Gå på fest & late som om alt var helt ved det vanlige.
(Utenom hatten da,kanskje,om noen kjente dukker opp
med store kule-runde øyne)
Hva om den falt av under en hyggelig samtale om fjær og nysing???
Hvordan bortforklarer en det inntruffne i en fei,effektivt?
Eller tar en den bare kvikkt på igjen,ler og finner på noe morsomt å si
om religinon kanskje?
Hva om en er allerede avslørt???
Hvor krampe-aktigt virker ikke da dette forsøket på å virke uaffisert???
Ikke bare avslørt som hjerne-skadet,men gudløs og smakløs i tillegg!!!
Hvor dypt kan en vel synke i sin egen mimre-ologi,
på en festlig kveld,kanskje med en liten dram i venstre-kloa,(uttømt ved avsløringen).
?Klart en kan rømme stedet,og finne villmarken igjen,uten hatt,kanskje.
Men det er dette med å være mann for sin hatt,uansett,stolthet,styrke,og alt det der,heise brystkassen og snakke med grov litt hes stemme.
Det kan bli et dille-lemma,fort,jeg husker å ha løpt fra mange fester når jeg var yngres.
Det er så en får sånne varme kinn,å blusse-øyre.
