Forum /
tilbake / psykopaten- innenfor, utenfor eller begge deler?
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Nei, man må ikke leve med dem i den forstand at man skal fortsette å la seg manipulere. Jeg har selv vært i en slik relasjon, og det kostet meg dyrt å velge friheten. Disse personene er gjerne ressurssterke og skaffer seg posisjoner hvor de fronter sine sak med sjarm og selvsikkerhet overfor alle potensielle allierte. Å være motpart unner jeg ingen.
I kamp mot en slik goliat er det lett å gå til grunne følelsesmessig - å etses opp innenfra av hat, bitterhet og en flom av negative følelser på alle personlige plan. I en kritisk periode leste jeg om sjaman Arthur Sørensen og en gammel sjamanmetode. (Beskrevet her på sonen tidligere - men det finnes sikkert tilsvarende). Jeg tror faktisk at den reddet meg - jeg ville leve et fullverdig liv med min nye familien min, og ikke la dette ødelegges av en hatefull eks.
Jeg fikk livet mitt tilbake. Når alle følelsene var nøytralisert, ble også forholdet til denne personen nøytralisert. Prisen var høg, ikke minst for et barn som "pådro seg krigsskader" - men som voksen erkjenner at det kan være verdt å ta vanskelige valg...
hilsen kariw
GjenopprettetMedlem
Prisen var høg, ikke minst for et barn som "pådro seg krigsskader" - men som voksen erkjenner at det kan være verdt å ta vanskelige valg...
Kjenner meg igjen her.
For min del så ser jeg det heller på denne måten:
Det har gjordt at jeg er den i dag,
de sår jeg er blitt påført, minner meg på å hele tiden streve etter å være ett godt menneske.
Det har gjordt meg til et veldig bevist menneske, og den biten er jeg glad for.
Man må vel ha opplevd krigen, for å virkelig verdsette freden.
Og brukernavn, om å oppsøke psykopater, og hvordan man skal forholde seg til dem.
Ikke for å være pessemistisk, men jeg tror de som er psykopater er formet i en støpeskje som er forbi redning og helbredelse,
det eneste som kan reddes der gården er å ikke tilate å la seg selv bli sugd inn i deres verden og knust.
Varme tanker
GjenopprettetMedlem
(sutre, grine)
GjenopprettetMedlem
Men leger/ advokater/ psykologer/ dommere har fremdeles vanskelig for å forstå
De fleste av disse har bare lært seg begrepene, lest og snakket litt om det og da er det naturlig at de ikke forstår den fulle betydningen av problemstillingen - Slik som en som har egen erfaring.
Seiler småen "sin egen sjø" i mindre grad om du velger å forbli i de hvasse klør?
GjenopprettetMedlem
Kjære brukernavn.
Jeg har selv levd og erfart det du snakker om på egen kropp. Lenge.
Som noen nedenfor sa tror det var Kariv, at det koster masse å komme seg bort, men om man først tar det valget venter en ny verden på deg urenfor.
Jeg for min egen del tror at man er her for å lære. Man blir møtt/utsatt for flere ting alt etter hva man har gjort før, og trenger å lære.
Derimot tror jeg ikke noen bare blir gitt en skjebne, og må bli. Man har alltid ett valg.
Og personlig skjønner jeg ikke at du blir..
Hva er poenget med det? Skal du vente til både du og småen er total ødelagt?
Jeg synes det blir litt for enkelt at man må innfinne seg med og dermed elske sin skjebne, om det er det du mener? Man har alltid ett valg, til en ny, annerleds vei.
Men dette er vel kansje ett resultat av at du allerede er blitt litt for ødelagt? Blir man lenge nok som du sier så skjer det ofte varige skader.
Og det er klart; det er noen flere mønster å knekke når man vokser opp med en foreldre som er det. Faren min var en sånn. Han døde for en stund tilbake, og først nå tror jeg at jeg ser det enorme omfanget det har hatt. Mye er ødelagt. Men jeg er endelig FRI.
JEG ER FRI.
TIL Å LEVE.
MITT EGET LIV:
AT LAST.
Jeg hadde også en mann, lik. Man trekkes ofte mot det kjente og det tar ofte tid til å klare å bryte tillærte mønstre. Men jeg tror at alle uansett alltid har ett valg.
Ville du ikke fått det bedre om du pakket sakene å dro sammen med "småen"?
Det er mange sår som må ses på, renses å gro. Prosessen er lang - så jo før du starter jo heller.
Du har jo allerede kommet et tag på vei.
Du ser det, annerkjenner det, er ikke tiden kommet for å gjøre noe med det?
Snart har vi ett nytt år, en ny start, en ny mulighet til å fylle det opp med det vi elsker mest!
Livet kan ofte føles som en lidelse, og gjør det fremdeles, men det er kortere, sjeldnere, og mindre intenst for hver dag som går.
Be om hjelp.
Fra venner -de ser det allerede.
Fra hjelperne dine -som alltid er med.
Men for at noe skal skje må man alltid starte å rulle ballen.
Jeg unner deg det beste i livet!
Og håper at du har mot nok, kjærlighet nok til deg selv, og ønsker deg en uendelig ball med styrke - så du får den samme sjansen som meg;
Til å bli fri - og leve i kjærlighet, i deg selv, og rundt deg selv.
Lykke til!!!
Lys, kjærlighet og bønn til deg.
Maanesol
Anonymous
Har lest ditt innlegg og ditt svar...
Og jeg vet av egen erfaring at det er ingen enkel prosess og komme utav et slikt helvete. Man blir ødelagt bit for bit som mennekse, tilslutt kjenner man knapt seg selv igjen ut fra all manipuleringen man har gjennomgått over tid, ja kanskje år.
Det er et liv i sorg smerter og kronisk angst i perioder. man lever hele tiden på tå hev og på andres primisser. Man lever for for tilfredstille alle andre uten om seg selv.
En måte er og flytte inn til gode venner i en ovegansperiode om man er skikkelig sliten og nedkjørt. Ikke gå ut alene og ha et sikkerthets nett rundt deg slik at de ikke får tak i deg når du er alene.
Jeg vil annbefale deg og lese boken Sjarmøren og Udyret.. der får du mange svar på ting du lurer på.. Og du får et klareree mønster hvordan en psykopat går frem. For det er så lett og havne i kloa på en ny en om en ikke kjenner spillet deres.
Du skriver at du stadig vekk blir kjent med lettsindige menn.. Da vil jeg annbefale deg og gå i deg selv og fokusere på hva gjør at du tiltrekkes av med slike menn.
For det er ofte noe man søker som man mangler. De kan være at de er veldig flink og gi oppmerksomhet. De kan være veldig romantisk i første fasen. De er flinke og fortelle hvor ven og vakker og deilig du er ..( Dette var bare litt høyt tenkning fra min side.)
Jeg vil annbefale deg og bli bevist på hvilken kvaliteter mannen i ditt liv skal ha og det er ut fra dine behov.Ofte tenker man ikke så nøye gjennom disse tinga.
Jeg måtte rett og slett bli kjent med med selv etter og har levd i et helvete noen år.
Jeg håer for barnet og din del at du kommer det utav dette helvete..
Ønsker deg lykke til
*Skapheksa *Inger Lise
GjenopprettetMedlem
"Maanesol":
[color=green]
Jeg for min egen del tror at man er her for å lære. Man blir møtt/utsatt for flere ting alt etter hva man har gjort før, og trenger å lære. Derimot tror jeg ikke noen bare blir gitt en skjebne, og må bli. Man har alltid ett valg.
...dette er også min sannhet Maanesol. Slik jeg ser det så er det tydelig at det er mange som påtar seg veldig store oppgaver her i livet. Det er helt klart en lærerik, utfordrende og en smertefull prosess for mange...jeg tror at man velger mye av man skal lære i bardo-tilstanden (altså livet mellom livene). At man i den tilstanden bestemmer seg for hvem som skal være venner, foreldre etc. Vi gir oss selv kortene som blir utlevert...og så er det opp til oss i "fysisk tilstand" å spille kortene rett i forhold til vår egen intensjon...vel det er i hvertfall min sannhet da...

GjenopprettetMedlem
Ja, Brukernavn, jag känner endast medkänsla med dig...
Min väninna har råkat ut för något liknande. I början var
allt strålande bra och hon trodde att nu, äntligen hade hon funnit
äkta kärlek, men efter ett tag så kröp sanningen fram, kom nästan
som en explosion, och folk runtomkring gav henne råd och tips, fastän
att det tog ett tag att tugga igenom den hårda karamellen. Kunde det verkligen vara
SANT, att denna på ytan välrespekterade och gåvfulla man hade detta destruktiva behov
av att vilja kränka, manipulera och såra henne, för att få sin egen vilja. En man med hungriga
ögon jagandes efter unga friska lår, suktandes, längtandes efter något utanför han själv,
för att fylla upp ett skrikande tomrum, som han nog själv inte förstår.
Hon förstår, och ryster bara på huvudet, tilliten liksom bara dog.
De som drar in sådana personer in i sitt liv, är oftast personer som är godhjärtade,
ser ofta det ljusa i den andra personen, och kan inte föreställa sig
att en annan person kan agera utifrån sådana handlingar. Så det gäller
att ta en titt in i sig själv, och lära sig att SE hela den andra personen,
både det MÖRKA och ljusa, att lära sig att se igenom fasaden, manipulationen.
Manipulation kan föregå på vitt olika plan, men ofta föregår det subtilt,
steg för steg, tills du blir nedbruten och har hamnat i deras nät, och då är
det svårt att ta sig ur, men det går. Tips är att bli medveten om dig själv,
dina behov, uppmärksam på hur det känns att vara omkring den andra,
känns det upplyftande eller nedbrytande. Men det viktigaste är nog att
ALLTID vara SANN MOT SIG SJÄLV OCH FÖLGA SITT HJÄRTA OAVSETT VAD!
För du är den viktigaste i ditt liv.
Lycka till! Rainbow
GjenopprettetMedlem
Brukernavn du må bare drite i det! Si: fuck it! its only life! Ikke la idioter å tapere trokke deg på tærne! Det virker som du har en storartet moral, men hvor i helvete er beinet i nesen din??? Det er de sjeler som trenger å lære hvordan man skal hanskes med psykopater som får psykopatene i sin vei. Du er veldig klar over problemet og siden du er klar over problemet så bør løsningen være selvsagt. Tenk på De som ikke erkjenner eventuelle problemer ?
GjenopprettetMedlem
Reis før det er forsent

GjenopprettetMedlem
Hei på deg som forteller så ærlig om deg selv!
Psykopater...... fanden ta dem.
Det som er interessant med psykopater,er at man godt kan "knuse" dem skikkelig,men da er man som regel blitt psykopat selv... Jeg anbefaler det
ikke.
Ellers legger jeg meg merke til det du skriver om desse mennene i ditt liv som stryker på dør etter en natts ligg,etter det du trodde var starten på et nytt liv...
Jeg må faktisk le,for jeg kjenner igjen så mange av oss i dette

Men bare det å lese det på trykk slik rett i fleisen,gjør at en ser hvor sprøtt det høres ut.
Som jeg har sagt før,så er det ikke menn vi trenger påfyll av ,først og fremst. Vi må lære å elske oss selv,respektere oss selv og kroppen vår,først da merker mange at det ikke er så vanskelig å tuppe desse psykopatene og mentale snylterene ut av sinnet,ut av huset ,ut av livet!
Det høres ut som du er i gang med en indre prosess på dette?
Alt det beste til deg og den lille.