Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Mami og papi har skilt seg etter 25 år sammen. Nå er papin trist og han røyker 60 om dagen, stresser og ser ut som en liten gutt. Jeg blir også såret i nærheten av han, dvs at jeg har taklet dette bruddet ganske bra men hver gang jeg er i nærheten av han så blir ting kjempetungt og drittrist og det kjennes som om jeg blir såra av å være i nærheten av han. jeg har hatt tilfelder av panikk og dødsangst før i tiden men dette har kommet tilbake ved 2-3 anledninger nå i det siste. I går så krangla jeg med papin fordi jeg var så redd for å dø og han forsto det ikke, det var som å skrike til en pappfigur, som om vi spilte i to forskjellige filmer. etter dette så kasta han meg ut og låste døra. En healing hadde kanskje vært  på sin plass, noen å prate med angående en slik hendelse er i hvertfall på sin plass og kanskje healing nok. vennligst ikke sett igang noen omfattende healingprosesser som hindrer meg i å kjøre bil eller no. ;)
GjenopprettetMedlem
Silva <-----Ingen ekspert.....

Men føler her at du på en måte tar opp/fanger opp din fars tunge energier. Du sier du egentlig takler bruddet bra, men at du føler som du føler, denne angsten og panikken, når du er i nærheten av din far.

Kjenner igjen dette selv, hadde en i fam. som også var tungt deprimert, å dette tok jeg innover meg. Måten jeg kunne få bukt med dette på, var å passe på at jeg selv var full av energi, god energi før jeg dro på besøk. Da var det lettere å håndtere det.

Mulig du må justere noen chakraer...?....Dette får noen andre svare på, som har mer peil.

Lykke til.  ;D
GjenopprettetMedlem
wolf - heller ingen ekspert

Slike situasjoner er alltid vanskelige, når to personer snakker forbi hverandre
og tydeligvis ikke snakker samme språk.

Papin din sliter med sorg over bruddet og klarer ant ikke å ta inn din sorg (tror den er der)
som kommer som utslag av dødsangst/panikk.
Vi mennesker er utrolig dyktige til å skjule våre egentlige følelser i slike stunder,
og min umiddelbare reaksjon er at din sorg kommer til uttrykk i dødsangst/panikk og at
dette blir for mye for Papin å takle.
Dette er nå bare min umiddelbare tanke, og hvis det skulle være noe i det,
kanskje en prat i ro og mak med Papin og deg om sorgen over bruddet er på sin plass.

Som sagt Koko, ingen ekspert på området
Skal hvertfall tenke på deg og ønsker deg lykke til :wub:
Nutch/CVS [Bot]
Etter min erfaring kommer panikk frem når noe begynner å røre på seg vi har "heldigvis" glemt eller vi har gjemt bort fordi det var for tung. Når det tunge titter frem igjen oppstår panikk.

Jeg synes det er mye du kunne ha glemt eller gjemt. Kanskje du har glemt at du er ansvarlig overfor deg selv (ikke din far)? Kanskje du har glemt at det er fremdeles faren din som sørger (til tross for at han ser ut som en guttunge)? Kanskje du har glemt at du må først stelle for deg selv for at du kan stelle for andre? Kanksje du . . . .

Spør i vei til du møter redselen. Så kan du lete etter veien videre.

Lykke til
Gåååja
(heller ikke ekspert)
GjenopprettetMedlem
"Kokopelli":

men hver gang jeg er i nærheten av han så blir ting kjempetungt og drittrist og det kjennes som om jeg blir såra av å være i nærheten av han. jeg har hatt tilfelder av panikk og dødsangst før i tiden men dette har kommet tilbake ved 2-3 anledninger nå i det siste.


Oj hvor man kjenner seg igjen. Sånn er det når man er sensitiv og overtar andres energikamper uten å verken ville det eller å være klar over det. Dette burde være obligatorisk kunnskap blant alle mennesker - hvordan vite å beskytte seg slik at man kan bidra med positive ting istedet for å bli oppspist.
Silva gir deg godt råd, og jeg støtter ho fullt ut. Beskytt deg og sørg for at du har brannmuren inntakt når du omgås dine foreldre i tida framover.

hilsen kariw
heller ingen ekspert, men har dyrekjøpte erfaringer....
Anonymous
Mange mange takk for støtte og jeg trur dere har litt rett alle sammen. Jeg har tenkt litt på dette og finni ut at jeg ikke skal være hos Padre og Madre så mye nå, Jeg er også trist pga dette og det har brutt opp i en veldig vant struktur, en struktur jeg føler for å lære å elske. Det er fremdeles tungt, spesielt når man i tillegg er i en økonomisk 0,- situasjon og det minker på fryste bønner og ris + at bensinlampa lyser,haha. til tross for dette så har jeg skikkelig tro på at det kommer noe vettug ut av det her.
GjenopprettetMedlem
Du er god å skrive å fortelle,få ting ut i lufta,og la universet helbrede deg.
Det er godt å ha slike som deg på laget.
:respect:
Jeg sender kraft til klarsynet ditt.
Anonymous
Takk,Du er god å ha du au Teleterkji :)
Anonymous
jeg og setter pris på deg her inne,

ønsker deg den innsikt, sinnsro og oversikt du trenger

og for all del: kutt navlestrengen!
Anonymous
Takk Masha og i likeså.
klipp klipp...der! !