Sjaman.com – Forumarkiv

Hvis tiden er kun en illusjon, lever vi alle våre fortidige og framtidige liv her og nå.

Hva betyr det?

At vi kan være våre egne åndelige hjelpere, veiledere? At vi på et nivå kjenner framtiden, gjennom kontakten vi har med vårt framtidige selv? Er intuisjonen knyttet til denne kontakten?

Kan vi kjenne ekkoet fra dramatiske hendelser i liv som vi lever til andre tider, enn det vi oppfatter som nå?

En gang, da jeg bodde hjemme hos mine foreldre og satt på rommet mitt hjemme, en kveld. Eller kanskje jeg sto. Det var ihvertfall mørkt ute og jeg så meg selv i gjenskinnet fra vinduet. Men det var noe som ikke helt stemte, jenta i vinduet hadde håret løst, mens jeg måtte kjenne etter med hånda, at jeg faktisk hadde håret i en hestehale. Jenta sto å så på meg og jeg så at det var meg selv. Men det var ikke den utgaven som sto og observerte. Det slo meg at det kunne være mitt eget framtidige jeg, som var på besøk...

Enda sprøere er det om vi lever de alternative livene (utifra de valgene vi ikke tok) også samtidig med dette livet vi kjenner. Kanskje det forgrener seg ut og møtes igjen, slik en elv kan dele seg i flere løp for å samles tilbake til en samlet elv igjen. På den måten har vi erfaringer, vi ikke har erfart i dette livet, vi kjenner som det mest virkelige. På den måten vet jeg konsekvensene av de valgene jeg ikke tok, likevell?


På en måte er vi allerede døde også, på en annen måte er vi ikke blitt født enda. Da jeg var rundt ti-tolv år, hadde jeg en drøm der jeg gikk tilbake i tid. Tilbake til mors mage og enda før der. Det jeg så var en stjernehimmel, jeg var omfavnet av den.

Kanskje forklarer det gjenkjennelsen av sannhet? På den måten kan vi ikke la oss lure av "falske innsikter" som det var snakket om, hvis vi ikke lar oss blende,forvirre. Vi vet, allerede. Jeg vet hvordan jeg skal få det livet jeg ønsker meg, fordi jeg allerede lever det, en bit av meg er der framme og kjenner veien dit. Det er ikke så dumt å spørre sitt framtidige jeg om en retningsanvisning når det trengs.

Noen tankekrumspring 

Det gikk litt rundt for meg... denne tankegangen...
Svært spennende tanker fra en filosoferende fritenker! 

Flotte tankekrumspring!

Jeg tror du er inne på noe, å få veiledning av sitt fremtidige selv. Det er ofte så i mitt liv, når jeg har et problem som jeg ikke har funnit løsningen på, prøvd forskjellige løsninger men ingen har fungert. Da plutselig kjem en ny løsning og jeg veit at dette er rett løsning for når jeg ser den tenker jeg "Dette veit eg i grunnen,  dette har eg visst heile tida"

Om jeg bare kunne lyssna på det som jeg egentlig veit å ikke ta alle disse omveiene! Men å andre siden er det vel omveiene som viser en selv vem man er?

Sjelevenn: Det er ikke sjeldent det går rundt for meg også...    Men fornemmelsen av at verden er så mye mer enn hva vi lærte på skolen og slikt , gjør meg svimmel på en herlig måte

Skogul: Kjente med meg en gang igjen i den situasjonen  Omveiene er kanskje det vi trenger for å lære de litt mer tungnemme delene av oss selv, at vi faktisk kan dette her. Nå har vi jo blitt lært det motsatte gjennom hele oppveksten, tar litt tid å snu om på den tankegangen tror jeg....

Sommersky, dette er bare så utrolig godt formulert. Det er en fryd å lese.
Tusen takk!

Det kan nok være bra å snakke med sitt fremtidige jeg. Uten at jeg hadde hatt en slags viten om hva som evt kunne ventes i femtiden, vet jeg ikke om jeg hadde orket å trø på denne jord. Det gir perspektiv.
Ens fremtidige jeg er alltid mer erfaren og klokere, og kan vise deg hva du trenger å se.

Takk selv 

Interessant å se flere perspektiver på dette   

Tack, de här tankarna tänker jag då och då... Kunde inte formulerat det bättre själv!

Sen är frågan om det är meningen att vi ska ha alltför stor kunskap om kommande tider, på något sätt är ju framtiden spärrad för de flesta av oss... Kanske inte för alltid dock... Spännande tankar!

Det var godt spørsmål. Jeg får ihvertfall ikke svar på alle spørsmålene jeg har om fremtida. Noen ganger får jeg sniktitte litt inn i den, andre ganger er det helt stengt. Det blir kanskje litt som å lese slutten på boka, før resten og hvis man ikke er fornøyd med slutten, så vil en kanskje ikke lese boka i det hele tatt. Men noen ganger er det nødvendig å lese boka og man skjønner etterhvert som man leser at det var en grunn til at slutten ble som den ble.

flott skrevet,eller fokuset på tid er interes.Å bevege seg frem, å tilbake i mellom dimensj er ikke en ukjent tanke for min del.så det er flott måten du retter fokus på.jeg leker lit med den tanken ,en del.,da tid...er noe som er lagt til ,for oss mennesker.hvor lenge er ett år? ett liv? om vi ser bort fra tids målingen.reise i mellom dimensj, i en fart som ikke kan stedfestes.hmm..godt å fundere lit over dette.men som nevnt her .vi skal vel ikke ha fritt innsyn i alt som kommer,eller er det det ,at det ikke er manifistert ennå.?