Sjaman.com – Forumarkiv

jeg har problemer... noe liker meg veldig lite. jeg har problemer med noe som på en måte følger etter meg. jeg føler ting. ikke snille ting. jeg møter ting i drømmer, og sliter mye med søvnparalyse, i våken og drømmetilstand, og det er noe foregår i hodet mitt. det er noe som venter på lur... det er inni hodet mitt, og det sniker seg fram på meg av og til, spesiellt om kvelden.... jeg tror kanskje ikke det er en demon, har hørt om slike tilfeller, og det ligner ikke så mye... men noe skummelt er det, enn om ikke så alvorlig... det kjennes ut som jeg holder på å råtne innvendig... jeg trenger hjelp. takk

Hej Sai
Det du beskriver, lyder virkeligt smertefuldt at være i. Jeg synes at kende noget af dét, du fortæller om. Nogle få gange har jeg fundet modet til at konfrontere dét, der skæmte mig, direkte. Altså: Jeg har sat mig ned og spurgt skyggen eller dæmonen om, hvad den vil mig. Det er selvsagt langt fra behageligt og temmeligt angstfyld, men det hjalp mig til finde ud af, hvad der ligger gemt bag det uhyggelige og smertefulde. Men det er nu min måde at gøre det på. Om det er det rigtige for dig, ved jeg jo ikke.

Jeg tænker også, om det kunne være en mulighed at opsøge en shaman personligt, og få hjælp til at finde ud af hvad détte bunder i?

Uanset, sender jeg dig gode tanker og ønsker om, at du vil finde kraften til at løse problemet.

klem

Da noaidigadzene virkelig gjorde seg bemerket i mitt liv opplevde jeg det på en lignende måte.
"Alt" måtte snus opp-ned, det var mange oppgjør som jaktet på meg og om natten ble jeg forfulgt gjennom ruinlandskap og mørket.
Jeg hadde knapt hørt om sjamanismen da og forsto ikke dybden i det åndelige eller hvor nært det henger sammen med det såkalt "våkne liv".
Noen ganger, når vi klatrer oppover i livets tre kan det være som om vi "plutselig" befinner oss langt ute på en tynn, tynn gren der alt bare gynger.
Da har man valget mlm å krype forsiktig inn mot stammen igjen, eller man fortsetter lenger ut der oppgjøret venter.
Hvis man fortsetter kan det føles som om man vil falle helt ned i bakken, men man gjør ikke det, det er sterkere greiner lenger ned som vil ta imot deg.
Hvordan fallet føles eller hvordan landingen blir kan ingen love noe om,
det jeg kan si noe om er at det vil bli stagnasjon i livet og ens utvikling om man stopper opp på den tynne greina og bare klamrer seg fast.