Sjaman.com – Forumarkiv

Tenkte att dette inlegg ikke var rett å legge in under emnet healing... dog er det om healing 

Jeg arbeider som laerere i en liten gruppe med tenåringer på gli.
Verstinger kalles de og ingen synes ha elsket dem… i hvert fall ikke laerene deres. De sluttet med å gå till skolen i fjor. Nu får de komme til denne lille gruppe, som jeg arbeider i. De har en tuff attityd og mange er redde for dem (både voksne og unge)

Nu kommer de hver dag til min kollega og meg. Vi elsker ikke dem, men vi accepterer dem… vi liker dem og deres humor.
De sier "jeg tåler ikke deg", naer de mener att de liker meg… man må lytte mellom ordene og se deres kroppsspråk… neste dag, sier de at "de lengter etter meg" og jeg veit att det er for jeg "laer dem om datamaskinen"... då prater vi om ditt og datt.

Vi voksne som arbeider med disse ungdommer… vi gjer healing til deres hjerten, fast ingen vit… at det er healing å bry seg om… De sitter der i klassrommet å slapper, er trötte for di ikke ha sovit om natten… försöker regne matematikk… Radion spiller deres CD med favorittlåter.... og plutseligt er det favoritten nr 1! Og de som regner slutter... og de trötte löfter på hodet: Allsang!
Då elsker jeg dem… de små barna i de store kropper.

Att få en stunds kjärlighet er healing 

Dette er absolutt noe jeg tror på. Aksepten og det medmennesklige i hverdagen kan gjøre tilværelsen bedre for mange.

Lie. Dette emnet passer så absolutt i kategorien healing 

Derfor har jeg flyttet det.

Inger Lise

Jeg kunne ønske jeg kunne gi kjærlighet og den oppveksten de fortjener ,
til alle barn .

Alle har rett til å vokse opp i  et trygt , godt og kjærlighetsfylt hjem .

Så heldig du er med jobben din  , Lie !
Du får vise dem at det finnes kjærlighet i livet ..for de som kanskje aldri har opplevd det . Gi dem håp .

Du har en givende jobb!
Når det gjeller ungdom med tilpassningsvanskligheter, svårt for innlærning m.m.... så jeg et knallfint tv program
med dr. Phil. Dette er jo midt i blinken! Se link;

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=4102.0

Fikk anledning til å tilbringe litt tid sammen med en gutt i tenårene (tidlig), som var
ganske så innesluttet og til tider frekk og ufordragelig.
Etter mye lirking og smyging fikk jeg ham på gli ved å prate om snøscotere og mopeder.
Jeg kjører selv mc, men har ikke mye greie på mekanikk og slike ting. En ting er at han
virket imponert over at jeg, ei "gammel kjerring" kjører tung mc, men da jeg begynte å
spørre om mekaniske funksjoner, trimming, skifting av div deler og slikt, da ble han stor.
Og han pratet som en foss og jeg var selvfølgelig "veldig intressert". Og det var jeg også,
men da helst i det å nå fram til denne "håpløse" gutten.
Bare det å vise litt intresse for disse umulige tenåringenes sterke sider kan gjøre under-
verker.
Så nå i dag, når jeg møter denne gutten, er han så høflig og prater og ler så det er en fryd.
Det er desverre en lidelse å sitte og høre om eksospotter som ryker, trimsett , crossing på
skogsveier osv osv, men er det det som skal til, så...
Og det føles for meg som om det har skjedd en healing i forhold til denne gutten.

"Malaika":

Gi dem håp .

Yes! Jeg gjör så godt jeg kan

"Kira":

Så nå i dag, når jeg møter denne gutten, er han så høflig og prater og ler så det er en fryd.
Det er desverre en lidelse å sitte og høre om eksospotter som ryker, trimsett , crossing på
skogsveier osv osv, men er det det som skal til, så...
Og det føles for meg som om det har skjedd en healing i forhold til denne gutten.

Det er slik jeg har opplevt det også...
Det er å plantere et frö i litt jord og gi vann.
Hvis de husker noen liten stunn, så er jobbet gjort!


Takk Sjelevenn for tipset om Dr Phil. Jeg hade ikke lest det
Tyggegummi det er jeg for! ... Pst, Si ikke till noen att du får for meg 

Åhhh, dette er mitt yndlingstema! Disse *forferdelige ungdommene*....

Om man forsøker å nå frem til dem, og klarer det, er de bare hærlige..

Stå på dere, ungdommen der ute trenger sånne som dere!

Jeg har også jobbet med slike såkallte verstinger. Det er ofte barn og unge med mye misforstått kreativitet og med stort behov for aksept, i stedet for å bli stemplet som skolen stapere. Jeg har arbeidet mye med dramametoder og film med disse herlige ekstra kreative barna,og kjenner at det er mye tapt barndom å ta igjen, derfor var leken i drama så viktig. Og jeg kjenner meg igjen i det å være tilstede med hjertet fyllt av ønske om å gi kjærlighet. Vet at jeg har nådd frem til noen og at det har vært med på å gi nytt håp. Kjærligheten helbreder! Ta også vare på deg selv i dette, det er tungt dersom du kjenner at du skal løfte og holde konstant i positivitet slik jeg gjorde.
Kjærlighet, kjærlighet, 3 ganger kjærlighet. Lærte mye og fikk mye av disse ungdommene.

Ja... då finns ikke penger... 
Denne virksomhet kan ikke eksistere mer.
To uker kvar av semestret og siden... Slutt!

Men jeg er glad at jeg har fått arbeide med dette og sett forandringen komme.
Vi begynte med 12 pinnsvin som ikke ville at vi skulle bry oss.
Ikke se på meg!  Ikke snakke med meg! 

Og en dag sto jeg der og ropte til en pike; Men for faen, jeg krangler ikke med deg. Hör du ikke hva jeg sier? Jeg bryr meg! Jeg står ju her foran deg og bryr meg... vill du jeg ska slutte med det? Og gå? Ska du skrike jävla kjerring åt meg, när jeg bryr meg og vil vite hva som skjett? ... Og hun sag på meg, forbauset... og hennes kompis sa ; Ja lytte på Lie, hun bryr ju seg.

Oi, jeg visste ikke det, svarte jenten da...



Nå roper de "Ge også meg akselmassasje Lie!      Ge meg! 



Små barn i store kropper.      Se meg! 

Min kollege har vaert misnoyd med at det ikke har blivit bedre resultate i skolarbeidet. Det er kun 1 av disse som får eksamen-karakter, men ... att se 12 pinnsvin bli individer, som kan vise noe av sine behov. Det er noe mye bedre en noe dyktighet-bokstaver på et papir.

Healing!     

Mitt prosjekt ble også avsluttet etter 2 år pga pengemangel. Men jeg så også disse pinnsvinene som våget å trekke piggene inn og titte litt ut. Møter igjen noen av elevene i blant, de er ca 18 år nå. Har noen jeg er svært glad for å se klarer seg, er fornøyde, har en grei jobb som de får til. 

Det er vel mer samfunnet som har behov for eksamensresultater, ungdommer har nok behov for noe helt annet.... massasje er bra, du gjør en god jobb. 
Siv

Jeg har selv et barn som ikke passer inn i A4 formatet i skolen. Automatisk blir han sett på som et problem.

Når skal de voksne skjønne at det ALDRI er barna som er problemet. At det er de voksnes ansvar å se barnas behov og ivareta dem.

Lie, Tiril og dere andre som jobber FOR barn.... 

Måtte det komme mange fler som dere inn i skolene og barnehagene 

Det er helt riktig at jeg ofte har kjent det slik: Jobber for barnet , jobber mot systemet og skolen. A4 er et fryktelig ord.
Heldigvis finnes det mange enkeltvis fine lyttende lærere innimellom systemrytterne. Anbefaler " Jonas" av Jens Bjørneboe.

Sant.

En botare slutar aldrig bota. Hel är ingen, hel kan ingen vara. Men bot, det gör gott.

Inspirerande Lie!

-T

Jeg også Inger Lise. Min datter er heller ingen A4-menneske. Hun har fått masse problemer for det.
Jeg aner ikke hvor lenge og hvor mange ganger jeg har sloss med skolen og lærere pga dette. De greide
ikke se at jenta mi slet med store konsentrasjos problemer, og ble stemplet *problembarn*

Men jeg ga meg ikke på tørre møkka, så endelig på ungdomsskolen fikk jeg gjennomslag.
Jeg fikk henne over på en annen skole, som virkelig tok henne som hun er. Og som så
hva hun slet med. Karakterene hennes føk rett til værs.  :wub:

Så godt å høre, Silva.