Sjaman.com – Forumarkiv

Ditt mot er enormt.
Når frykten er så stor, må jo livsviljen være desto større. Jeg bøyer meg for en slik ukuelighet.
Dessuten er du fabelaktig med ord og har en herlig humor! Stå på, Cenobit!

Jeg blir søkke imponert over motet som fremvises her
Sjelevenn og Cenobit
Et slikt mot som dere fremviser her gir styrke til oss andre også.
Jeg sier bare takk

"Wolf":

Jeg blir søkke imponert over motet som fremvises her
Sjelevenn og Cenobit
Et slikt mot som dere fremviser her gir styrke til oss andre også.
Jeg sier bare takk

Jeg skriver under på dette Wolf`ærn sier, søkke imponert her med......

Gud kor modig dokker e! Det e godt at vi har et forum der vi kan snakke om sånne tema.Æ ser at vi e ganske lik, mange av oss. De her probleman e sånn som man ikkje kan snakke om tel folk flest. Dæffør trur dæm at man ikkje har problema. Det e bare det at det skal så utrulig mye tel førr å fortelle.

En form førr frykt som æ strir mye med førr tida e angsten førr at egne tanka skal bli virkelighet. Sende æ ubevisst ut nåkka som æ ikkje ønske? Ødelægg æ mitt eget liv med mine tanka? Det legges ut mye info på de her sien om at man skal passe sæ førr ka man tenke og ka man sir. Det skræmme vettet av mæ. Æ blir redd førr ondskap.

Æ ønske heller å få lære ka man skal gjøre i stedet førr ka man ikkje skal gjøre. Løsningsforslag - korsn få de gode tankan tel å feste sæ.

Æ så det her innlegget va litt tøvat formulert, så æ måtte endre det.

Mvh Stridshjelp

En form førr frykt som æ strir mye med førr tida e angsten førr at egne tanka skal bli virkelighet. Sende æ ubevisst ut nåkka som æ ikkje ønske? Ødelægg æ mitt eget liv med mine tanka? Det legges ut mye info på de her sien om at man skal passe sæ førr ka man tenke og ka man sir. Det skræmme vettet av mæ. Æ blir redd førr ondskap.

Du er ikke alene om å være redd ondskapen. Vi har vel i bunn og grunn blitt lært opp til at ondskapen der ute er stor. "pass deg for hva du sier, det kan komme tilbake til deg".....Pass deg for hva du tenker eller drømmer om, du kan få oppleve det"....

Tror ikke på det der lengre. Jeg tror at vi fint kan si både høyt og inni oss, hva vi er redd for, uten at det skal slå tilbake. Hva vi tror og drømmer om, både i gode og mareritt-aktig form, ikke vil slå tilbake.

Når ting slår tilbake, er det for meg et bevis på at man ikke har mestret frykten. Vi går og føler frykten uten å tørre finne ut hva det er. Vi dunker den ned i underbevissheten, hvor den lagrer seg. Når vi da leser og hører noe som tilsvarer vår frykt, bygger den seg opp, blir større....og slår tilbake i form av fæle bilder og demoner eller hva som nå måtte komme ut av det.

Tar vi tak i frykten, studerer den, snuser på den, kjenner på den.......finner en utvei å håndtere den på....så har man identifisert den, funnet en løsning på hvordan håndtere den, å legger den i erfaringens skuff. Når vi opplever samme frykt senere, tar vi opp denne erfaringen fra skuffen, å vet hva det er.

Jeg hadde selv en meget tøff barndom. Med fyll, vold og hælvete av utrygghet og usikkerhet. Jeg er i dag, etter mye sorg, smerte, mareritt, sinne, tårer og ditto....meget bevisst på hvordan håndtere slik frykt, å avbalansere den. Der ligger ikke min frykt lengre. Min ligger i det åndelige, for der har jeg null snøring på hva som befinner seg rundt neste sving. Noen snakket her inne om kontroll. Der man ikke har kontroll, der føler man frykt....Som igjen speiler seg i det å ikke ha kunnskap.

Ta tak i tanken, en av gangen. Skriv tanken ned. Analyser. Sett deg så til å kjenne på frykten. sett opp en situasjon i ditt indre som gjenspeiler frykten Sett opp hva som kan bli positivt og hva som kan bli negativt. Hvilken glede kan du få ut av den.....hva er det værste som kan skje om du møter den og når du ikke møter den.

Vet ikke om dette er løsningen for deg, Stridshjelp......men lykke til vertfall

Det har hjulpet meg betraktelig.....

Jeg sier meg enig, dere er modige  :wub:
Det du tar opp stridshjelp har jeg også gått mye og tenkt på. Jeg tror at tanken har sin kraft, og det man sender ut, får man tilbake. Men det kommer ann på kraften og intensiteten du legger bak en "tanke". Det jeg tror at man også skal tenke på, er at vi tross alt er mennesker. Vi er her på jorden for å gå gjennom våre erfaringer, både på godt og vondt, det er litt av poenget tror nå jeg.
Jeg tror ikke du ødelegger ditt eget liv med dine tanka. Når man blir opptatt av å ikke skulle tenke negativt, og at man skal passe seg for hva man sier, så kan det lett bli at man blir så opphengt i nettopp det og bruker mye energi på å tenke på alt man ikke burde tenke på. huff for nån lange setninger, hehe. Da blir man låst fast i et mønster, og da kan angsten og frykten ta overhånd.
Jeg har også vært og er redd for dette. Det ble lett sånn at panikken kom hvis jeg tenkte feil, eller tenkte negativt, eller tenkte ondt om noen. Men hva er negativt? Det jeg oppfatter som en negativ tanke, kan en annen person opppfatte  som en positiv tanke.
En ting jeg hadde vanskeligheter med er å alltid skulle tenke godt om noen, det er den tanken om at vi alle kommer fra dette ene, og jeg burde da elske alle uten forbehold. Alle er vi unike, vi er guds barn alle sammen, ikke sant. Jeg tenkte at slik burde jeg tenke. Men så kom jo disse tankene snikende, og det gjør det jo, for man er jo et menneske. Jeg har tenkt dårlige tanker om noen, jeg har tenkt om noen at de er noen h...... idiota, og hva de ikke kunne være hehe. Jeg er mor til to søte små englebarn, jeg elsker de over alt i verden. Men det er de daga jeg ønsker de pokker i vold, og da kommer den dårlige samvittigheten. Tenk at ei mamma kan tenke slike fæle tanker om sine egne barn, jeg må være ei dårlig mamma. Men det er jo kun tanken, og dette er ikke noe jeg virkelig ønsker skal skje. Jeg elsker de jo.
Når det gjelder de virkelige store "idiotan"  :redface: hm hehe, som jeg virkelig ikke klarer å elske eller tenke godt om. Der bruker jeg teknikker eller jeg visualierer. Selv om jeg tenker dårlig om personen, så visualiserer jeg masse lys , rosa lys (kjærlighetens farge) som jeg liksom pakker rundt personen. Nå jeg har fornuftige øyeblikk, tenker jeg at den personen skal vise noe i meg selv, som skal frem i lyset. Jeg sender altså ut masse lys ut i fra hjertet mitt til de her idiotan, og det føles godt selv om mine tanker stort sett ikke er så gode. Det jeg har oppdaget er at jo mer lys jeg bruker og visualiserer den rosa energien over tid, jo mindre blir de negative tankene. Jeg handler i kjærlighet, selv om tanken sier det motsatte.
Nå har jeg begynt mer og mer å gi pokker i de tankan som kommer, jeg bare observer at de er der. Når det føles som jeg virkelgi har en god tanke, så prøver jeg å legge masse energi i den tanken, og sender det ut til Universet.
Du spør om korsn man kan få de gode tankan til å feste sæ. Det har ikke jeg et godt svar på, det funderer jeg litt på sjøl. Jeg har problemer med å tenke godt om meg selv, og trenger tips til om hvordan jeg skal kunne greie det.

Jeg har en "gul-lapp" i bukselommen - Jeg vet den er der, kjenner den - den er forresten ikke så gul lengere.
Den minner meg på at jeg skal stå løpet ut - sier at jeg skal møte min frykt - den sier:


Lære å tåle og ikke vite




Sanne venner dolker deg i brystet. (Oskar Wilde)

øh, eh

du har misforstått kjære cenobit.  har stor glede av dine innlegg.

skyter litt vilt i lufta, men siktet ikke på noen.

dvs jeg harselerte vel litt med muligheten for å bli jålete og sitere glupt herfra/derfra  - med referanse til meg selv.
følte du deg truffet, må det vel være en mening med det hehe( )


det er sant som noen sier.  vanskelig å kommunisere slik til tider.  fort at ting leses anderledes enn det skrives...
(dvs at det er andre som leser det enn bare den som skriver....en får starte et slikt forum for seg selv, alene, så er det problemet løst... hihihih...tøyser, selvf gjør jeg, er jo ikke helt idiot, ikke helt... )

alt dreier seg om persepsjon, sinnet etc etc.  det bøn-visdomsordet fra igår, lagt inn av ailo tok for seg det.

Etter å ha lest Føniks sitt innlegg, så forsto jeg vel kanskje bedre hva Stridshjelp mente......

hvis det er slike tanker det menes.....dette med vakre og kjærlighetsfulle tanker om noen, selv de man ikke liker og de tanker der man ønsker enkelte dit peppern gror og gjerne enda lengre.

Dette er kjempevanskelig...... Derfor er det ekstra viktig å tenke...vi er da mennesker midt oppi det hele.
Tror mye av dette gjelder å kunne skille ut ting.

Hvis et menneske har skadet deg, truet, vært slem og ondskapsfull, da er det forbanna vanskelig å tenke godt om dette mennesket. Da greier man ikke å sende lys og kjærlighet. Ikke før en har bearbeidet disse vonde og ubehagelige tingene, fått jobbet bort skadene i kjølvannet etter disse hendelser. Da, når en har klart det, kan man se hvorfor denne personen gjorde det. Av hvilke hensikter osv. Da er det lettere å sende gode tanker og lysende kjærlighet. I mellomtia har man LOV å være sint, forbanne og vise fortvilelse. Men i sin grad. ved å gå og slarve hva dette mennesket har gjort, gjøre det samme mot dette mennesket osv. Det er da jeg tror det faller tilbake på deg.

Hvis man i perioder sliter mye, med helse, depresjoner o.l. .....da er det en helt normal og menneskelig ting å ønske sine nærme dit pepper`n gror eller pokker i vold. Selvfølgelig mener man ikke det, å det er ikke disse signaler man sender ut heller. Tanker er ens egne. Det er når tankene uten grunn, mål og mening slynges ut på denne måten at man får det igjen, tror jeg. At man ønsker de man er gla i og står nærmest rett vest, pga. ingenting.....bare for å være egoist og styre med sine egne ting alene, men samtidig ha familien og tryggheten rundt seg, at det kan komme tilbake....tror jeg. Tar bare eksempler nå.....

har man en"fæl" tanke om noen, så prøv å gjøre som jeg skrev over her oppe i dette innlegget. Sette seg ned, skriv tanken ned. Se på den. Se for deg en situasjon hvor du har personen innen rekkevidde, å konfronter personen med alt du har på hjertet.

Jeg har mange jeg har kjefta på jeg ....på denne måten. Setter dem i godstolen og rett og slett høvler over dem. (altså inni meg, dette kan jeg gjøre på vei til jobb eller på vei til butikken. Hadde jo blitt sendt rett på galehus om noen hadde hørt min kjeftepreke sånn for meg selv  ) Forteller dem virkelig hvor landet ligger hen, å stakkrane har ikke noe de kunne si tilbake. Da får jeg ut all aggresjon, all sinne og det blir lettere for meg etterpå å kunne konfrontere eller sende positive og gode tanker til denne personen.

Dette virker veldig bra for meg. Å jeg har ikke opplevd å få tilbake noen dårlige tanker eller negativ energi for dette. Jeg har jo tilogmed kjefta gud opp og ned på denne måten ,,,fortalte han også hvor landet lå hen, hvilken gud han var....som lot verden forfalle som den gjør....osv. Men jeg fikk ikke noe tilbake. I dag er Gud og jeg bestisser, ...fordi han lot meg få ut sinnet....så jeg fikk letta på trykket...så han kunne vise meg en ny og bedre vei.

Ja, dere er  jammen modige, må jeg si. Jeg for min del er ikke  så modig. Tror jeg var det før men etter at jeg fikk vite at jeg var syk( før jeg visste) så har frykten om alt mulig dukket opp... enn om... og enn om hva o.s.v. Men har jo dager jeg klarer å skyve  redselen til sides og da har jeg det bare godt... Men jeg tror at vi er slik, en dag kjennes frykten uutholdelig og en annen dag  er den skyvet til sides... tankemønstrene hos oss alle er jo forskjellige, lett å si med ord at en ikke er  redd, men, men det skal vel mere til? enn bare ord som kommer ut... våre innerste tanker kan ingen "lese"... men dere er jo flinke til å kjempe og jobbe med saken, men det er ikke dermed sagt at:puff, nå er jeg fryktløs, tror ikke en kan bare knipse med fingran å så er "saken" ut av verden... Men all respekt for  dere som er kommet så langt at frykten ikke styrer livet... ( men frykten kan vende tilbake, fordi vi er nå en gang skapt med tanker og følelser) Kan hende jeg er helt på "blåbærtur" med mine  tanker, men slik føler jeg det, og jobber hardt hver eneste dag for at ikke frykten skal få overtaket...Og da jeg har klart det, om så bare for en liten stund, føler jeg meg som en vinner... helt til neste gang...

ha en fryktløs dag , alle sammen

ps... da jeg klarte å komme meg ut etter en lang sykdomperiode, klarte trappene ned, så stod jeg ved ytterdøren å ropte: jippiiii å ga  blaffen om hva  andre syntes om meg( tror jeg var fryktløs da)

mvh sandra

"sandra":

Ja, dere er  jammen modige, må jeg si. Jeg for min del er ikke  så modig. Tror jeg var det før men etter at jeg fikk vite at jeg var syk( før jeg visste) så har frykten om alt mulig dukket opp... enn om... og enn om hva o.s.v. Men har jo dager jeg klarer å skyve  redselen til sides og da har jeg det bare godt... Men jeg tror at vi er slik, en dag kjennes frykten uutholdelig og en annen dag  er den skyvet til sides... tankemønstrene hos oss alle er jo forskjellige, lett å si med ord at en ikke er  redd, men, men det skal vel mere til? enn bare ord som kommer ut... våre innerste tanker kan ingen "lese"... men dere er jo flinke til å kjempe og jobbe med saken, men det er ikke dermed sagt at:puff, nå er jeg fryktløs, tror ikke en kan bare knipse med fingran å så er "saken" ut av verden... Menn all respekt for  dere som er kommet så langt at frykten ikke styrer livet... ( men frykten kan vende tilbake, fordi vi er nå en gang skapt med tanker og følelser) Kan hende jeg er helt på "blåbærtur" med mine  tanker, men slik føler jeg det, og jobber hardt hver eneste dag for at ikke frykten skal få overtaket...Og da jeg har klart det, om så bare for en liten stund, føler jeg meg som en vinner... helt til neste gang...

ha en fryktløs dag , alle sammen

ps... da jeg klarte å komme meg ut etter en lang sykdomperiode, klarte trappene ned, så stod jeg ved ytterdøren å ropte: jippiiii å ga  blaffen om hva  andre syntes om meg( tror jeg var fryktløs da)

mvh sandra

Gjett om du var........

"torstein":


følte du deg truffet, må det vel være en mening med det hehe( )

Ja jeg følte meg truffet av den enkle grunn at det var meg som ble sitert i ditt innlegg.
Og jeg må si at jeg ble vel mer overrasket enn fornærmet!
Jeg oppfatter deg på ingen måte som noen idiot og ingen andre her heller for den saks skyld. Lar på ingen måte vannet stoppe ved brokaret av en slik bagatell.

Det er godt mulig at det var en mening med dette - hehe, jeg ser i allefall at tråden skjøt fart og utviklet seg i positiv retning.  Så hvis dette var med på å skape den økte aktiviteten passer jo uttrykket - aldri så galt at det ikke er godt for noe.
For meg personlig sørget denne økte aktiviteten til at jeg åpnet meg mer en hva jeg ellers ville har gjort.

Life walks in mysterious ways

Ha en fortsatt fin dag 

Du spør om korsn man kan få de gode tankan til å feste sæ. Det har ikke jeg et godt svar på, det funderer jeg litt på sjøl. Jeg har problemer med å tenke godt om meg selv, og trenger tips til om hvordan jeg skal kunne greie det.

Ta en lapp. Å sett av femti punkter delt på to.......

Fyll ut 25 negative punkter om deg selv. Fyll så ut 25 positive punkter ved deg selv. Garantert er det enklere å fylle ut de 25 negative punktene, for det er vi mennensker flinke til. Greier du glatt å fylle ut alle punktene, ja......da er du sannelig i balanse.

Stopper du halveis på de positive punktene, fordi du ikke vet om fler......konsentrer deg da om de negative punktene, ett for ett....å jobb med de til de blir positive.....sett dem over på den positive delen.

Når en blir vane med å jobbe slik med seg selv, blir man mer gla i seg selv, å mer bevisst på hva man er og hvem...å hva som må gjøres bedre....

Bare et lite forslag.......

Tenk positivt er ikke bare et slitt intetsigende uttrykk, det er noe som virkelig hjelper og det hele handler om å bytte ut negative tanker/uttrykk med positive/oppbyggende

Livet er et helvete  Livet er ikke bare blåbær 

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det - er også et eksempel på noe som kan oppfattes som intetsigende.

Det er her pepper'n gror  En kryddret tilværelse mao.

Snik-skumleser på jobb.
Har bare en ting å si inntil jeg får kommet meg hjem og lese skikkelig: 

ja. igrunn.

 

enkelt og greit.

 

(skal jammen meditere litt, all denne kaotiske energien må jo kunne brukes fornuftig..)

et fint sitat fra et blad

  "Å vende tilbake til øyeblikket, og bli der uten å gjøre noe for å være der"

nok en gang: 

"Silva":

Du spør om korsn man kan få de gode tankan til å feste sæ. Det har ikke jeg et godt svar på, det funderer jeg litt på sjøl. Jeg har problemer med å tenke godt om meg selv, og trenger tips til om hvordan jeg skal kunne greie det.

Ta en lapp. Å sett av femti punkter delt på to.......

Fyll ut 25 negative punkter om deg selv. Fyll så ut 25 positive punkter ved deg selv. Garantert er det enklere å fylle ut de 25 negative punktene, for det er vi mennensker flinke til. Greier du glatt å fylle ut alle punktene, ja......da er du sannelig i balanse.

Stopper du halveis på de positive punktene, fordi du ikke vet om fler......konsentrer deg da om de negative punktene, ett for ett....å jobb med de til de blir positive.....sett dem over på den positive delen.

Når en blir vane med å jobbe slik med seg selv, blir man mer gla i seg selv, å mer bevisst på hva man er og hvem...å hva som må gjøres bedre....

Bare et lite forslag.......

Takk for det silva 
Jeg har prøvd det før, men det endte med at jeg stort sett var en  hi hi.

Det kan være bra det og