Sjaman.com – Forumarkiv

Vil dere hjelpe meg å hjelpe Laila fra Rana, som er langt nede i angst og depresjon? Så langt at det nærmer seg livstuende, siden hun ikke får i seg verken mat eller drikke og er fullstendig avmagret og sengeliggende.

(Det er ikke meg altså, men en navnesøster)

Skal bidra med mitt for å få føttene opp å gå

Jeg har gjort mitt beste i en fjernhealing. Håper at Laila kan få det bedre. Ingen skulle noen gang være nødt å ha det sånn.
Kristine

Skal ta henne med i min contemplasjon. Vi har vel alle vært i en liknende situasjon en eller flere ganger, og compassion er halve medisinen.

Skal gjøre mitt for å rive vekk roten til både søster angst og bror depresjon,
uten røtter får disse to luringene nemmelig ingen næring.
Vanskelig, men jeg skal prøve å gjøre mitt.

Varme tanker

Takk til dere greie mennesker! 
Det er ille å se folk ha det så vondt med seg sjøl, og når jula nærmer seg føles ting ekstra sterkt.

Snakker med henne hver dag pr telefon, og hun spør om det er noen som har villet hjelpe, og om noen har sagt noe om henne. Siden jeg ikke har noen spesiell tilbakemelding å gi, annet enn at det er folk som sender healing, så er hennes respons at: nei, det er vel ingen som vil hjelpe henne, for hun er vel ikke verdt det.
Jeg har selv vært der nede i mørket, - der man ikke ser noe lys i enden av tunnellen, - og skulle man se det så regner man med at det er toget som kommer for å kjøre på deg.. Selv om jeg har erfaring med dette, eller nettopp derfor, så vet jeg at det er fryktelig vanskelig å nå inn med tanker om at det er håp, og at man har verdi som menneske.
Er det noen som har noen tanker eller ideer om hvordan man takler dette? Hva sier man til en person som er i en slik tilstand? Det heter seg at "når mørket er størst kommer lyset", men de som har vært der vet at når mørket er størst er det jævla mørkt!

Hei WhiteOwl 

Det er alltid "leit" å høre når noen ikke har det bra. Men det er viktig at vedkommende tar tak i seg selv også.
Jeg skal ikke påstå at hun ikke gjør det, men utifra kommentaren som hun ga deg:
"nei, det er vel ingen som vil hjelpe henne, for hun er vel ikke verdt det."

Så er det tydlig at hun er kommet inn i et "stakkars lille meg" syndrom. Og om hun går på noe piller i tillegg vet jeg ikke,
men da er hun lite mottagelig for healing. Det "preller" liksom av, hun har ikke livsmot igjen føles de.
(Har erfaring med å ta håndanalyse på folk som går på lykkepiller, man kommer ikke inn til de. man får ikke respons fra de).

Kan du gi henne en "hjemmelekse" fra meg?
Det er å skrive, skrive, skrive, skrive og skrive i steden for å sitte å tenke.
Skulle gjerne sett hodelinjen i hånden hennes, fordi om den går langt ned så er hun anlagt for å bli depresiv i perioder.
Og da er det kun skriving og samtaler som hjelper.

Hils henne så mye fra meg og si at livet går i bølgedaler, og man skal ta lærdom av å være nede i en bølgedal også.

Fra en bølgedal går det kun en vei.... OPPOVER!!!

Klem fra
Samin 

--

Men hva med å tvinge seg ut en times tid, for å gå ute den timen det er lyst?

Joda det er klart, mente ikke å sitte i 24/7 å skrive, men i steden for alle tankene som kommer og hoper seg opp
skal de skrives ut...

Samin 

Til Laila.
Jeg tenker på deg Laila. Det er vennlige tanker som jeg gjerne vil du skal kjenne at du mottar.
Kan du sette deg ned, helt stille, å bare motta?
Jeg sender overskuddet som bølger gjennom meg nå til deg Laila.
Jeg håper du orker å være helt stille og bare føle, for jeg vet at det virker.
Det er flere her som vil deg vel, mange som sender gode tanker til deg - fordi du er verdt det.
Kjenn på kraften av det, mange mennesker som ønsker DEG alt godt.. uten å kreve noe tilbake.

Før det første: er hun innlagt på sykehus? Der kan de begynne med å gi sondeforing fordi kroppen som er utmattet av å ikke få næring( hjernen treng det og, faktisk) kan ikke fungere( egen erfaring med en annen sykdom) og så da kroppen og hjernen har fått i seg næringen det trenger kan man  begynne å "jobbe" seg oppover, sakte... sakte.. det tar tid men VET at man  klarer det med små skritt... jeg kan ikke heale men kan sende  varme tanker og si at det alltid finnes håp, bare man  gjør tingene i rett rekkefølge... en kropp og hjernen som er utmatt av manglende næring kan ikke tenke logisk.
Livet er verdt å LEVE!

mvh  marihøna

Hun er ikke i stand til å gå ut, både pga angst og fordi hun er kraftløs. Tenk dere ei dame på 180 på rundt 40 kg.
Problemet er vel delvis at hun er i "stakkars-meg-modus" ja, men er det da sånn at dere mener at hvis folk er så dumme så får de bare ha det så godt? Det er jo der jeg ønsker råd om hvordan man når inn til folk når de ikke ser noen råd og bare syns synd i seg selv.
Møter ofte den holdningen, - folk må bidra selv, de må ta seg sammen osv. Men når de ikke klarer det da? Betyr det at dem skal vi bare la seile sin egen sjø?
Ellers er jeg enig i at rådene om å skrive og å gå ut  utgangspunktet er bra, og skal bringe dem videre.
Forøvrig er hun typen som går gjennom bølgedaler, er vel antagelig manisk/depressiv uten diagnosen.

NB De to siste innleggene før dette ble skrevet mens jeg skrev dette

Nei, hun er ikke på sykehus, da ville hun nok får næringa hun trenger, ja.
Hun ser sjøl at det kanskje hadde vært nødvendig, men så vil hun ikke, for det er jo snart jul osv

Jeg må si  at når er et  menneske  så syk og  avkrefta som denne  damen er ..tviler jeg på  at  hele  hennes sykdomsbilde  kan snues med  healing og  gode tanker.
Man  kan ikke  slutte og  tillføye kroppen  næring og tro at man skal  kvikne til med  healing  og gode  tanker. Healing er  en fantastisk  helbredelse  form.. men man  må  være en smule realistisk.

Jeg  synes  det  rett og  slett  høres uforsvarlig ut ..Hun  burde  vært under kyndig hjelp  og oppfølging  blandt  fagfolk. Er  heller ikke  så sikker  på at  hun har så  god selv innsikt at hun  kan se  og  forstå  hvor  syk  hun er.
Kan  ikke  annet en  ønske lykke  til..

Hun har en mann da, som forhåpentligvis griper inn hvis det blir for ille.
Og han forer henne det beste han kan.
Ber ingen ta ansvaret for hennes helbred, bare om hjelp til å komme over kneika.
Takk for den støtten dere har vist!

whiteOwl;

vil du hilse Laila fra meg og si at eg ved midnatt trommer ei stund for henne.
Hvis hun orker kunne hun finne pulsen i handleddet og kjenne roen den tilfører henne.
Livet er så uendelig ... noen ganger.
Og selv om det er vanskelig å forstå--- så gir også eg av min kraft til henne.


Mange av oss har vært i en slik forfatning selv--- og fått hjelp.



Varme frå Livvil

Skal hilse fra Laila og si tusen takk! Hun er rørt over hjelpen fra fremmede folk.
Hun er ikke veldig mye bedre, men litt, hun har litt mer energi, sier hun.
Og Samin, - hun sier hodelinjen går veldig langt ned :-)
Faktisk likte hun tanken om å skrive, men sliter med å komme i gang med noe som helst.
Ut vil hun ikke gå, og i hvert fall ikke i dagslys..
- Og i går kveld hadde hun ligget og kjent på pulsen, selv om hun ikke hadde lest eller fått vite hva Livvil skrev.
Hun bekymrer seg veldig over å ødelegge jula for familien med barnebarna, og håper på å bli litt bedre før jula er her.
Hun sier hun er veldig takknemlig dersom noen vil sende henne mer healing.

Her mener jeg det er betimelig med endring av "trossystem" dersom denne damen skal bli helt frisk. Visst vil det hjelpe med healing, men mener det er nødvendig med mer dersom ho skal bli varig frisk.
Når underbevisstheten kjemper i mot - f.eks. ved at man tror man ikke er verd å være elsket og ikke verd å være frisk - vil det trolig fortsatt gå i bølgedaler.
Sender Laila  fjernhealing og positive tanker!
Hilsen kariw

Jeg sender deg et varmt energifylt kraftmåltid her og nå, Laila!
Med de beste ønsker til jul

fra Sonja

Sender healing nå inatt, 13.desember...noe magisk med denne natten!
Ønsker deg, Laila, lys og varme og en deilig jul med familie og barnebarn!

Laila ER på føttende til jul!
Tusener av takk til alle som bidro til det!
Og ønske om en riktig god jul og et spennende nytt år til dere alle, fra både den ene og den andre Lailaen!

det er godt å høre. Jeg skal sende styrkende energi i dagene som kommer. Selv om hun er på føttene nå, så er det viktig at hun venner seg til å ta bedre vare på seg selv, slik at bedringen ikke bare er et blaff, men blir til noe som gjør henne til et robust menneske med ansvar for seg selv. Veldig typisk kvinnelig å tvinge seg på bena for å tilfredsstille krav fra familie og konvensjonene. Det burde bli en livsstil at man tar vare på seg selv, før alt sprekker og man havner nede.

Sender tanker om heling til Laila.
Husk at du er en person Laila.
Du er verdt noe, selv om du skulle droppe
fullstendig ut
og la julen seile sin egen sjø,
med stek
og handel
og baking.
Med unger, kjeft og mas.
Med fyll om kvelden.
Med akevitt og rot som må håndteres.
Av deg.
Fordi ingen andre gjør det.
Du er verdt noe,
fordi du er.
Du er din egen.
Du er fri til å gjøre det du vil,
slik at du får oppfyllt din drøm
om livet ditt,
slik som du vil ha det.

Mvh Br

Laila fikk ei fin jul, med matlyst og energi og uten angst. Men nå har hun ramla nedpå igjen, og er like kraftløs. Hva skal man gjøre for å få til en bedring som varer? Hvordan skal man klare å få henne til å virkelig ønske å hjelpe seg selv?
Er det noen som vil trø til enda en gang?

--