Uansett: Jeg trenger sårt energi for å gå gjennom denne kampen jeg vet kommer. Hadde jeg visst utfallet av min kamp for min, og kanskje de jeg har rundt meg, de jeg hadde rundt meg, og de som kommer rundt meg, så hadde jeg også visst hvor jeg skulle hentet denne manglende energien fra.
Akkurat nå klarer jeg bare å hente den daglige dosen med energi gjennom å sove en drømmeløs søvn. Hvorfor? Vel, det kommer vel av at jeg vet hvor tøff den kampen jeg skal i, kommer til å bli. Jeg har vært der før. Jeg har akkurat nok energi til å ta vare på meg selv, og hun som står meg nærmest. Ikke mer, men heller ei mindre.
Nordlysets energi når meg ikke mer, og månen ser jeg ikke for bare skog. Ei heller hører jeg naturens lyder, for det er så masse støy i de urbane strøkene. Merkelig... før var jeg i stand til å høre naturen hvor jeg enn var. Jeg kunne kjenne lukten av den, jeg kunne se, og glede meg over dens stadige forvandlinger.
Jeg har ikke det med å tappe omgivelsene mine for energi, spesielt dersom det er negativ energi. Men, har du litt energi å avse til en svekket kriger, så blir jeg svært takknemelig for dette, for jeg har ikke tid til å hente meg inn. Ting skjer så himla fort....
