Sjaman.com – Forumarkiv

Skjønner av diverse innlegg her, at det er flere som strir med frykten. Det å ikke helt våge.
Hva holder oss tilbake? Er det fortidens "spøkelser" som setter en stopper? Eller er vi bare redd for forandring?
Er vi redd missunnelsen, som definitivt kommer om vi lykkes?  Er vi redd for å feile? Er vi redd for å lykkes?

Etterlyser konkrete metoder og ritualer for å mestre og overvinne frykten? Noen som har løsninger...? 

Jeg har dessverre ingen løsning, da jeg selv holder på å slåss med nettopp frykten.

Dette er begynnelsen.

Kjenn på den. Hvor sitter den i kroppen? Hva er du redd for? Finn den tråden og nøst.

Her er en meditativ øvelse. Lukk øynene, se ditt dypeste, indre mørket. Trekk ned en solstråle og ri på den inn i det tetteste mørket. Ikke fall av. Fight. Og elsk.

Les disse epistlene fra forsiden:

Gros kamp mot stallo.

Lederulven må ta nakkegrepet.

La energien ulme/gløde/verke/fise ut.

Bruk den upopulære viljen. Ta grepet.


Det handler alt om å ta rotta på frykten. Du må gjøre det selv, igjen og igjen. Det finnes ikke noen kvikkfix sjamanteknikk som kan ordne dette uten din deltagelse. Igjen og igjen må du reise energien, ta fighten og vinne.

Noe annet ville heller ikke være noe vits i eller morsomt, bare fake.

ailo

Takk Ailo! Ja, det er allerede fullt av flotte løsninger her inne! Trenger bare en påminnelse...
Bare jeg visste hva jeg er redd for...

Jeg liker å utfordre den viljen i meg ,
gjøre ting jeg blir skremt av eller er redd for . Pushe mine egne grenser hver dag .

Skritt for skritt , føler man at man kan takle mye mer enn man tror

...jeg har ennå mange skritt igjen, men jeg har kastet meg utfor stupet 
( og en gang i fallskjerm    - hehe )

Kärleken övervinner rädslan...

Kärleken til livet og seg selv...

Jobba med kärleken till deg selv

Et lite råd ..Sjelevenn
Ta en trommereise,meditasjon eller en tur i skogen..
Søk dine hjelpere..og be de om hjelp...
Jobb litt med din redsel  videre,bruk en stille stund hverdag og fokuser og mediter  hver dag.. og jeg er sikker på at du vil få hjelp..

Dette  har jeg  god  erfaring med...
Fått svar enten via drømmer,meditasjon..eller rett og slett  gått meg en  lang tur i skauen..
Tror  nemlig ikke løsningene kommer rekende på en fjøl.
Det er din opplevelse som gjør at du er redd.. og den er garantert lagret i  ditt  indre,, defor  er det nok du som har svaret  på  hvorfor du er redd..
Lykke til

"Sjelevenn":

Bare jeg visste hva jeg er redd for...

Ikke bruk den spekulasjonen som utsettelse. Jeg tror ikke vi kan vite det, kanskje ikke noen gang i det hele tatt. Det er små og store redsler hele tiden, redsler for de små og store oppvåkninger.  Dessuten er det ikke der man skal begynne. Man må se på dette som en jakt. Du jager etter redselen som en jeger, med lysspydet i hånd.

Ingen vet hvor man endelig skal felle byttet, ingen vet heller om det blir noe bytte idet man legger ut på jakten.


Aim straight.

Be brave.

Ailo

Du jager etter redselen som en jeger, med lysspydet i hånd.

Aim straight.

Be brave.

Den skal jeg ta med meg! Takk igjen!

Dette syns jeg var vakkert , Skapheksa.

Det å stelle pent med seg selv, gi omsorg til den lille der inne som er redd.
En uklar generell angst, som jeg har hatt (og fortsatt har), tror jeg kan henge sammen med frykt i barneåra, kanskje til og med fosterstadiet. Det er kanskje ikke alltid så viktig å finne årsaken, men å lære seg at en er trygg, at en har kjærlighet, og at bønn hjelper. Også med de råd ailo gir, bl.a.

En ting som er sentralt vedrørende angst, er pusten. Husk å puste dypt inn og slipp pusten ut.
Konsentrert og vedvarende. Det fins også gode yogaøvelser for pusten.

I et langt liv har jeg gjort det motsatte av dette, og har kjempet og stridd med meg selv, med harde dommer og selvkritikk. Så vi kommer tilbake til det sentrale: selverkjennelse, samt det å være sin egen venn.

Vet jo ikke om dette passer for deg, men det er min lærdom.

Det er jakten i seg selv, det er prosessen som er interessant. I den er man levende.

ailo

"ailo":

Det er jakten i seg selv, det er prosessen som er interessant. I den er man levende.

ailo

Dette syns jeg er veldig interessant. For da tar du kontroll. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg så sammenhengen mellom frykt og mangel på kontroll.(følelsen av) Og da jeg forstod at jeg ikke behøvde å ha kontroll på alt i livet, for at det skulle fungere. Det er en innsikt som kan hjelpe en til å slippe kontrollbehovet, og få mer tillit til at det går bra likevel. Livet ordner seg uten din inngripen el. kontroll.

Eg lurer på; er dette ein motpol til Ailo sitt spørsmål om eksistens forrige veke,eller ei side av samme sak?
Er å leve å eksistere med lysspydet i hånd?
Eller er det ei tid også for å legge lysspydet vekk,og fryktlaust observere søkka etter føtene våre bli borte i den mjuke mosen( som Liljee skreiv så pent)?

[quote="Perle"]
Dette syns jeg var vakkert , Skapheksa.

Det å stelle pent med seg selv, gi omsorg til den lille der inne som er redd.
En uklar generell angst, som jeg har hatt (og fortsatt har), tror jeg kan henge sammen med frykt i barneåra, kanskje til og med fosterstadiet. Det er kanskje ikke alltid så viktig å finne årsaken, men å lære seg at en er trygg, at en har kjærlighet, og at bønn hjelper. Også med de råd ailo gir, bl.a.

Takk Perle..
Mine problemer ble så store at jeg søkte råd og  fikk hjelp hos en Sjaman..
Og når årsaken til problemet ble belyst.. er det ganske riktig som du sier..det gikk ganske langt tilbake ..rett etter fødselen min..
Men nå jeg fikk hjelp til og løyse dette problemet..ble  det nesten som alle brikkene i puslespillet falt på rett plass..
Livet er som en gåte.. av og til må vi ha hjelp  til og løyse den..

Jeg for min del ,
har aldri følt meg så beruset av livet
så levende
som da krigeren ble ett med meg
midt
i et basketak med styggen sjøl ( bokstavelig ) .

Til de som "sier" de ikke vet hva de frykter. Jeg tror mange av dere frykter det samme som meg: å miste kontrollen.

Erkjenn det og kjemp mot det.

Dere snakker om kontroll ...

men har  vi egentlig  kontroll  ?  hva er å ha kontroll?

Hmmmm 

Jeg Kjenner også godt til denne frykten. Så, Sjelevenn, du er ikke alene.
For min del trur jeg også, som noen sier, at jeg er redd for å miste kontrollen, redd for ikke å mestre ting, redd for hva andre mener, og redd for å dumme seg helt ut. men her var det mange gode råd, så noe må jo gå ann og bruke som verktøy, når denne frykten skal til pers. Takk for alle råd, de skal utprøves.
Kristine

Jeg tenker at det eneste  vi har fullstendig kontroll over er våre egne tanker og valg.

Kan vi miste det ?

...eller er jeg helt på viddene nå  ? 

En av mine frykter jeg måtte overvinne 
Jeg har søkt en del i meg selv for og  finne ut denne frykten..
Og jeg kom frem til følgene:
Jeg tror at vi alle har en viss kraft i oss..
Etterhvert som vi søker og blir bevist..skjer det  uforklarelige ting som vi ikke forstår.
Og i vår virkelige verden får vi som regel svar på det vi lurer på.
Enten leser vi oss til det, eller så søker vi svar hos andre.
Men når ting begynner og skje i universet vet vi innerst inne at det er krefter som settes i sving..og for min del hadde jeg en enorm respekt for denne urkraften som lå det og dro meg mot den ukjente og uforståelige verden.
Det ble en slags drakamp  om det jeg vet og det jeg ikke vet..
Allså jeg godtok ikke at  ting skjedde  rundt meg uten at jeg selv kunne kontrolere det.
Det var krefter rundt meg som jeg ikke kunne stoppe.
Det var opplevelser som jeg ikke forstod og kansje ikke  ønsket og  oppleve..

Jeg måtte rett og slett slippe kontrollen når det gjalt min frykt for disse kreftene..
Men det var en lang og vond vei og gå..mye sorg,,sinne og fustrasjon..
Tilslutt måtte jeg komme  utav skapet ..så det er vel opphavet til akkurat nicket
"skapheksa*
Om du ble så mye klokere vet jeg ikke Malaya.. men det er  nå min historie..

"Skapheksa":


Om du ble så mye klokere vet jeg ikke Malaya.. men det er  nå min historie..

....jeg setter alltid pris på at andre deler av seg selv .
Det kommer fra hjertet - og det blir man alltid klokere av ! 

"gidgeroo":

Jeg tror mange av dere frykter det samme som meg: å miste kontrollen.

Jeg er enig med deg... sånn vaer jeg för. Det er lettere at leve uten det behovet.

"Malaika":

Jeg tenker at det eneste  vi har fullstendig kontroll over er våre egne tanker og valg.
Kan vi miste det ?

Miste kontroll... tenk på det, hva er det? Vad mister du då?
Det er noe man kan vaere redd for om man ikke har fasit...

Vi kan velge å slippe det og när vi gjör det, vit vi ikke hva som skjer. Det kan innebaere frykten, men hvis du pröver oppdager du antagelig, att du makter... Behöver vell ikke gå in på detaljer... håper du forstår hva jeg mener? 

jeg forstår hva du mener

takk 

Jeg tror det bor en liten kontrollfreak i mange av oss. I meg bor det en diger en, og h*n hevder h*n har livslang leiekontrakt. Vi vet jo alle at loven er på leietakeren sin side....   :o

Jeg tror en ting som skremmer mange, meg selv inkludert er rett og slett ens egen person. Der er sinnsykt, kjempe, veldig, utrolig dritskummelt å skulle akseptere seg selv som det unike, enestående vakre mennesket man er. De fleste av oss er rågod på å rakke ned på seg selv, og mindreverdighetskompleksene blomstrer på samme vis som høymolen gjør utenfor her akkurat nå. Det å skulle innse at man er helt totalt unik, at man har en viktig jobb å gjøre her i livet - og at man er et vakkert menneske?!  Samtidig så er jeg hellig overbevist om at hver gang jeg har det genuint bra (!) så vil jeg straks få en telefon fra en byråkrat på karmakontoret som forteller at de dessverre har gjort en feil, og at alt vil bli borte igjen.

Jeg øver meg skikkelig på å bli kvitt disse spøkelsene, og jeg drar dem ut i solskinnet så ofte jeg bare kan. Det er virkelig ikke så skummelt å leve og å være presis den man er. Det virker bare så mye enklere å tenke "for sikkerhetsskyld så..."

Hopp! De fleste gangene er det faktisk vann i bassenget