Sjaman.com – Forumarkiv

Liker ikke å måtte be om hjelp til meg selv, men nå føler jeg meg helt fastlåst. Jeg er nødt tilbake til huset jeg flyttet fra i morgen for å passe jentungen, hun kan ikke være alene hjemme. I og med at det ikke har ordnet seg med hus ennå, så må det dessverre gjøres på den måten for at det skal være minst mulig traumatisk for henne. I kveld ringte han som nå er min eks, og prøvde å få meg til å komme tilbake. Det jeg er så redd for er at han kan forsøke å hindre meg i å dra igjen etterpå. Jeg har gjort det helt klart at det ikke er noe håp om at jeg flytter tilbake, dette er bare for Marie sin del. Mitt håp er at det kan gå ann å skilles sånn noenlunde som venner, han vil prøve mer. Sa til han at når jeg ikke vil mer, er det en ting han bare blir nødt til å godta, det føles ikke rett for meg lenger.

Selv om jeg vet at jeg nå har gjort det eneste rette, sitter jeg her med en ekkel klump i halsen. Så det jeg vil be dere snille sjeler her inne om er at dere sender meg litt styrke slik at jeg kommer meg ut igjen i morgen kveld. Gjerne healing til situasjonen dersom dere føler at det er riktig å gjøre. Skulle gjerne ha sendt selv, men slik det er nå får jeg ikke til å gjøre noe. Samlivsbrudd er vondt, uansett om forholdet var helt på trynet, men jeg sier til meg selv at dette er den første dagen i resten av mitt liv.

Varme tanker fra Laila

Jeg ber for deg og alle involverte at dere skal klare dette til det beste for alle parter. At det som må slippes taket i skal få slippe så smertefritt som mulig. At det godes makt skal finne vei!!!!

UlveMor

Solen kommer opp gjenn,la den vise deg den rette veien som er for det beste for alle. Ønskene send til solen,håper den svarer,håper du hører. 

Følger med og føler med og sender deg og dine de gode tanker...

Tenker på deg og dine , og sender styrkende tanker 

Det høres ut som du har bestemt deg.  Dette klarer du fint. Du er sterk. Kvinner har vært sterke før deg. Det er en lang tradisjon av styrke som du går inn i nå. Den er din. De som står bak deg, vil støtte deg.

Å forlate noen som man har delt hus, seng og en del av sitt liv med, er alltid vanskelig. Følelsesmessige bindinger oppstår, både positive og negative. Dessuten vil nok som oftest det å stå alene etter et samliv kjennes utrygt. Å gi slipp på et fellesskap, selv om det påvirker oss negativt å være i det, er vanskelig. Vi er tross alt sosiale vesener.

Legger inn en link til et rituale der man kutter slike følelsesmessige bånd. Det kan være med på å gjøre frigjøringen av dere begge enklere:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=2538.0

Du som bruker tromme kan gjerne gjøre denne som en trommereise 

Fortsett å stå på, du er modig og sterk. Og husk at ingen kan hindre deg når du beholder fokuset på det du vet er rett for deg og jenta di 

Fins det noen du kan ta med deg? For eksempel søsken eller venner? Da er det lettere å komme seg ut igjen også. Men jeg tror også at den tyngste kneika var da du flyttet ut. Denne gangen blir bare en repetisjon, og kanskje lettere enn sist.

Jeg ønsker det lykke til!

Mvh Stridshjelp

Ingen lett prosess du skal gjennom..
Din situasjon har  mye  tilfelles med min situsjon..som jeg hadde når  jeg flyttet for meg selv..
Jeg vil gi deg et godt råd..Du må  finne  frem alle din styrke og  kraft  du har i  kroppen.
Du kan fort komme i en situasjon  der du bøyer av for  press og manipulering.
Min opp levelse:
Og  disse snikende tankene som kommer om har jeg gjort  rett elle  galt.. og når du i tillegg  har levd med et mennekse så  du kanskje har syntes mer synd i eller det du har følelser igjen for .. Da er det  fryktelig lett og  ta skyldfølelsen inn over seg og  synes synd på den du har  valgt og  flytte fra.
Når slike situasjoner oppstår, måtte  jeg fokusere på helheten i det forholdet som har vært..

Ønsker deg lykke  til...
med all den styrke du trenger...

  Du e sterk å stor å ei go mor!   
De her fikse du!
Trur å de kan være smart å ta me en venn eller søsken.
Lykke te!

Hei, til du - midt opp i en vanskelig situasjon.

Jeg sender deg gode tanker og tenner lys for deg, og dere som en hendelse.
Tro på det positive og det beste for dere alle.
Det finnes alltid et lys i enden av tunnelen.

I den situasjonen du er i ferd med å gjennomgå nå, sees på forskjellige måter. Her mener jeg ved en subjektiv og en objektiv måte.

Igjennom den objektive måten, sett fra utenforstående er dette en prosess som dere alle involverte går igjennom, i en og samme hendelse. Utenforstående er nettverk du er tilknyttet gjennom familie, venner og andre bekjentskaper og kanskje tilknyttet for en periode, for eksempel videre til juridisk bistand eller lignende.

Når det gjelder den subjektive, betyr det - sett hendelsen igjennom egne øyne. Her kommer tidligere erfaringer inn i bilde. For alle mennesker, også i den situasjon du er i akkurat nå. Det kan vise seg på flere områder gjennom faktorer som fysiske, psykiske, emosjonelle (følelser)og mentale tanker og prosesser som du erfarer gjennom din egen kropp.

Det finnes flere måter å komme i kontakt med seg selv:
• gjennom bevegelse
• bruk av pust
• tilføring av energier
• samtale med andre
• Eller, de andre måtene som beskrives her inne.

Alt henger sammen på en eller annen måte. Kropp og sjel i ett. En hendelse/ situasjon kan vise seg lik for mange, med forskjellig innhold.

Jeg skriver dette fordi jeg har sett og lært mye gjennom bred livserfaring, sett det fra en vitenskaplig side- som for øvrig ikke alltid ser et menneske ut ifra en helhet, og er nå i fase der jeg lærer å se mennesket knyttet opp mot alle retninger, også innenfor dette område innenfor sjamansonen.

Lys og kjærlighet, tro på deg selv.
Mange hilsener og klem, fra fargerik 

Er inne der nå, og skal være der til i halvtolvtida. Men denne gangen har jeg med meg ei venninne. Har ikke tenkt å la hans selvmedlidenhet gi meg så dårlig samvittighet at jeg blir igjen her på tross av at det ikke er mer å hente. Da jeg snakket med han i går, så gav jeg grei beskjed om at nå hadde jeg bestemt meg, og at det beste for alle parter var om vi klarte å holde hodet kaldt og samarbeide for ungen vår sitt beste. Han sa at han ikke ville avslutte noe forhold, mens jeg holdt på mitt at så lenge jeg ikke ville fortsette så var han faktisk nødt til å godta det.

Liker ikke å måtte sitte her og passe unge, men i den situasjonen jeg er i, så er det faktisk eneste løsningen. Han har ikke grepet til vold, og håper for guds skyld at han ikke gjør det heller. Har time hos trygdekontoret i morgen, så nå er det faktisk ingen vei tilbake. Ingen ring på fingeren min som hemmer meg lenger. Etter hvert så kommer nok han også til å se at dette var til det beste for alle parter, men nå er han såret og lei seg, forstår ikke hvorfor.

Får mulighet til å låne data og internett innimellom, så jeg kommer til å kikke innom og se om det er noe nytt her inne. Så får vi håpe at vi får det huset vi har i kikkerten, med egen strand og greier...

Varme tanker til dere alle sammen

Du skriver: Han forstår ikke hvorfor.
Kanskje er det her "jobben din" ligger Alias? Å gi ham Den Siste Samtalen, hvor du åpent og ærlig forklarer HVORFOR? Jeg har inntrykk av at mange samlivsbrudd ender på denne måten: Den ene part har vært misfornøyd over lang tid, og hatt tid til å bearbeide følelsene før bruddet skjer. For den andre part, kan det komme "som julekvelden på kjerringa", og de forstår ingen ting. Det skaper ubalanse i frigjørings-prosessen.

Vet ikke om dette gjelder deg, men uansett sender jeg deg gode tanker i en vanskelig situasjon.

Jeg HAR forklart hvorfor, at det har vært alt for mye krangling og vold. At jeg er lei av å gå med blåmerker, å måtte skjule meg i langermede gensre for at ingen skal se. Men i hans hode har ikke det skjedd, selv om jeg har vitner som sier noe annet. Her og nå kan jeg egentlig ikke skjønne at jeg ikke har innsett dette for lenge siden, men det er bedre sent enn aldri. Å gå nå når det har roet seg ned littegrann er gjort med full hensikt, fordi det er det beste for ungen å slippe å se foreldrene, eller rettere sagt en av dem, sloss med bare never.

Mitt håp opp i alt dette her er at de to skal klare å ha et noenlunde bra forhold, det som er mellom han og meg er over, men i og med at vi har et barn sammen, så må vi kunne greie å få til et samarbeid. Å krige gagner ingen, jeg har en mistanke om at noe av det som forvirrer ham mest i denne saken er at jeg faktisk også klarer å se hans side, og hevder hans rett også når jeg snakker med ham, ikke bare min. Jeg er en person som ikke klarer å hate noen, det ligger ikke for meg. Unner han også alt godt, bare ikke sammen med meg

Håper dette oppklarer litt misforståelser

Varme tanker fra Laila

Hei Alias!
Jeg føler med deg og kjenner godt situasjonen du er i.
Tok deg med i en trommereise i helga og fikk opp bilder som
sa meg litt om hva du sliter med.
Ikke noe jeg skal ta med her, synes det blir litt vel personlig.
Men hvis du ønsker det, kan jeg sende deg en pm.

Varme tanker og et ønske om at alt blir til
det beste for dere alle tre!