Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Sitter her på sykehusets bibliotek for å legge ut dette innlegget. Har tidligere fortalt om pappan min som har fått ALS. Nå har situasjonen endret seg dramatisk her, han har gått inn i siste fase. Det vil i grunnen si at han i beste fall har dager, i verste fall timer igjen å leve. Han får uhorvelige mengder astmamedisiner for å avhjelpe pusten, gjøre den siste tiden litt lettere for han. Men det er en del uheldige omstendigheter... Mannen har vært storrøyker i over 40 år, og har som følge av det fått kols. I tillegg har han en lungebetennelse som ikke vil slippe taket, samt at ALS-en har angrepet musklene rundt lungene. Dette gjør at det å puste har blitt en stor anstrengelse, og han klarer ikke helt å kvitte seg med avfallsstoffene når han puster ut. Mitt håp er at han skal kunne få såpass lang tid at han rekker å få snakket både med søstra mi som kommer i dag, og svigersønnen som kommer på søndag. Det var ikke mulig å få billetter før...
Selv overnatter jeg på sykehuset, fordi jeg ikke under noen omstendighet vil at han skal ligge der og føle seg alene.
Et hjertesukk fra meg dette, det er vondt, veldig vondt. Pappa er ikke mer enn 60 år, ingen alder. Aksepterer at tiden hans har kommet, men håpet mitt er at når det skjer skal det være så smertefritt som mulig. Og at han ikke har smerter underveis. Han har lidd lenge nok nå, kroppen er sliten. Han er bare skinn og bein, alt annet er borte.
Så hvis noen her inne kunne være så snill å sende oss litt styrke, ville jeg vært veldig takknemmelig. Dere kan gjerne sende han healing også, alt som kan gjøre den siste tiden hans litt lettere er av det gode.
Varme tanker fra Laila

GjenopprettetMedlem
Kjære deg
Jeg sender dere lys og healing i min ettermiddagsmeditasjon.
Kjærlig hilsen fra RITA

GjenopprettetMedlem
Jeg skulle gjerne prøvd å sende litt healing, men jeg er i litt *bad moods* om dagen.
Men varme tanker, lys og kjærlighet kan jeg sende din pappa!
Og til deg, som må være sterk midt oppi dette!
Stor klem!

Anonymous
Kjære Laila
Sender styrke, lys og kjærlighet til deg og din pappa og ber for det beste for dere i denne stund.
Stor bjørneklem
Anonymous
Kjære dere,
Formidler det jeg evner av lyskraft, nå.
Varme tanker,
gro
GjenopprettetMedlem
Jeg sender den styrke jeg kan, mitt bidrag til at han skal holde ut den siste tiden og rekke å ta farvel med de som trenger det.
Og til Silva, som er i litt "bad moods" om dagen sender jeg også lys, kjærlighet og styrke.
GjenopprettetMedlem
Er med dere

GjenopprettetMedlem
Sender lys og kjærlighet til dere begge

GjenopprettetMedlem
"gidgeroo":
Jeg sender den styrke jeg kan, mitt bidrag til at han skal holde ut den siste tiden og rekke å ta farvel med de som trenger det.
Og til Silva, som er i litt "bad moods" om dagen sender jeg også lys, kjærlighet og styrke.

Tusen tusen takk!

GjenopprettetMedlem
Sender kraft og healing til dere begge.

Bing [Bot]
Tenker på dere og ønsker for dere kraft og lys til å være i disse dagene på en god måte.

GjenopprettetMedlem
Tenkte jeg skulle ta meg såpass "fri" at jeg fikk lagt inn en statusrapport. (Søsteren min og samboeren hennes er hos han, så han er ikke alene, og de jaget meg ut slik at jeg skulle få litt avkobling...)
Jo da, han holder ut fortsatt, men har blitt merkbart svakere. Han var så uheldig å sette noe drikke i vrangstrupen i dag, og måtte ha slange for å få det opp. Det har tært skikkelig på kreftene. Men ellers så har han tenkt å holde ut så lenge som overhodet mulig i følge han selv. Han snakker litt, men med veldig svak stemme. Kroppen er utslitt nå, og det er nok dessverre ikke lenge igjen slik jeg ser det. Men vi får i alle fall vært der, det er det som er det viktige. At han har sine rundt seg. Det er ikke så viktig om det ikke blir sagt så mye. Han vet at vi er glad i han uansett, og vi vet at han er glad i oss. Han er ikke noe redd for å dø, og han har akseptert situasjonen. Da er det godt for meg å vite at han faktisk ikke blir "borte"...
Kan ikke skrive så mye mer nå, har ikke samvittighet til å sitte her på nettet selv om jeg ble regelrett jaget nå slik at jeg ikke skulle slite meg selv ut. Gir han masse healing, og selv sier han at han blir så rolig og avslappet av det. Han som aldri har trodd på slikt. Han kjenner at det er noe som skjer, og at dette noe er bra for han.
Retter en stor takk til alle dere her inne som er med og sender, som tenker på oss. Dette er trolig det tøffeste jeg har vært med på noen gang, det å se noen som en er glad i bare svinne bort. Han fikk diagnosen i mars, og nå ligger han på denne måten. Jeg gråter en del, jeg som aldri har vært den som har felt en tåre for noe. Men utad, i telefonen osv. er fortsatt den tøffe masken på plass. Jeg har alltid vært den tøffe, den sterke, den som klarer alt. Men det er ingen som vet hvor mye det koster å opprettholde den masken. Ingen som ikke har vært i en sånn situasjon selv.
Tenker på dere jeg også, skal forsøke å få holdt dere orientert, men har bare tilgang til nettet via biblioteket på sykehuset. Har ikke hatt samvittighet til å forlate han i det hele tatt, hatt dårlig samvittighet for at jeg trenger søvn, og matlysten er så som så. Bøtter innpå med kaffe, drikker sikkert to liter om dagen bare for å holde meg på beina. Samtidig så vet jeg at det ikke gagner han om jeg sliter meg ut heller. Vanskelig sak det der.
Tenker på dere med kjærlighet og varme
Laila
GjenopprettetMedlem
Tankane går til deg,Laila og familien,i denne vanskelege tiden.
Tenk at det skulle gå så fort...
Sender ro,fred og varme til deg og din far i denne fasen.

Bing [Bot]
Forsøk å ta vare på deg selv også! Jeg har vært i samme situasjon med min mor og vet at dette er krevende. Ønsker for deg at du har krefter til å stå i det, men og at du skal finne noen små stunder der du kan hvile eller puste litt. Lys og kjærlighet til deg og dine.

GjenopprettetMedlem
Han holder jo ut ennå da, men blir svakere for hver dag som går. Uansett er det sikkert en trygghet for ham å vite at han har alle sine nærmeste rundt seg. Og jeg vet jo at de som dør ikke blir "borte", det er fullt mulig å ha kontakt med de etterpå.

Ikke noe særlig mer pes det enn å ha kontakt med de "levende"... Men skjønner at ikke alle tror på sånt. Jeg må bare forholde meg til det jeg har sett og det jeg har fått beviser for, så jeg er egentlig ikke så redd. Har vært med på å bringe såpass mange sjeler over dit de skal være, så jeg vet hvor mye kjærlighet det er involvert i en slik ting. Det finnes ikke noe annet helvete enn det vi mennesker selv skaper mens vi lever... Helvete er her og nå det, vi forberedes til noe som er bedre...
Masse klemmer fra Laila

GjenopprettetMedlem
Da var det hele over, pappa sovnet stille inn i dag morges et sted mellom halv seks og kvart på seks. Selv fikk jeg ikke lov til å være våken, ble skysset inn på et rom og gitt sovemedisiner fordi jeg ikke hadde sovet på nesten tre døgn. Ble vekket kl 6 da alt var over, men fikk gå inn og ta et skikkelig farvel. Skjønt farvel og farvel, jeg føler sterkt at han står ved min høyre side og vil fortelle meg noe nå. Kan hende han trenger litt hjelp til å komme seg over på den andre siden, men det må jeg gjøre når jeg er litt for meg selv, ikke med fullt av sykepleiere hengende over meg.
I alle fall var det godt at han fikk lov til å slippe nå. Det har vært så vondt å se en mann som tidligere var så full av liv og vitalitet svinne hen til en skygge av seg selv. Så i går nappet han ut oksygenslangen, ville ikke mer. Og ble irritert over at det ikke gikk så fort som han ønsket. Han klarte ikke helt å gi slipp...
Hvil i fred kjære pappa, tomrommet etter deg blir stort
Klem fra minstejenta

GjenopprettetMedlem
Klem
til minstejenta fra meg.

Bing [Bot]
Varm klem til deg. Ta godt vare på ditt gode hjerte.

Anonymous
kjærlighet å lys sendes din far å alle i familien klem gunn

GjenopprettetMedlem
Stooor varm klem til deg!

GjenopprettetMedlem
Takker så mye for all hjelp og støtte jeg har fått her inne, det varmer å treffe så mange hjertegode mennesker på ett sted

Vi har nå dratt hjem fra sykehuset, har endelig fått søstra mi på overnattingsbesøk etter alle disse årene. Vi har ikke vært så mye på talefot før, men nå har vi bare hverandre og må stå samlet.
Glad og lettet for at pappa slipper lide mer, så det er med blandede følelser jeg sitter her. Men jeg vet at kjærligheten ikke forgår, føler nærværet av begge mine foreldre her nå

De kommer alltid til å være der og passe på oss, det er jeg overbevist om
Kjempeklem fra Laila
