ikke har vært borti det før.

Har du behov for hjelp av en sjaman, så søk etter en i din nærhet som du kan komme til, eller som kan komme til deg.

Jeg vet jo ikke hva som har hendt med deg, men du bør også vurdere om du bør oppsøke lege for å se om det fysiske er i orden. Det er det sikkert, selv om det nok føles som om noe har gått i stykker et sted der inne i kroppen.

Fred, fred og fred sendes deg..

Takk Rani for kjærlighet, omsorg og gode råd
Jeg vet at det ikke er noe fysisk galt og jeg har kontakt
med en sjaman og jobber med saken via fjernhealing...   

Keep it up!