At sjamanene kjenner til, forbinder seg med og søker harmoni med kraften fra det høyeste er så selvfølgelig at det nesten ikke nevnes.
Men "den ene" er usynlig og utenfor språket. Den kan ikke beskrives. Derfor prøver vi så sjelden på det fordi vi vet at det ikke går an.
Gud hjelper den som hjeper seg selv, heter det i kristendommen.. .
I følge sjamanarven blant inuittene, heter det at menneskene er underlagt en mystisk, uforklarelig kraft, universets kraft og den kalles Sila. Noen steder ble denne kraften også kalt Pinga, den eller det der oppe...
"Det gode behøver man ikke å ta hensyn til, for det er godt i seg selv...
Det onder derimot, som lurer på oss i det mørke, truer oss gjennom storm og uvær og sniker seg inn på oss i klamme tåker må holdes borte fra de veier, vi går..."
Slik er dette livssynet uttrykket av en østgrønlender, fra boken "Eskimoskulpturer" av Jørgen Meldgaard.
Det gode er altså godt i seg selv og trenger ingen tilbedelse eller besvergelse, mens man fryktet det onde og gjorde alt man kunne for ikke å bli rammet av det.
Og hvordan er det blant oss her i dag, i den sammenhengen som dagens sjamaner står i?
Det vi kan erfare med sansene og beskrive gjennom språket er de tusen ansiktene og refleksene vi kan se i sinnets eget speil. Når vi bruker naturen som speil kan vi jobbe med alt skapt. Speilnevronene i vår hjerne gjør en følt forbindelse med alt liv mulig.
Mye av sjamanarbeidet består fortsatt i å arbeide med det som truer og det som menneskene frykter og er kuet av og ikke klarer å ta grepet på selv.
Men mens østgrønlederen så farene i den ytre naturen, hører de "problemene" vi jobber med mer hjemme i det indre landskapet, med det som skjuler seg i mørket der, det som bringes inn av klamme tåker og andre skadelige innflydelser.
I noen sjamansammenhenger kalles dette arbeidet sjelehenting. I andre sammenhenger kan dette komme til uttrykk gjennom kreativitet i det flytende feltet mellom selvutvikling, terapi og kunst, alt det en sjamanstemme kan romme.
"Den ene" er ikke glemt, om enn ikke ofte omtalt..
Ailo Gaup




