Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Vi sitter i sirkel. To stykker skal gå rundt og gi healing til oss deltakere.

Jeg strever litt med å roe ned pusten. Prøver å fokusere på te lysene som er plassert på gulvet. De små lysene gynger svakt fra side til side.

Lukk øynene, sier den mannlige healeren.
Jeg lukker øynene og møter på mørke.
Hun som sitter på siden av meg, trekker pusten i rolige lange tak. Jeg forsøker å følge rytmen hennes, men faller fort ut. Pusten min når ikke ned i magen. Det er som om pusten spretter tilbake som en ball, i det den møter på en mur. 

Innimellom hører jeg rasling av klær. Noen kremter. En tar til å hoste. Så blir det stilt. Jeg kan høre den kvinnelige healeren bevege seg rundt. Skoene hennes smeller i gulvet, når hun går over gulvet.

Den mannlige healeren stod ikke så langt unna, i det jeg lukket øynene. Ham hører jeg ikke en lyd fra, enda han er nærmest. Jeg forsøker å finne ut hvor han er, bare ved å lytte.
Jeg vil være forberedt når han kommer bort og skal heale meg.

Minuttene går. Jeg klarer å lytte meg til hvor hun er. Hun legger hele sin tyngde når hun går over gulvet, nærmest som hun stepper der hun vandrer fra person til person. Lydene fra skrittene henne, lager til en melodi. En glad fengende melodi, som speiler hennes personlighet.

Den mannlige healeren gir ingen lyd fra seg. I et lite øyeblikk tenker jeg på ham som et snikende ullteppe.

Etter flere minutter til, hvor jeg har gitt opp å finne ut hvor han er, forandrer mørket seg. Forbløffet ser jeg et svakt glødende lys, som øker i intensitet.
En vakker solnedgang med en nydelig rød/oransje glød i seg, fyller hele synsfeltet mitt. Akkurat da kjenner jeg varsomme hender legger seg på skuldrene mine.

Jeg blir sittende og beundre solnedgangen, som lager til et vakkert maleri i havet.
Himmelen er klar med en dypblå farge.

Han legger hendene på hodet. Jeg hører en svak knitrende lyd i ørene.
Fire svaner dukker opp og flyr grasiøst foran solnedgangen.

Det er ro i bildet. Det blir ro i meg.
Jeg faller inn i en rolig gyngende verden av stillhet.

Så fortsetter han sin lydløse vandring.
GjenopprettetMedlem
Vakkert å lese! Du er sabla bra med ord Føniks!  :respect:
Anonymous
takk silva  :redface:
GjenopprettetMedlem
Så bra Fønix, for en vakker solnedgang.

Vakkert beskrevet  :wub:
RITA
GjenopprettetMedlem
Det er ro i bildet. Slik er det bildet du beskriver.
Du får frem roen så godt. Du er en mester i å male ro med din ordpensel.
Det er som å være tilstede selv, inne i deg.

:respect:
Anonymous
takk  :wub:
Jeg følte en sånn herlig ro etter healingen  :biggrin: