Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg tar et spørsmål med meg på denne reisen, og det er om hvorfor jeg blir så fort tappet for energi.

Jeg kommer inn i denne gråe verdenen atter en gang.
Jeg går først forbi et reinsdyr som står ved inngangen til denne verdenen. 
Jeg stopper fremfor mannen med ulvekappen. Det er en mann som nylig har kommet til meg.  Kappen er ikke så lang, den når litt nedfor skuldrene.
Han er utydelig i dag. Det er kanskje jeg som har utydelig øyne som ikke ser ham klart. Jeg står litt hos ham, men han ser bare taust på meg. Så jeg vandrer videre. 

Etter hvert ser det ut til at jeg kravler gjennom en trang mørk hule, med klebrige vegger. Jeg begynner å bli godt vant til dette. Det ser ut til at det kan være mange mørke rom i meg. Må huske på å ta med lommelykt neste gang.

Det var så veldig mørkt her i dag. Ser ikke en hånd fremfor meg.
Jeg kravler helt til jeg kommer ut til en lysning. Der sitter ulvemannen på en trebenk og venter på meg.
Jeg setter meg sammen med ham og hviler. Han stirrer fremfor seg. Jeg ser ingenting.
Han sier til meg ” Ikke se. Bare se”
Det var da en merkelig måte å si det på.. Men jeg gjentar disse ordene for meg selv flere ganger.  Ikke se. Bare se.

Så ser jeg endelig.
En lavvo står for seg selv der fremme. En hvit lavvo. Det er snø. Himmelen har et nydelig dyp blåfarge.
Jeg iler straks av gårde til lavvoen. Titter inn, men får se mange nysgjerrige øyne titte tilbake. Jeg rygger tilbake. Det er som en reflekshandling fra dette livet. Jeg går ikke uten videre inn i en forsamling, med den største selvfølgelighet.

Jeg rygger inn i ulvemannen som står der på sine altfor stødige, stae ben. Han står der med armene i kors. Selvfølgelig går jeg straks inn i lavvoen.

Det sitter tre stykker rundt et bål. Jeg setter meg ned sammen med dem. 
Ingenting blir sagt. Vi bare sitter der. Venter på et eller annet.

Et øyeblikk kjennes det ut som om bakken under meg vibrerer.
Et sinne begynner å bygge seg opp i meg. Samtidig som sinnet bygger seg opp, føler jeg også en god varme i det sinnet.
Jeg får tanker om at det sinnet kommer fra mine forfedre. Det er noe med at kraften bør få komme tilbake. Jeg får plutselig opp et hus som brenner. Jeg ser det liksom i bålet. Sinnet bygger seg opp i meg. Det føles også som om jeg blir utvidet, blir større av dette gode sinnet. For det er et positivt sinne.

Jeg går ut. Begynner å gå mot en stein. Der bak steinen ser jeg en mørk liten skikkelse. Han gjemmer seg.  Ligger på lur.
Når jeg nesten er fremme, hopper han frem. Han begynner å hoppe fra side til side, som en ape. Jeg ser ham bare som en sort skikkelse. Så begynner han å løpe rundt meg, mens han napper tak i håret mitt. Lugger meg. Jeg prøver å snu meg for å forsvare meg, men han er hele tiden bakom ryggen. Han ler skrallende, mens han stadig lugger meg. 
Det er helt umulig å få snudd seg mot ham. Han er for rask for meg.

Sinnet i meg kommer. Jeg står helt stille. Venter. Der kjenner jeg han tar tak i håret mitt igjen. Jeg skyter armen bak, tar tak i armen hans og slenger ham over meg og rett i bakken. HAH!
Jeg står med foten på brystet hans, mens han vrir seg i sinne. Hvor lenge klarer jeg å holde ham slik?
Men der kommer ulven luntende, med en samekniv i kjeften. Jeg tar i mot kniven med takknemmelighet og kjører den gjennom hjertet på skikkelsen. Det er som å stikke hull på en ballong. Han skrumper inn til ingenting. Blir borte.

Akkurat da hører jeg trommen kalle tilbake.

Jeg har møtt på den skikkelsen før under en reise. Men den gangen gjorde jeg ikke noe med ham. Jeg er glad for at jeg fant styrke til å gjøre det nå.
Jeg vet ikke hva det er den sorte skikkelsen symboliserer. Føler det er en type negativ energi, som på en måte har hengt fast i meg.

Det er like spennende å lese hver gang, Fønix. Så flott at du fikk has på den energien.
Takk for at du deler.

Jeg begynner å få lyst til å reise til tromme-cd sjøl. Kanskje det vil fungere nå.

Ja, er glad for at jeg fikk has på den energien.
Hvis du har lyst Perle, så prøv. 

Som en umiddelbar reaksjon får jeg opp rumleskaft - han er jo og et lite vesen som gjemmer seg ute, er vanskelig å få has på - og han har bundet prinsessen gjennom en avtale hun angrer - en avtale fra fortiden som er blitt avleggs. Eventyret ender med at han river seg i stykker og forsvinner i jorden. (et tysk eventyr fra Grimm)

Det andre som fester seg hos m e g er selvsagt det brennende huset...det er nok noe som virkelig har skjedd...i en eller annen form i samenheng med II. verdenskrig.

Det kan jo ha noe med andre verdenskrig å gjøre. Men kan ikke det brennende huset symbolisere noe i meg selv?
Det ble jobbet mye med magen under reisen (harachakra) og hjertet. Etter slike reiser får jeg fysiske reaksjoner, denne gang i form av kvalme og tårer.
Jeg spør om det brennende huset har noe meg å gjøre, fordi jeg en gang fikk opp et syn. Jeg befant meg på soverommet, da jeg fikk opp et levende bilde i hodet. Det var som om jeg stod på yttersiden av huset og så inn gjennom kjøkkenvinduet. Jeg så flammer komme ut gjennom vinduet. Jeg ble forskrekket og løp straks ned for å sjekke. Men selvfølgelig var alt i orden. Det kan ha at jeg alltid har vært redd for at det skal begynne å brenne. Redd for ilden.

En annen ting er at jeg er utrolig skeptisk til det som skjer under reiser. Jeg har skapt alt selv. Så det er lite sannsynlig at noe stammer fra mine forfedre. Så det brennende hus handler om meg selv.

Ja, sikkert. Det symboliserer sikkert noe i deg selv.

Når jeg gir assosiasjoner, gir jeg dem jo ut fra meg selv og min reaksjon.

Og en kollektiv opplevelse som krigen kan nedfelle symboler i et felles ubevisste.
Men det personlige og det som er kollektivt er uløselig knyttet sammen i hver enkelts historie.
Ved å nevne kollektive symboler, prøver jeg samtidig ut hvordan vi kan skape en samtale rundt  dem og din historie som er meningsfull og givende for begge parter i prosessen.
Jeg kaster et nøste av tråd til deg, forsøksvis, og kanskje begynner ballen å rulle eller vi nøster opp eller hekler sammen  videre ..
(Det mener jeg helt generelt, ikke kun angående dette tema)

"Redd for ilden" sier du - en FØNIX ( men da vet du kanskje hva du snakker om)

Nå er plutselig den lille innstengte og litt redde jenta borte..
Du har tydeligvis gått enda lenger Fønix.
Slik jeg ser det er du i ferd med og overvinne frykten i deg selv.
Du tør nå og ta et oppgjør med fortiden i form av sinne. Sinne har mer kraft enn redsel.
Du tør og ta et oppgjør med urettferdigheten og frykten du har opplevd. Du er kommet lenger enn til den lille jenta som du har skrevet så mye om tidliger.
Du har fått en større styrke og kraft i og med at du klarer og fange dette lille vesnet, og få has på det. Og det klarer du fordi du har "hjelpere" rundt deg som er der når du trenger  de..

Det var min umiddelbare reaksjon på din reise.
Lykke  til Fønix.
Mvh
*Skapheksa*

Flott Fønix!
Det er fint med godt sinne!
Det forløsende sinnet.

Hei Tullskjura! fint navn forresten 
Du skriver om ild, og du er også sint. Ild kan være bilde på sinne og vi er ofte redde både sinnet og ilden for begge deler kan lett gå ut av kontroll og føre til skade( så hele huset brenner ned). Begge deler kan brukes som beskyttelse for ildens bål holder ville dyr og mørket borte, og sinne bruker vi for å sette grenser og beskytte oss  mot andre. Vi kan også "miste oss til ilden", det vil si at vi kan bli så besatt av våre emosjoner at all fornuft og tanke blir borte, men ilden kan også virke rensende og forandre energier når den den blir brukt riktig. Alkymistene satt en kolbe på ilden med forskjellige stoffer i, og så satt de seg og så på at ilden gjorde jobben. Ilden transformerer da det som er puttet i kolben, og når transformasjonen er ferdig kan kolben tas av ilden og resultatet kan brukes. Det viser til en måte å transformere psykisk energi. Vi lager jo mat (næring) over ilden, da transformerer den forskjellige stoffer vi har puttet i til et måltid vi kan spise. Urter kokes sammen over ilden for å bli medisin, ovs.
Mannen som erter deg, han får deg kanskje sint på den måten? kanskje han representerer noe du ikke kontrollerer nå, men som du kan kontrollere og kanskje bruke til noe fornuftig hvis du finner ut av hva han symboliserer?
Siv

Rumleskaft i eventyret blir avslørt mens han danser rundt ilden. Han kontrollerer ilden.
Tilslutt mister han kontroll  og forsvinner idet han river seg selv i to deler - av sinne.

Han hadde hjulpet jenta flere ganger ved å transformere strå til gull.

Men for den siste forvandlingen fra jente til kvinne og mor måtte hun kvitte seg med ham.

Hei!
Rumleskaft, var det han hun måtte gjette navnet på for å bryte forbannelsen? Han som ville ha hennes førstefødte barn som betaling for tjenestene han hadde hjulpet henne med? Det er et fint eventyr.
Siv

takk for fine kommentarer alle sammen. Nå skal jeg gå i tenkeboksen, gruble litt på det dere sier. Svare på det med fornuft en annen dag.

Nå vet jeg endelig at Rumpelstilzchen heter rumleskaft på norsk.

Og: hei Fønix, gå over ilden! Da blir du født på nytt siden du er fønix.
(jeg fikk anledning til å gå over ilden for to dager siden og det var veldig bra)

Hilsen
Gåååja

Jeg tror visst ikke jeg har lest eventyret om rumleskaft (artig navn).

Gååja, jeg vet ikke om jeg skal våge meg på å gå over ilden. Minner meg forresten på noe, at jeg skulle gå inn og lese mer grundig det du hadde skrevet om akkurat det. Begynner forresten å bli lei Fønix navnet. Kjenner et behov for å bytte navn. Det er så fint at her kan man gjøre det.

Spennende reise du hadde, jeg tror også at huset symboliserer noe i deg selv.
Huset var gult, harachakraet - følelser- sinne? 

Selve huset jeg så var rødt.

Sorry Fønix, jeg fatter ikke hvor jeg har det fra at det var gult.
Var sikker på at jeg leste det, jeg må ha tenkt på ilden.