Sjaman.com – Forumarkiv

Et nytt forsøk på å bli fri fra fortidens klør

Denne gangen gjelder det forholdet mellom min mor og meg. Det er det veldig vanskelig for meg å skrive om,fordi at min mor lever ennå.
Etter å ha skrevet meg fra bølgedal til bølgetopp og ned igjen, på sonen i går, trodde jeg at jeg skulle få en fridag i dag.   

Men noe av det siste jeg leste her inne var Brukernavns tekst "Om å bryte kontakten" og Dj Davids"Tenk et barn som..."

Etter å ha sovet en fire timers tid, står jeg opp og går ut på terrassen og ser på de flaksende skjærene (som alltid minner meg om sonefolket), og jeg tenker på hva jeg skrev her inne i går. Det ender med at jeg føler meg veldig dum, at jeg går rett fra å skrive om vonde følelser til å begynne tulle og tøyse. Men samtidig skjønner jeg jo at det er medisin og helbredelseskraft å gjøre begge deler.

PM-funksjonen er jo nede ennå, jeg hadde så smått begynt å sende noen sonefolk PMer om dette med forholdet til min mor og hadde slått meg til ro med at det var nok. Men en kraft i meg tvinger meg til å se at jeg fremdeles har verkende sår inni meg.
Jeg hadde også en lang og god telefonsamtale  med min søster i går kveld. Men en ting hun sa, satte fart i prossessen med å bearbeide følelser i forhold til min mor.

I mange år brøt jeg all kontakt med min mors og fars (etter hans død) familie.Men for 6/7 år siden møtte jeg en islandsk sjaman på Alternativmessen i Oslo. Det skjedde noe i det møte som gjorde at jeg kunne begynne prossessen med å tilgi min mor.Etter dette har jeg reist opp til min mor flere ganger og bodd hos henne i flere dager. Hun har også besøkt meg og min familie flere ganger. Stort sett har jeg syns dette var godt og at det gikk forholdsvis greit. Men da hun fikk hjerneslag i november, reiste jeg opp til henne. Da jeg besøkte henne på sykehuset  fikk jeg den vonde følelsen av at hun fotalte fæle ting om meg igjen, men jeg la det vekk.

Første natten etter at hun kom hjem tok angsten tak i meg for fullt, og jeg ropte ut en bønn i mitt indre om at nå måtte Ailo hjelpe meg med å stå i dette. Da begynte trommen å spille for meg. Først trodde jeg at det var noen som festet og spilte musikk der ute et sted, men etter hvert forsto jeg at jeg hørte trommingen i mitt indre.

Da min søster kom på besøk til min mor hjemme hos henne, spurte jeg om hun synes jeg var mistenksom som trodde at min mor fortalte andre om ting i min fortid.Da sa hun; du skulle bare visst hvor mye stygt hun har fortalt om deg til alle og enhver opp gjennom årene. Min søster ga meg også healing flere ganger slik at jeg greide å stå han av.

Mens jeg var der oppe leste jeg i en av Villoldos bøker. Der fikk jeg inspirasjon til å si til min mor, like før jeg reiste, at nå tilgir jeg deg for alt det vonde du har gjort mot meg,  det legger jeg bak meg. Jeg fikk også henne til å si det samme til meg. Der og da trodde jeg at alle sår mellom oss var helbredet.

Men da jeg snakket med min søster i telefonen i går kveld, spurte jeg henne om sa noe til henne om meg og det gjør hun. Hun sier at hun er så bekymret for meg og at hun er redd for at jeg er i psykisk ubalanse og at hun synes jeg har så volsom og merkelig latter for tiden. Det eneste jeg prøver på, når jeg snakker med min mor og hun forteller om hvor fælt hun hadde det sammen med min far eller hvor slem hennes eldste søster er med henne og hennes søsken, er å til slutt muntre henne opp og få henne til å le litt.

Dette fikk det verkende sår fra fortiden til å åpne seg igjen. Mistillitten til min mor er fremdeles så stor at jeg tar det inn over meg.

En av grunnene til at min mor er så bekymret for meg stammer kanskje fra noe jeg gjorde for mange tiår siden. Men min søster sier at ved å fortelle andre om sine barns begredeligheter, fisker hun etter medlidenhet for seg selv.


Dette jeg forteller nå, vil jeg om noen dager gå inn og redigere bort! En ting er at min egen skam over dette er så stor, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Men jeg skal begynne på Saivoutdanningen til høsten, og jeg vet at dette en gang vil komme opp der og jeg SKAL greie det og!!! Derfor kaster jeg en dyp hemmelighet ut til dere nå. En annen grunn til at det må redigeres bort er at mine barn vet at jeg skriver her inne under navnet shri og jeg ønsker ikke at dette skal bli en belastning for dem.
Det er bare min mann og søster jeg har kunnet snakke om dette. Nå skjønner jeg at for å kunne bli helbredet for disse verkende sår var det ikke nok å gå flere år i psykoterapi, ikke nok å snakke med min mann og søster, det må på en måte ut i det offentlige rom, noe det forresten alltid har vært. Hele bygda der jeg vokste opp vet det jo, men der er jeg aldri mer.

Da jeg var 15 og 21 år forsøkte jeg å begå selvmord. Jeg tror nå, så mange år etterpå,
at jeg rettet alt mitt sinne over vold fra far og omsorgssvikt fra de andre rundt meg i min tidligste barndom, mot meg selv. Jeg var nær ved å lykkes med å ta livet av meg begge ganger, men før jeg gikk helt i koma oppsøkte jeg andre og fortalte at jeg hadde tatt piller, så noe i meg ville vel leve? Da jeg våknet opp på sykehuset, var det ingen av helsepersonalet som snakket med meg om hva jeg hadde gjort. Min mor og far og resten av familien sa heller ingen ting, heller ikke mine lærere. De synes nok at det var fryktelig det jeg hadde gjort, de synes kanskje jeg brakte  sorg og skam til min familie? Livet gikk videre tilsynelatende som om at ingenting hadde skjedd.

Jeg ønsker ikke å bryte kontakten med min mor igjen, hun har lidd mye og har mange gode sider. Men følelsen av maktesløshet hver gang hun svikter meg ønsker jeg å kunne takle bedre. Jeg ønsker meg fri fra fortidens klør, jeg vil bare kunne være meg selv.

Mvh Shri

Om du vil snakke med meg via email(siden pm ikke fungerer) så send meg email på
dshaman@chello.no
Det er tydelig noe som du har store problemer med å løse deg fri fra som legger et slags lokk over ditt sinn - som hemmer deg helt klart. Å få mor din på avstand er faktisk ikke så dum ide - og si ifra at du evt ikke ønsker å ha kontakt på ubestemt tid - fordi det kan være sunt å bryte kontakt til en viss grad eller over tid om det er noe veldig tungt du vil ta tak i.Og som du skal bearbeide. Du skal ikke føle noe skyld for å skape avstand til din familie eller bryte kontakten for en periode. Du har ikke ansvar for hva som skjer i ditt mors liv - men for ditt eget liv.

Jobbe i Saivo-gruppa - i en trygg gruppe er jo veldig fint - der kan en virkelig leve ut tunge ting fra fortiden og få hjelp fra mange som er med å healer og støtter en.

Du modige, modige, modige kjære deg!!

Dette er så utrolig sterkt å lese, at tårene renner og hele meg skjelver,
på grunn av det du forteller om, men mest av alt det at du gjør det!!

Jeg har ikke ord, akkurat nå, andre enn de som forhåpentligvis kan formidle en dypfølt respekt og støtte i det du gjør.

Nå forsvinner visst de og...

Ordløs

Takk til deg du lysende sjel som utviser et mot og en styrke en skal lete lenge etter,


Gro

frå det offentlege rom til modige Shri.
Det er sikkert på høg tid å ta eit skikkeleg tak i fortidens klør og bryte dei opp.
Du gav frå deg to svært alvorlege nødrop som 15 og 21-åring,og i staden for å ta saken opp på ein healande måte for deg den gong- i familiesammenheng,vart det lagt lokk på det.Igjen.
Det har sikkert vore vanskeleg for både deg og di mor i alle åra.
Du blir  ein som blottlegg og så til dei grader bekrefter eit problem som allerede har hatt eit stort,tungt lokk over seg,ved å velge så brutale nødrop.Ikkje alle takler det.
Eg ber om at du får hjelp med dette ein gong for alle.

Final Tribe:

Eg ber om at du får hjelp med dette ein gong for alle.

Hjelp til selvhjelp. Hvor man kan få hjelp til å finne teknikker og metoder på egenhånd som kan veilede en videre til å løsrive seg fra slike ting - kropp-sinn-ånd forbindelsene må jobbes samlet.

Jeg har lest og jeg föler med deg shri!
Du har mot og du vil hele deg selv - du kommer at klare det!

Skam... hver kommer den ifra? Er det som Final Tribe skrev?
Du blir ein som blottlegg og så til dei grader bekrefter eit problem som allerede har hatt eit stort,tungt lokk over seg,

ER det en skuld i at blottlegge familien? ER den en skammelig handling? Nei egentligt ikke, men familiens codex kan ha den oppfatningen... Og der er ikke skammelig at fortelle. Din mor forteller SIN versjon og hun forteller den om og om igjen, for at alle ska vite at HUN har det vanskeligt... det legger en skygge over det faktum at DU hatt det vanskeligt og hun har ikke klaret av å hjelpe deg. Eller?

Mitt råd… om det kan gjöre noen nytte, er att du forsöker at slippe det som har vaert og försöker at kun vaere i nuet. Kan du slippe det som vaert tidligere og kun vaere her og nu? JUST NU skal jeg... IDAG skal jeg...
Ikke se se forover eller bakover. Klarer du det?

Klem til deg! 

Kjære Shri.

Det er ikke din skam at du forsøkte å gjøre det slutt. Dette vet din mor dypt inne i seg. Men vi mennesker er skapt sånn at vi altfor ofte legger skylda på andre når vi ikke makter å bære den selv. At din mor sier stygge ting om deg på bygda, er hennes selvbedrag, hennes flukt fra sitt ansvar som mor og som omsorgsperson. Og fra det faktum at hun "sviktet" som mor da du vokste opp.

I seg bærer hun sår, sår som gjør henne til den hun er og som hun ikke har vært bevisst på selv eller som hun ikke har klart å heale. Slik har på en måte hennes sår blitt dine sår. Kanskje har disse sårene sitt opphav enda lenger tilbake i tid, hos din bestemor, en oldemor eller tippoldemor. For slik blir mønstre skapt. Kanskje kan du og din søster bryte dem og heale familien.

Tilsist vil jeg gjerne si dette: skyld og skam eksisterer ikke i universet. Der finnes kun erfaringer. Det er vi selv som skaper disse dårlige/negative følelsene inne i oss, ofte godt opplært av våre omgivelser. Når disse tunge tankene og følelsene ligger skjult inne i oss, er frykt med på å bygge dem opp og gjøre dem sterke. De blir hermetisert og tatt godt vare på, matet av alle relaterte negative opplevelser gjennom livet som er med på å bekrefte deres berettigelse.

Når vi tar mot til oss og slipper dem ut i lyset....løser de seg opp, og det kan skapes rom for healing.
Men til dette kreves mot og vilje. Det har du i massevis Shri. Du imponerer meg!


Du har epostadressen min hvis du trenger å snakke.


(Jeg sletter dette innlegget på din ordre.)

Du skjønne vesen, du modige sjel!
Jeg fikk lyst til å holde om deg, gi deg en kjempeklem! 

Tilsist vil jeg gjerne si dette: skyld og skam eksisterer ikke i universet. Der finnes kun erfaringer. Det er vi selv som skaper disse dårlige/negative følelsene inne i oss, ofte godt opplært av våre omgivelser. Når disse tunge tankene og følelsene ligger skjult inne i oss, er frykt med på å bygge dem opp og gjøre dem sterke. De blir hermetisert og tatt godt vare på, matet av alle relaterte negative opplevelser gjennom livet som er med på å bekrefte deres berettigelse.

Vil si meg enig i hvert ord Inger Lise skriver ...

Og så flott at du begynner på Saivo! Det vil nok bli et viktig vendepunkt, hvor du får hjelp og metoder til å bearbeide dine
vonde traumer.
Lykke til, du modige, sterke, skjønne Shri!   

 

hei,
jeg prøver å lese deres svar, men jeg er litt for mye inne i følelsene ennå. Men det kan jeg si nå, jeg er så glad for alle svar jeg får!

Har vært en liten tur i skogen, den første, tror jeg, siden april.

Mens jeg er inne her og før jeg hadde rukket å lese deres svar, ringer min eldste sønn. Han ville bare si at han har det bra. Han har nettopp flyttet sammen med tre kammerater. Da greier jeg å fortelle ham om mine selvmordsforsøk, og jeg sier også til ham at det er mitt liv jeg ordner opp i, og når greier det, vil han og hans bror også bli fri. Den yngste er 17 år, han vil jeg vente med å fortelle dette. Min eldste sønn, gode, snille gutten min, syns ikke dette gjorde noe, men jeg ba han ringe meg viss han lurer på noe.

Etter det første selvmordsforsøket fikk jeg høre om en formor som hadde gått på vannet og druknet seg.

Jeg ringte min søster underveis og etter jeg har lagt inn dette, hun er en tur hos min mor nå og hjelper henne. Hun sier også at jeg ikke skal besøke henne i sommer.
Hun er nå helt frisk etter hjerneslaget.
hilsen shri

Jeg er litt ordløs, det her traff meg her jeg er nå. Midt oppi å bryte mønstrene jeg har vokst opp med (alkoholproblemer i nærmeste familie).

Vet ikke hvor mye jeg skal si, annet enn takk for at du skrev dette innlegget. I det og i svarene, lå også en hjelp til meg.

Jeg føler sterkt med deg, Shri! Som alle her har sagt, du er veldig veldig  modig. Og jeg er sikker på at det hjelper ikke bare deg selv, men alle oss som det berører, fordi vi har lignende historier. Du inspirere meg til å være skånselsløst ærlig, med min egen erfaring.
Det er så ekstremt viktig at disse tingene kommer frem i lyset, slik at det kan ses, forstås, frigjøres og heales.
Jeg ærer deg for ditt mot, din åpenhet og tapperhet. Det er så viktig å bryte disse familie-mønstrene. Når det gjøres, heales både fortid og fremtid!
Stå på, Shri! Jeg støtter deg og ber om all mulig støtte til deg i den tøffe prosessen du er i nå.

Med kjærlighet fra Rita (lazy) 

Kjære Shri,

Det er så utrolig modig at du skriver alt dette . Jeg er enig med alt Inger Lise sier. Mye kloke ord og ta til seg.

Synes også det er lurt å ta en pause fra din mor, mens du bearbeider dine ting.

Det er viktig å se at din mor har sine grunner, men også viktig for deg å bearbeide hva som skjedde.Det ligger mye mer bak dette , i deg .
Ditt forhold til din mor, kan være dere har gjort opp med hverandre...men hun har sine ting fortsatt - og du har dine.
Hver på deres kant , er det mulig å heale dere selv. Jeg føler det er der problemet ligger , ikke så mye dere i mellom....men det er bare hva jeg får opp.
Du har en fantastisk god støtte i din skjønne søster , dere er der for hverandre 

Ord i kjærlighet og beste mening ,

mange gode tanker til deg 

Takk shri for dette innlegget som berører også meg dypt, takk for ditt mot og din oppriktighet.
Jeg driver også for tiden med å frigi meg fra fortidens klør, gå til bunns i gamle innlærte livsmønstre som har fanget og holdt meg igjen i så altfor mange år.

Det kan være bra å holde avstand til det som tapper og stenger for nye friske tanker og ideer en tid.
Slik at det gamle kan bearbeides uforstyrret og det nye får bedre vekstforhold.

Så spennende at du skal begynne på Saivo, du skal se det blir et kvantesprang i din utvikling.
Skulle ønske jeg også hadde anledning til det, men det er for langt unna for meg ennå.
Klem fra lilyane 

Se nu har ordene kommet,

Når jeg leser det du skriver, blir jeg gang på gang slått av den indre visdom som skinner igjennom dine handlinger, tanker og ord i forhold til det du jobber med. Det å ta en situasjon som har vært en mildt sagt forferdelig erfaring, snu den på hodet og faktisk gjøre tilnærmet det samme selv, men nå som en viljeshandling med formål vekst, styrt av deg, er meget elegant. Du tar grepet. Du styrer. Du snur. Du transformerer innestengt smerte og maktesløshet til handle- og livskraft. Nydelig.
Tankene mine går til "likt skal kureres med likt" - prinsippet fra homeopatien.

Kanskje er det måten å forholde seg til det du nevner avslutningsvis også? Snu situasjonen etter "likt skal kureres med likt"- prinsippet, når tiden føles riktig for deg?

-Shine on you Crazy Diamond of Courage and Inner Wisdom!


Gro

Har bare en ting å si nå.......DU er fasan meg en modig sjel.....og sterk! 

Slik er livet, det er hardt av og til. 
Særlig i forhold til familie. Det er der vi mennesker legger alle våre håp om å bli akseptert.

Vil nesten si at det å bli akseptert som det mennesket vi er, er vårt største håp.

    Skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre? har jeg tenkt en stund nå...
    etter at jeg har lest hvordan du har det akkurat nå.
    Jeg har kommet fram til at "nei, det skal jeg ikke!"

Min erfaring fra livet forteller meg at jeg kun kan si at jeg engang har
vært der du er nå. Og det gjorde meg sterk til slutt.
Plutselig en dag var jeg på bunnen, siden den gang har det bare gått oppover.
Av og til er jeg tilbake på bunnen, i små øyeblikk, der det er mørkest.
Den gode nyheten er at jeg fant ut at jeg ikke ville være der for evig og alltid.

Legg merke til en ting i den siste setningen: .... jeg fant ut...

det var når jeg kjente på dette, at jeg i dag fant ut at dine erfaringer er verdifulle!
Og at de erfaringer du gjør NÅ! til slutt vil gi deg den styrken du trenger for at
de beslutninger du tar blir rett for deg og ditt verdifulle liv.
Og for ditt håp, om å bli akseptert som den du er.

Nuntia, fant bunnen og plasserte håpet et annet sted. Lykkelig nå! 

Det du forteller gjør dypt inntrykk på meg og jeg kjenner i meg at det du gjør nå er det du må gjøre for å få rom til vekst og helbredelse for deg selv. Din mor har hatt sine valg i sitt liv og du er ikke ansvarlig for hennes valg, du skal ikke bære familiens sorg og smerte. Din familie er heldig som nå har fått en mønsterbryter, en kriger, som jeg ser for meg at du er. Ved å befri deg vil du også hjelpe til å befri din familie fra ulykkelige mønstre, og da skal du ikke ha dårlig samvittighet over å ta avstand fra din mor.
Lykke lys og kjærlighet.

Kjære alle sonefolk,

fra dypet av mitt hjerte,
takk for at dere gir meg  styrke, mot og uttholdenhet
på min vei fra mørket opp til lyset!

hilsen  shri/siri

Sol og kjærlige tanker til deg. Du er sterk og modig, ønsker deg en fin og givende sommer med masse lys! Og les gjerne diktet "Our deepest fear" , du finner det her på sonen nå.