Sjaman.com – Forumarkiv

Her forleden dukket det brått opp en ny hjelper.
Det er en ung mann med en feminin utstråling. Han har forfinede trekk i ansiktet. Han er høy, med lange slanke lemmer. Håret er halvlangt og slett, med en gyllen glød i.

Med en grasiøs bevegelse, strøk han håret bak ørene. Øynene klarte jeg ikke å se. Han satt for mye i skyggen, til at jeg klarte å se det tydelig.

- Hvem er du? Spurte jeg.
- Jeg er Gabriel, svarte han mildt.
- Så det var du som snakket til meg her en kveld?
- Ja, svarte han.
(Jeg hadde plutselig hørt en lavmælt mannsstemme i øret, som sa ”Gabriel”.)

Jeg betraktet den unge mannen, som nå satt med profilen vendt mot meg. Så snudde han ansiktet sakte i mot meg. En rød energi som kom fra dypet i ham, dukket plutselig opp til overflaten. Den røde energien kom bølgende hurtig i mot meg, på en aggressiv måte. Den virket maskulin.  Ansiktet hans viste seg i et fort glimt som et heslig monster.
Jeg stålsatte meg, for jeg følte meg angrepet.

Den røde aggressive kraften trakk seg så tilbake.  Det feminine kom til syne igjen. Jeg var forbauset over at i det feminine skjulte det seg en så aggressiv kraft seg.

- Er det noe du vil si, spurte jeg ham.
- Nei, jeg vil ikke si noe. Det du kan gjøre er å beskrive meg. Skriv det ned, så vil du skjønne hvorfor jeg har kommet. 

Ja, nå har jeg gjort det han sa jeg skulle. Jeg har beskrevet ham. Om jeg har blitt noe klokere av det, er ikke godt å si.  Han gjør meg forvirret. Jeg lurer på hvem han egentlig er.

Skjuler det seg et monster i hans engleaktige vesen? Er han både monster og engel på samme tid?

Den feminine auraen rundt ham er mild, tander og utstråler bare vennlighet.
Den maskuline siden er aggressiv og direkte.

Når jeg nå skriver, slår det meg, at jeg betrakter det feminine som en engel, og det maskuline som et monster. Hm. Skaper jeg det maskuline om til et monster? Var det dette han ville gjøre meg oppmerksom på?

Etter at den unge mannen forsvant, dukket ulven opp. Ulven var innhyllet i hvitt lys.
Det er et godt tegn, tror jeg.

Når jeg nå skriver, slår det meg, at jeg betrakter det feminine som en engel, og det maskuline som et monster. Hm. Skaper jeg det maskuline om til et monster? Var det dette han ville gjøre meg oppmerksom på?

Wow! Så magiskt...

Og det virker som du skrev ned svaret... 

Hehehe....jeg sier som Aventura, du har allerede skrevet svaret 

Jah  Det kom som et lyn, mens jeg holdt på å skrive. hihi.

Nydelig historie. Jeg støtter de andre her. Se helheten.

Ja, det skal jeg gjøre, bluestorm.

For en nydelig opplevelse.     :wub:

Min svigermor kaller seg selv for sviger"monster"...  hehe

Dette var så flott å lese Tullsjura!

For en fantastisk opplevelse, å du fant
svaret selv ja!

Den unge mannen dukket opp på nytt. Denne gangen fremstod han som litt kraftigere bygd og mye høyere, nærmest ruvende. Den maskuline siden var i fokus.

Han var kledd i hvit dress og hvit skjorte. Så begynte det plutselig å blø i magen hans. Blodet dryppet ned på jorden. Min reaksjon som følge av dette, er ubegripelig.
Jeg ble fortvilet og stormet til og ba han om ikke å slippe blodet ut  Han fortsatte bare å stå der, mens blodet dryppet. Da kastet jeg meg på bakken, over blodet for å verne det.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skulle gjøre meg så fortvilet.

Ellers fortsetter synene mine å snu seg på hodet. Det er ikke bare naturen som snur seg opp ned for det indre. I går så jeg runde bygninger, som ble snudd opp ned.
Litt artig det der 

Meget kraft i din ny hjælper .

Jeg prøver på å venne meg til ham 

"Tullsjura":

Jeg prøver på å venne meg til ham 

Måske kan han lide at udfordre dig?

"tjørn":

"Tullsjura":

Jeg prøver på å venne meg til ham 

Ja, det forstår jeg godt! Måske kan han lide at udfordre dig?

Det gjør han nok. 

Gabriel står virkelig for balansen 

han gir meg humor også, når jeg tenker på oplevelser sammen med han 
Har vært på arenan med gabriel,  får meg til å se ting sånn som folk står å prater til meg, også er det deres tanker,jeg har vert der noen ganger sånn plusselig litt forvirrende når man er i sitvasjonen,å først skjønner det en stund etterpå,
står man i den energien kan det gå fort i svinga både den ene å andre veien.

jeg synes du beskriver balansen glimrende 
en kraftfull energi for å kunne se humoren rundt gabriel, da sier jeg det burde å følge med bruksangvisning og svarene på den,men den blir jo så førskjellig fra menneske til menneske som balanse er balanse av altet, samt brukes med forsiktig- het 
han har humor å 
mine tanker jeg blir veldig minnet på respekten for kraften 
han er utrolig lærerik som du beskrev han tullsjura. 

Hans kraft drypper ned på bakken

"Bjørnedanser":

Hans kraft drypper ned på bakken

Ja, hm. Kanskje jeg er redd for den.

"Bast":

jeg synes du beskriver balansen glimrende 
en kraftfull energi for å kunne se humoren rundt gabriel, da sier jeg det burde å følge med bruksangvisning og svarene på den,men den blir jo så førskjellig fra menneske til menneske som balanse er balanse av altet, samt brukes med forsiktig- het 
han har humor å 
mine tanker jeg blir veldig minnet på respekten for kraften 
han er utrolig lærerik som du beskrev han tullsjura. 

Ja, det burde kanskje ha fulgt bruksanvisning med  Jeg har ikke merket noe til humoren ennå ved ham, men det er ikke sikkert vi snakker om samme mann, eller energi 

Nei du sier no der, jeg snakker om Archangel Gabriel
det er sikkert ikke den samme når du føler det andeledes, 
han er bare knall tøff denne karen etter min erfaring, 
Balanse det burde si nok om energien, sånn jeg ser det, er det - det som er en stor del av kjærligheten.
man må møte alt for å ha referanser når man møter det igjend, å har behøv for å vite det
Tøffe tak tar på bak er det et ordtak som sies.

Dette bled sikkert litt utenfor ditt tema, det bare kom. Hjete klem bast.