Sjaman.com – Forumarkiv

Har et lite dilemma som jeg veldig gjerne vil ha hjelp til å finne ut av.
Det gjelder folk som åpenbart ødelegger livet sitt med rusmisbruk og nekter å ta imot hjelp (i dette tilfelle healing).
Jeg ønsker å prøve å hjelpe en person som står meg nær, som har store problemer.
Har ikke gått direkte inn på ham for å gi ham healing p.g.a. at han ikke ønsker det.
Virker som han er redd for dette.
Men nå er det såpass alvorlig at jeg simpelten ikke kan la være å gjøre noe.
Da lurer jeg på om det karnsje kunne la seg gjøre å påkalle noen ( engler, hjelpere,
Den store ånd el.a.) for så å få de/den til å "ta saken". Da blir det jo høyere makter som tar avgjørelsen og som eventuelt direkte utfører healingen på den måten de/den anser som
etisk og forsvarlig.

Gir dette noen mening eller er jeg ute på den snødekte vidda og surrer igjen???

En kan alltid sende kjærlighet.
Healing kan en nekte å ta imot. Jeg mener at det er noe en må ha makt over selv.
Men kjærlighet er noe som giveren er fri til å gi til hvem en ønsker.

Be høyre makter om hjelp er jo aldrig feil.

Lykke til

Gunilla

Jeg mener og at man selv har makt over hva man vil ta imot. Det er det som gjør det så
vanskelig når man ser slik elendighet og så gjerne vil hjelpe.
Men nå har jeg bedt om hjelp av de rundt/over oss og kan vel ikke gjøre mer enn å vente
og se hvordan det går. Kjærlighet og varme tanker sender jeg hver dag og uten at jeg ønsker å stoppe det, følger det med en aldri så liten, skinnende stråle av healende lys.
Dette er sannelig ikke så enkelt, men jeg skjønner jo at det er en mening med slike
forhold også. Både han det dreier seg om og jeg skal vel lære noe av dette.

først og fremst bør du frigjøre deg følelsesmessig fra den personen. Hvorfor vil du heale denne personen som står deg nær? Er det fordi du tror at du selv kan ha nytte av det? Dersom du har slike tanker, så er healing umulig. Når man healer noen, så må det være på den personens premisser. Og den som healer bør være følelsesmessig uavhengig av den som heales. Slik ser iallefall jeg på det. Jeg har selv vært i en situasjon som den du beskriver. Jeg prøvde å hjelpe, men personen nektet å ta imot. Imidlertid er vedk. fremdeles i nærheten, og oppsøker meg som venn, når han føler behov. Dette lar jeg ham gjøre. Men er bevisst på å opprettholde grensene mellom oss. Han er den han er. Jeg er den jeg er. For skal man heale, så er det viktig å selv være hel. Det å bli hel, er at arbeid som kan ta år. Men arbeidet bør gjøres.

Et alternativ er det selvfølgelig ofte å søke hjelp utenfra. På denne måten kan den som du ønsker å hjelpe, få hjelp fra personer som ikke tilhører det nærmeste nettverket. Og dette er nok (slik jeg ser det) bedre for alle parter.

Dette var min bombastiske mening, men det er selvsagt mulig at andre har andre måter å se det på...

Vel, først vil jeg gjøre en ting helt klart...jeg er ikke ute etter å heale noen for egen gevinst.
Såpass innsiktsfull er jeg, at jeg vet dette er uetisk og ikke gagner noen.
Og hvorfor ønsker man å hjelpe andre (uansett om de står deg nær eller ikke)?
Jeg ønsker ikke å frigjøre meg følelsesmessig fra denne personen. Det er derfor jeg spør om
det kan la seg gjøre og be andre vesener om hjelp, slik at de karnsje kan gjøre noe som ev.
kan lede på rett vei. Da spør vel enkelte...hva er rett vei? Ja, hva er det?
I dette tilfellet nytter det ikke å søke hjelp utenfra heller, uten denne personens tillatelse.

Det er greit å tenke at man selv må være hel for å heale andre. Men hva mener DU med å være hel?
(og nå spør jeg alle her)
Jeg har gitt healing til en del, både mennesker og dyr, som har fungert veldig bra. Men er jeg hel?
Tror ikke det. For som du sier, brukernavn,et arbeid som kan ta år....karnsje flere liv.

Skal være helt ærlig her...
For ca. et år siden, prøvde jeg å gå inn på den samme personen for å gi ham en healing...uten
at han hadde gitt meg sin tillatelse. Dette resulterte i at han tok kontakt med meg etterpå og
ba meg holde meg unna hodet hans...
Galt gjort av meg! Men erfaringen viser at man kan nå fram...og at selv de som motsetter seg,
merker at det skjer.

Som nevt, har jeg overlatt alt til de høyere makter.
Mitt hjerte blør for ham, men jeg har lært og innser at det bare må gå sin gang.
Takk for svar!

hei
du ska vit en ting . du kan ikke tvinge noen til å bli bedre, de må ville det selv.
det er sån med alle som er avhengie av noe hvis de ikke kan inrømme at de har et problem. hjelper det ikke
hva du enn prøver på.
du kan meditere å be at han/ho ska våkne å forstå hvor en er på vei, har jobbet med narkomane . når de ba om hjelp va æ dær for dem , men det er en lang å tøff vei ,
en dag vil de neste dag vil de ikke,
værste tiden er før stoffet har gått ut av kroppen. harsj og amfetamin 2- 3 måneder -piller omtrnt like lenge som du har gått på dem.
men det aller viktigste er at et nytt miljø kan skapes rundt den personen. folk som bryr seg , det er faktisk det værste å finne i mange tilfeller. folk som kan snakk med dem uten at de føler at en kjefter på dem.
er den personen i familje med dæ. prøv å finne noen utenfor. for familje forstår ikke  det er bare moralpreik å piss i demses øyne.
men det viktigste er vær dær når de ber om hjelp. ikke si da men æ har prøvd 100 ganga før hjalp ikke. for det er da de trenger det veldig viktig å forstå,
det finnes foreninger for pårørende for narkomaner, de vet sikkert om noen "gamle avente" i ditt ombråde de er de beste å bruke . de forstår språket, te den som treng hjelp
lur du på noe ta kontakt
oakmann

Hei igjen!
Joda, jeg er jo fullstendig klar over at man ikke kan tvinge noen til å bli bedre.
Og du har helt rett i det du sier oakmann2, at den ene dagen vil de og den andre dagen ikke.
Jeg har ikke så stor innsikt i hvordan narkomane/rusmisbrukere tenker og føler, men er klar
over at dette slett ikke er enkelt for de.
På meg virker det som der er en redsel/angst for å møte den virkelige hverdagen og det
skjønner jeg jo også, med alle de fordommer og stengsler som venter.

Det er iallefall godt å få respons på dette her inne. Er vel ikke alt vi er like enige i
men det kommer nok an på de forskjellige erfaringer hver enkelt har.
Håper på flere innspill her da jeg ser på det som lærerikt og så gir det en trygghet å vite
at man ikke er alene.

Tusen takk for at dere er her!!!

Det er greit å tenke at man selv må være hel for å heale andre. Men hva mener DU med å være hel? (og nå spør jeg alle her)

for meg betyr å være hel at man er helt tilfreds. Man har ingen behov lenger, som man ønsker å få dekket av andre mennesker. Man er ikke sulten, ikke tørst, man lengter ikke etter noe. Begjærer intet. Elsker intet, hater intet. Man er fri fra bindinger. Man er tilfreds og i harmoni med seg selv. Man blir ikke skremt, redd, glad eller overrasket, fordi man er tvers igjennom stabilisert. Dette er selvsagt en tilstand som bare kan eksistere i korte øyeblikk av gangen. Men det er mulig å jobbe for å forlenge disse øyeblikkene. Og det kan man bl.a. gjøre ved å lytte innover, slik at man dekker egne behov (fysiske så vel som emosjonelle) etterhvert som de oppstår eller oppdages.

Kan ikke gi noe entydig svar på hva man kan/ikke kan gjøre i en sånn situasjon, men jeg ville bedt til høyere makter for alt det er  verdt.
Jeg har selv opplevd det verste en mor kan oppleve, nemlig en sønn (han var på dette tidspuntet nettopp blitt atten år så vi fikk ingen hjelp av det offentlige) som ble rusmisbruker. Jeg hadde på det tidspunkt ingen mulighet til å heale han selv eller kontakter som kunne hjelpe på den måten, men jeg ba til vårherre og høyere makter hele tiden. I tillegg så kjempet jeg mitt livs kamp for å få han ut av dette miljøet og rushelvetet. Jeg snakket med han/dro han med hjem så ofte som mulig, ut på kafe for å treffe "normale" mennesker, sendte han bort på en litt øde plass en stund og jeg holdt på å gi opp flere ganger, men så fikk jeg hjelp av mine foreldre som ga han "husarrest" og fotfulgte han i over to måneder. Tror dette ble et vendepunkt, for han så og opplevde gjennom hele denne tiden at vi ikke kunne eller ville gi han opp! Sakte med sikkert begynte atferden hans å endres og han (over en periode på ett år) kom tilbake til livet igjen. I dag er han helt ute av miljøet og har fått seg jobb og er blitt den gutten som vi kjenner han som, en god og kjærlig gutt som egentlig elsker livet.

Så mitt råd kan bare være...kjemp for det du har kjært! Ikke nødvendigvis for din egen del og kanskje ikke med healing så lenge han ikke ønsker det, men la denne personen vite at han ikke er alene...noengang! Det er noe vi alle trenger å vite, uansett veivalg 
Lykke til

Min erfaring på dette området er :

du kan bruke den teknikken som kan brukes på feks. små barn, som ikke selv er i stand til å ta en avgjørelse. Jeg kontakter den jeg ønsker å hjelpe sitt "høyere jeg" eller ber om at en hjelper/kraftdyr som tilhører det mennesket trå frem. Så henvender jeg meg til de med mitt ønske, så må jeg rette meg etter det svaret jeg får.

Feks. en venninde av meg som jeg visste hadde det helt for jævelig - som vi sier - hun var så såret at hun ikke ville ha kontakt med noen og dermed ikke meg heller. Jeg gjorde som over - og ett av hennes kraftdyr kom frem. Jeg spurte om det var noe jeg kunne få bidra med.. dyret sa at dette var hennes leksjon, noe hun skulle lære av og jeg fikk ikke sende hverken kraft eller healing. Men ..man kunne aldri gå galt med kjærlihet..så jeg sendte all den kjærlighet jeg klarte og når jeg gjorde det...ble den fylt inn i hennes kraftdyr..som var en fugl...og til slutt var den så fylt i sin kropp og fjør at den så ut som en rund ball ) ...så fløy den vekk...for å gi det til henne.....

Jeg vet etter å ha pratet med henne i ettertid at hun følte seg bedre den dagen etter....

Så lykke til...

Elin

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer.
Det hjelper...og varmer!

Mennesketes sterke  vilje  kan ingen  rokke  ved..

Denne  personen  har tydeligvis  valgt  hvordan han  ønsker og leve. Det kan være ut fra fra opplevelser som har skjedd  i livet hans. Sorg,traumatiske hendlerer  etc..neppe ut  fra noe positivt som har skjedd i livet hans.
Jeg er av den enkle oppfattining  at  healing  er en slags  brannslukkning  når man har  havnet ut i det "helvete"må det mer  til enn  healing.
Hva med all  sorg  som  han kanskje  bære på. En healing  kan sette i  gang en prosess som  gjør at alt dette  som  han kanskje har  fortrengt  plutselig kommer  til  overflaten igjen, Det er slettes ikkes  sikkert at han er  klar  til og ta opp  denne  sorgen som  han sansynligvis  bærer på. Det er en  årsak  for at  enkelte  mennesker  havner på  kjøret.
Nå kjenner ikke  jeg hverken Kira  eller  denne personen  det her er snakk om. Men  jeg vet  værtfall en  ting , menneskets  vilje er  den sterkeste kraften  vi  bærer på. Jeg har selv  opplevd  sorg  og  nedturer og det er  ut  fra  egne valg jeg har gjort i livet.
Og det manglet ikke  på  advarsler og råd  fra den  fam og venner.

Jeg  forstår  og  din situasjon Kira..at du  vil hjelpe.men, noen  ganger  må man  bare betrakte og være  til stede.. Du kan ikke  plukke en  umoden frukt  fra  treeet..naturen  må  få  gjøre  jobben  sin først..
Skal du hjelpe denne  personen  vidre  så kan du  føle deg trygg på at den  jobben kommer  dalende  i fanget ditt  fra universet..
Lykke  til !!