Sjaman.com – Forumarkiv

Begynte tror jeg når jeg ble "troende", jeg klarer ikke komme over den fölelsen at noe "mörkt" er over meg og jeg blir ofte skremt av fölelsene som kommer med den mörke rundt meg...
Klarer heller ikke legge det ut av hodet at det har noe med min far å gjöre.. jo jeg ble misbrukt men det er ikke noe med det,det er noe annet som bare er vanskelig å beskrive.
Han også er veldig åpen med meg om det "overnaturlige",han tror på disse greiene og har tror jeg på ett sett satt ett frö i hodet mitt da om at det fins "ting" der ute som vi ikke ser men föler/vet er der.
Men saken er at det jeg föler er ikke noe godt,det skremmer meg når jeg blir "bevisst" på det..
Hva synes dere jeg burde gjöre? jeg snakker aldrig om dette til noen men har fått höre av en som er veldig inne på dette området at hun og enser noe veldig mörkt over meg.

Opplever du at det er mørke krefter utenfor deg selv, eller at det mørke er en del av deg?

Jeg vet ikke så meget om det første tilfellet, men jeg vet at det finnes "healere" som arbeider med slikt. Olav Moldestad er en  http://www.utdrivelse.no/, jeg kan ikke gå god for han, men han virker som en oppriktig og jordnær type (jeg har hørt på hans foredrag på alternativmessa i Oslo). Det finnes sikkert flere her på sonen og som kan bidra.

Om det mørke er en del av deg selv bør du kunne gjøre mer selv. Bare det at du har et bilde av deg selv i et mørke kan jo befeste situasjonen. På den annen side, det at du åpenbart vill inn i lyset taler for at du skal oppnå akkurat det. Om du klarer å relatere følelsen til en periode i ditt liv, eller til mennesker/situasjoner du møter, så har du kanskje noen nøkler til å nøste det hele opp. Ved å forstå dine handlingsmønster vil du lettere kunne bryte de / bestemme deg for at du ikke behøver de mer. Slike uønskede handlingsmønster henger ofte sammen med blokkeringer i ulike chakra. Det finnes sikkert healere her på sonen som kan hjelpe med å løse opp i slikt. Selv har jeg med hell benyttet Ester Utsi til slikt arbeide. Men det er mange å ty til, så følg ditt hjerte

Tina har en veldig bra beskrivelse på lysmeditasjon.( Her inne på sonen.)
Kanskje den vil hjelpe deg?

Kjære deg, dette gikk rett inn i margen på meg. Jeg føler bare umiddelbart at det er en sammenheng med din far, som du nevner. Jeg vet jo ikke noe om deg, hvor ung du er, hvordan du har bearbeidet forholdet til din far.
Dette er kanskje det aller viktigste å ta fatt i. Da er det viktigste å bli klar over ditt forhold til deg selv.
Jeg oppfordrer deg til å finne noen å snakke med, bare det kan frigjøre masse, ved å få inn andre tanker.
Fins det noe incestsenter i nærheten, eller en tlf.? Jeg vet de kan hjelpe, for de har gått igjennom det samme selv. 
Har din far fortsatt kontroll over livet ditt?
Jeg tror det er din egen frykt, og blandede følelser som skaper dette mørke du føler. Det betyr ikke at du er mørk, bare at det er noe du kjenner på.
Hvis du velger lyset bevisst, vil det også bli en del av deg.

Jeg sender deg en bønn om hjelp, om lysets krefter å stå deg bi.

Det er noe med å bryte forbindelsen mellom din far og det alternative. For når du nærmer deg lyset, så kommer det frem det som er i mørket. Det lyser opp i det indre landskap. Derfor føles det som du er omgitt av mørke.  Det betyr ikke at du er mørk eller er omgitt av det onde.Det er bare det at du ser mer av det som er ubevisst for at det skal komme fram og helbredes. Men når du har så mye smerte i forhold til din far, og han samtidig representererer det overnaturlige/lyset, så må du liksom få de to tingene til å ikke være forbundet.

Vi ledes alltid til den hjelpa vi trenger, så her på sjamansonen og innfor sjamanismen vil du helt sikkert finne det du trenger!

mvh stridshjelp

Du har fått viktige og kloke svar av khanate og stridshjelp.
Jeg har noen spørsmål til deg:

Bor du fortsatt sammen med faren din?

Hva mener du med "troende"? Hva tror du på?

Når, i hvilken sammenheng snakker din far om det overnaturlige? Er det på noen måte skremmende?

Ja, snakk med noen utenfor din familie som du stoler på. I mange yrker og funksjoner finnes det taushetsplikt. Og snakk med oss...

Hjertelig hilsen fra Masha

Hei. Etter egen erfaring, er det som oftest i ens egen underbevissthet det skjer, om det
er noe som føles mørkt og skummelt. Og det beste er å undersøke det først slik at man sparer
seg for å bruke unødig energi på frykt for noe som ikke er der.
Om du tror på åndelige hjelpere, kanskje bedre og fokusere mer på det?
Innunder posten "generelt", på side to tror jeg, har jeg skrevet noe der det står "solformørkelse,
ubehagelig opplevelse". Jeg fikk noen gode svar der. Jeg kan ikke sammenligne det med din situasjon,
men det handler litt om frykt for åndeverdenen, og tenkte det kanskje kan være av intresse.

Hei, vil takke for alle svar her
og for å svare på noen spörsmål, jeg bor ikke med min far nå, jeg har flyttet fra norge
Det mörke jeg föler kan jeg få bort ved å "jage" det men jeg föler med en gang jeg mister konsentrasjon er det tilbake(så til ingen nytte), så etter jeg leste litt her om det åndelige kan det jo tenkes at jeg har forbundet det/de andre med min far og derfor ser på dem som mörk(et)
Jeg ble også troende(kristen) for noen år siden og inn der kommer jo troen på gud og djevelen,
og selvfölgelig alt som er imellom.
Men jeg kan ärlig talt si at min far har snakket om disse tingene helt fra da jeg ble stor nokk til å kunne forstå dem,
det er det eneste jeg kan huske han snakke om, men bare til meg,aldrig min söster eller familie(så jo det var ofte jeg trodde han hadde helt mistet det i hodet,men holdt kjeft).
Men jeg kan også huske jeg har ikke alltid forbindet dem med ondt,og bare for å väre helt ärlig så tror jeg det kom når jeg flyttet hjemmifra, jeg fölte at min far "overvåket" meg,og fölelsen av at han er rundt meg selv når jeg bor så mange mil fra< han går ikke bort..
Sikker mange som tror jeg bare er kliinkokko og behöver proff hjelp men det som er her rundt oss er virkelig,man kan gjöre dem intressert i oss ved å snakke mye med dem og bare vise dem att vi vet de er der. Jeg har aldrig gjort det selv for frykten av at det skule väre en type invitasjon fra min side som sier at "han" kan bli..og det vet jeg ikke om jeg vil
Så det jeg egentlig behöver er noen der som kan bekrefte at det ikke er min far som henger over meg, og at "det" som er rundt meg virkelig ikke er ondt forde om det föles sånn..

Dette ble veldig rotete men håper dere får noe utav det.

Kjære draw,

takk for svaret på  alle spørsmålene.
Jeg hadde skrevet et lengre svar til deg for to dager siden, men da jeg skulle legge det inn, forsvant alt fra skjermen. Da er det bare å begynne på nytt, håper jeg finner de rette ordene.
Gratulerer med flyttingen! Nå har du fysisk avstand til faren din. Samtidig blir det særdeles tydelig at han tar altfor mye plass i ditt indre. Du skriver at du kjenner han "rundt" deg, at han "henger" over deg. Merk at dette er dine egne vanskelige følelser som du projiserer inn i omgivelsene! Som Kristin sier, tror jeg også at det er opplevelser nedfelt i ditt eget ubevisste som skaper det mørke. Desto viktigere er det at du bearbeider de vanskelige følelsene, henter tingene ut av det mørke og inn i lyset.
Også Sister Drum nevner at hun tror "det er din egen frykt, og blandete følelser som skaper dette mørke". Det er muligens sterke negative følelser involvert som skaper indre konflikter. Å slippe slike følelser inn i dagens lys kan være et nødvendig gjennomgangsstadiet for å befri deg fra det som henger over deg. Sinne, frustasjon og lignende følelser er ingen endelig løsning, men hvis de forblir en ubearbeidet del av deg,
hemmer de livsgnisten og utviklingen din.
Du sier at du er kristen. I noen kristne miljøer fordømmes negative følelser altfor strengt,
det er liksom å gi seg mørke krefter i vold, hvis man tillater seg sinne eller gjør oppgjør. En slik oppfatning skaper også gjerne frykt.
Langt ifra alle kristne deler denne oppfatningen. Mange tror ikke på djevelens eksistens som en evig motstander og utfordrer til gud. Bibelens ord blir da forstått symbolsk og kan tolkes og omfortolkes av alle mennesker. Din egen tro kan utvikle seg i takt med din egen utvikling. Ikke vær redd for det. Snakk med folk fra forskjellige kristne miljøer.

Du presenterer det slik at du var din fars utvalgte for samtaler om det overnaturlige. Han kan ha brukt henvisninger til det overnaturlige for å rettferdiggjøre misbruket. Det skulle liksom være noe helt spesielt som knyttet dere sammen. Han behøver ikke å ha vært klar over slike motiver selv. Han kan også ha truet deg indirekte: Store overnaturlige sammenhenger utenfor din rekkevidde styrer det som skjer i familien. Det nytter da ikke å gjøre oppgrør...
Men det nytter å gjøre opprør og sette grenser selv. Rydd opp i forvirringen som i mange henseender er mer hans forvirring enn din. Når du undersøker i deg selv og identifiserer
bruddstykkene fra fortiden: kast dem bort, du kan gjøre det ved hjelp av indre bilder.
Da kan du etterhvert skille mellom det virkelig åndelige og de "overnaturlige" fremmedelementene som ble plantet i deg.
Jeg ønsker deg lykke av hele mitt hjerte,
jeg tenker på deg.
Masha

Kjære draw,

Du treffer meg også, med det du skriver. Du har fått mange gode og kloke svar, og jeg skal ikke tilføye så mye, annet enn at jeg tenker på deg jeg også.

Jeg skal bidra med det jeg kan og sende deg healing.

Jeg ønsker deg alt godt

Jeg legger ut denne healingrapporten "så andre slipper å bekymre seg", som draw skriver til meg.

Kjære draw,

Jeg ”reiser” til deg sammen med min Hjelper. Jeg ser deg, omsluttet av mørke, det er rundt deg, ikke i deg. Jeg står inne det mørke, bak deg. Jeg prøver å finne ut hva det er og begynner å skjære i det. Det mørke er ikke på noen måte levende, det er som kull, løst og sprøtt. Det har tatt plassen til lyset og luften. Jeg skjærer det bort, bit for bit og gir det til Jordens Hjerte, Jordens Hjerte roper ”rahkisvuohtan”( vet ikke om du kan samisk, jeg kan det ikke, men det betyr visst kjærlighet) med mild stemme. Der det før var kullaktig blir det lys og luft.
Jeg hører ordene ” Mørkets Herre”, mens jeg skjærer. Får en følelse av at det er ord som er blitt sagt til deg. Det er i alle fall ingen ”mørkets herre” rundt deg. (om det i det hele tatt finnes noe sånt, ps: det er min sannhet)

Samtidig som jeg holder på med å skjære bort dette, ser jeg av og et til et svart støpsel i det mørke. Når jeg fokuserer på det, ser jeg din far i et rom langt unna som prøver å sette et støpsel i veggen. Jeg bryter kontakten og gir det sorte støpselet til Jorden Hjerte. Jordens Hjerte roper ”kjærlighet” med sin milde stemme, igjen og igjen. (Litt "forvirring" ang støpsler og kontakter her, men det skal visst være slik)

Din far ser forundret ut der han ikke lengre klarer å sette støpslet i veggen som om han ikke skjønner hvorfor det ikke fungerer.

Så når det mørke er borte, står du omgitt av en glasskule, den tar deg med, svever deg rundt et par ganger, så kommer du tilbake. Glasskulen knuses, og du faller og blir liggende. Du er helt hvit.
En Gyllen Lyskule kommer tilsyne og legger seg under føttene dine, den sender gyllent lys inn i deg og rundt deg. Du får farge i ansiktet og du smiler.

Jording, sier jeg, du trenger jording. Tråkk bena hardt bakken når du går, hopp, få jordkontakt og behold den.
Den lysende kulen er fortsatt under bena dine, Kraften fortsetter sitt arbeid.
Før jeg går sier jeg, ”jeg kommer tilbake”.

Så takker jeg Kraften, min Hjelper og deg som tar imot.


Om jeg skal prøve meg på en tolkning av det jeg så og opplevde, så føler jeg at det er ditt forhold til din far som trekker lys og energi fra deg, som trekker livskraft ut av deg.
Det mørke rundt deg er ikke mørke som en motsats til det Lyse, men mangel på livskraft og lys, noe utbrent.
Jeg føler at din far ikke har et bevisst forhold til at han ”trekker kraft” fra deg. At det ikke er hans intensjon på noen måte å gjøre deg vondt, tvert imot..
Føler at det han gjør og har gjort, er et resultat av hendelser og mønstre preget inn i ham for lenge siden og at han  ikke har et bevisst forhold til dette. Tenker også at det kan være han som har brukt ordene ”Mørkets Herre”, ikke som noe bevisst press på deg, men faktisk for å opplyse/skjerme deg mot noe han opplever som noe truende utenfra. Som om han projiserer sine ubevisste og ubearbeidede følelser på deg. At det er han som i utgangspunktet ikke kan skille mellom det som skjer i den åndelige dimensjon og den materielle, og dette har han ”gitt” videre til deg.

Glasskulen var kanskje en beskyttelse som fungerte en stund, skjermet deg mot det du ikke klarte å forholde deg til. Så ble den etter hvert det som holdt på det du ikke kunne forholde deg til.

Dette er mine tanker og følelser i forhold til det jeg så og opplevde, så ta det for det det er, du finner sikkert selv dine egne svar, men jeg håper at det kan være til hjelp for deg.

Jeg ønsker deg alt godt og tenker på deg videre i din healingprosess.

Gro

jeg ser far din som dette mørket,hans dårlige samvittighet henger over deg
og dominerer den åndelige sfæren som burde være ren og lysende.
søk helbredende lys og kraft i naturen.
kjære venn.