Sjaman.com – Forumarkiv

Når man driver med healing, kan man av og til merke at den man healer får følelser for healeren. Dvs. blir forelsket, vil bli nær venn eller venninne. Da har jo vi som healere et VELDIG  STORT ansvar for ikke å tråkke over streken ,når det gjelder klientens følelser. Ka gør vi for å unngå å innvolvere oss i klientens forelskelse i oss?
synes dette e et veldig viktig tema som det snakkes lite om...æ vil gjerne høre om andres erfaringer på den ene eller den andre siden av bordet. Ka, eller kossen har dokker opplevd dette, og kossen har dokker rydda opp i følelsene?

Hei Ædni.
Tror utfordringen med forelskede klienter gjelder  i alle sammenhenger hvor man står alene i en klientrelasjon til en annen person.

Det er da man får testa sin evne til å være supernøytral og takle uventa innspill. Jeg jobber ikke med healing, men har et annet arbeid hvor jeg kommer tett sammen med folk på tomannshånd, noen også  i påvirket tilstand.

Mitt råd er å lytte interessert uten å involvere seg i en diskusjon om klientens privatliv, unngå å snakke om eget privatliv, og å holde en distanse uten å virke iskald.

Jeg prøver å finne nøytrale ting å snakke om  - som jeg etterhvert oppdager klienten er interessert i, og forsøker å holde en positiv dialog innen sånne interessefelt.

Det er viktig å poengtere ovenfor klienten hvorfor man er i denne relasjonen, dersom det ser ut til at han eller hun kanskje har glemt det ... 

Humor er viktig - og kan løse mange spente situasjoner... her kan man virkelig få testa sin snartenkthet og kreativitet.

Det er herlig å jobbe tett med mennesker, men somme tider krever det jammen sin mann eller kvinne.

Lykke til
fra kariw

uff, de e ett vanskelig tema å snakke om, kjenner æ. Men vi må få mer åpenhet rundt dette. Har jo også vært borti episoder der behanderen har følt seg smigret, og kansje misbrukt sin rolle som behandler. Ka gjør man da?

Heia

Er det noen av dere som har spurt hva klienten  føler når ha/hun/ får healing
Alså da mener jeg selve energiene som blir overført..
Det er mange  reakasjoner en kan få når en får  healing ....Fordi  det er jo tross  healerens  egne energier som skal blandes med  pasientens energier..og de  kan jo  passe  veldig godt sammen.
Mitt  bestemte inntrykk at det er ikke alle energiene som passer sammen.. Noen passer ekstra godt sammen..
og da tror jeg det kan starte en følelsemessig prosess i et menneske..
Og det mener at det er  ting man ikke styrer.. fordi  hvorfor  blir man plutselig forelsket?
og det er nesten uten og kjenne et annet menneske.
Så hvorfor ikke  undersøke dette  nærmere, ta det opp med  pasienten, enten  muntlig gi ut  et skriv før behandllingen

Mvh
*Skapheksa*

Ja her e det mange feller å gå i.... men æ mener at vi som behandler folk, sitter med det største ansvaret...

Helt enig i at som behandler/terapaut har vi det største ansvaret i forhold til klienten.  De kommer til oss i en krevende eller sårbar tid hvor de trenger hjelp og da er det viktig at vi står støtt.
Det er lett å prosjisere følelser over på terapauten og tro at det er forelskelse, men står vi trygt i oss selv føler jeg at det ikke er så vanskelig å takle. 

Dessverre hører man av og til om behandlere som ikke har klart "å holde fingrene av fatet", og det sier jo sitt om vedkommende.  Å utnytte noen i en slik situasjon er uhørt.

"Otorongo":


Dessverre hører man av og til om behandlere som ikke har klart "å holde fingrene av fatet", og det sier jo sitt om vedkommende. Å utnytte noen i en slik situasjon er uhørt.

det e nettopp det som skremmer meg. Æ vil definitivt ikke bli en sånn behandler. Kan man på noen måte beskytte seg sjøl, uten å stenge for noe annet?

Et lite diskutert tema her til lands.

Godkjent helsepersonell får opplæring her, og de kan miste jobb og evt lisens om de misbruker klientens tillit. De FLESTE klienter lager seg projeksjoner om en behandler, der forelskelse bare er en mulighet.  Det kalles profesjonell incest, hvis et seksualisert forhold oppstår mellom terapeut og klient--privat eller på jobb. Noen grunner: En behandler vil alltid stå i et autoritetsforhold  til en klient, noe som gjør seksualiserte forhold o.l. dypt uetisk.  Det kan være en av terapeutens viktige oppgaver å ruske opp i sin klients instinkter, følelser, arketyper, lengsler og projeksjoner. Å gjøre dette professjonelt og deretter misbruke situasjonen, er selvsagt også dypt uetisk.  Retningslinjer er strenge, og overfor klienten gjelder det enhver form for misbruk av tillit, overtramp eller overgrep av tilgrensende karakter, og seksualisert grenseoverskridelse.  Det hjelper ikke om motivene synes å være altruistiske. Typen folk finnes som selv tror det de gjør er altruistisk, mens egentlig gjelder egne behov--godt tildekket.  Det finnes god grunn for retningslinjer.

En del holistiske grener ønsker å bli inkludert i helsevesenet, og møter da samme målestokk.  Det trenges nyansert kunnskap omi begrepet empati - og dens skyggevarianter.  Dagens vaner med å blande jobb og privatliv åpner så visst for grenseoverskridelser. For ang. professjonell incest er en spade en spade også innen holistiske grener.  Europeisk sedvane gjelder for europeere.

Elvira siterer Annette Høst, "at man ikke skulle blive forskrækket, hvis man oplevede stærkt seksuelle følelser i mødet med naturkræfterne og åndeverdenen."  I sjamanisme er det et eget siktemål å røre opp i folks dypeste indre dyp, der hvor instinkter, følelser, arketyper, projeksjoner, mytologier og urkrefter bor.  2.chakra skal aktiveres for også å frigi kreativitet og kraft.  Midt i dette skjer og en stor blanding av healing, bruk av psykisk power og åndelig veiledning av en autoritetsperson.   Dette åpner for at mange reaksjoner kan skje mellom folk.  Som oftest på godt - frigjørende. Men i noen tilfeller på uheldige måter. I verste fall med vonde følger. Ikke alle har fra før et klart begrep på grensene til sine egne integritetsområder, erfaring med beskyttelse mm. Og hva andre da opplever som *urørlige* integritetsområder i andre, kan variere litt vel mye. Sjamanismens sjeldennevnte gråsoner: det er mulig å misbruke evner overfor andre.

Sjamanisme er en holistisk gren som krever klarere retningslinjer enn de fleste.

Noen webartikler om etikk og sjamanisme:
• Kelly: A Code of Ethics for Spiritual Guides : A Shamanic Commentary (Spirit Talk, Spring 2000 Issue 11)
http://www.shamaniccircles.org/spirittalk/newsletter11/Issue11.html#code
• Ketarkus: Where the Vulnerable Meet the Powerful (Spirit Talk, Aug 5, 2002 Issue 16, p. 11)
http://www.shamaniccircles.org/spirittalk/16.pdf
• Yari: How to Spot Abusive Teachers  http://www.resonateview.org/places/writings/yari/teachers.htm

Hei!

Dette kjente jeg at jeg ville kommentere. "Fra begge sider av bordet" (-Og for ordens skyld: dette er bare mine erfaringer, har ikke noe med politikk/ etikk debatt å gjøre.)

Jeg har så definetivt opplevd å selv bli forelsket, vill og gal etter læreren/ veilederen/ healeren! Fantastisk- fortvilende- utfordrende!

Det jeg har fått ut av dette, er at det er store energimengder i bevegelse!! Og at denne energi er til min disposisjon! Det er min oppgave å hente den hjem, inkludere og bruke den som den kraften det er!

Jeg har vært heldig. Når disse opplevelsene har kommet har jeg tatt det inn i dans, eller ett annet kreativt uttrykk. Det er nemlig slik med energi at når gammel stagnert energi løsner og renses ut, og det nye "rommet" fylles med ny enegi, så må denne nye energien REINVESTERES! Dvs - hvis den ikke blir brukt ganske raskt til noe som styrker healingen/ det nye livet, vil denne energien bli kastet på læreren/ healeren: "den store befrieren". Eller "gå tilbake" og finne en ny måte å opprettholde det gamle mønsteret. Dette nye uttrykket kan virke besnærende, men etter en tid oppdager en det samme mønsteret som var der før energiutvekslingen.

Det jeg gir videre er nettopp innsikten fra mine egne opplevelser - kunsten å reinvestere energi! Å gå videre!

Og ikke minst: Forelskelse og seksualitet er ikke farlig! En forelskelse er en projeksjon, og det er viktig å inkludere den! Hvis den avvises får den makt over deg.  At du er redd for å tråkke over grenser kan jeg godt forstå, men det er nok et tegn på at du ikke har tatt dette helt inn.

Så mitt råd: Ta deg tid og gi deg rom for å kjenne på alle kvalitetene som oppstår i møtet med klienten. Hans/ hennes forelskelse i deg har også noe med deg å gjøre. Kvaliteter du besitter!

Og den seksuelle kraften som ofte henger sammen med forelskelsen må også få mulighet til å virke - det er livskraft! Og Livskraften er skapenede! Helt praktisk: La klientene uttrykke seg kreativt. La forelskelses- projeksjonen få form og farge, så kan de ta den med seg når de går!

Hilsen Mira

Forelskelse og seksualitet er det fineste som finnes!

Blir dere forelsket i en healer, sjaman, lærer eller hva det måtte være - så betrakt dere som heldige som har et sinn og en kropp som fungerer. Og er dere i tillegg så heldige at han/hun vil vise følelser tilbake, så ta i mot i bøtter og spann! Dette er livets virkelige rikdom, ikke skusle det bort i moral, angst og fordommer. Lev nå og gi kjærlighet.

En Vinge som er overbevist om at han har rett. 

Er det ikke meningen at vi til syvende og sist skal elske alle, og følge denne tankegangen om at vi alle er ett.
Vi er alle en del av den guddommelige kraften, alt som er, osv. Strever vi ikke etter denne kjærlighetsenergien alle sammen, og vil føle oss i ett med alt?
Jeg merker selv at jeg vakler i mine meninger, på den ene siden mener jeg at det er viktig for en healer(for å ta det som et eksempel), og ikke gå for mye inn i en klient som blir forelsket. Og i hvertfall ikke benytte seg av det. på den andre siden mener jeg at man ikke skal forveksle kjærlighetsenergien som en forelskelse. Denne kjærlighetsenergien kan jo oppstå, for mitt vedkommende overfor ei dame, like gjerne som overfor en mann. Da snakker jeg ikke det om å bli forelsket, seksuelt tiltrukket av en mann. Denne energien kan bli forsterket (min erfaring), hvis jeg foreksempel går til en healer. Det kan lett bli forvekslet med forelskelse, for det kan jo like gjerne være denne kjærlighetsenergien. Er det ikke viktig å få frem denne energien fra hver enkelt, der en healer naturlig nok kan hjelpe til med å forsterke det? Uten at det fører til noe seksuelt.
Jeg kan like og være enig i det som Mira og vinge snakker om. Hmm, men jeg vakler, og jeg er samtidig av den mening at det er viktig for en healer å markere sin grense. En god healer vil gjøre dette uten at klienten går derifra med en skamfølelse.
Jeg er litt forvirret, det er så mange signaler overalt at vi skal over i denne kjærlighetsenergien, og føle samhørighet med alle. Men samtidig blir det satt opp murer for folk, en sånn holdning av at jeg står her og du står der, hopp ikke over gjerdet til meg, for hva har du her å gjøre, slik oppfatter jeg det. Dette er ikke en kritikk av alle andre, jeg er jo sånn i mange situasjoner.

hvorfor kan ikke vi som sjamaner bli forelsket da,vi er jo mennesker med følelser vi å

I det man tar mennesker inn på sitt kontor og krever penger for behandling driver man profesjonelt. Klart behandlere kan bli forelsket! Det skjer nok titt og ofte - men behandleren er proff. Det er forskjellen.
Selv jobber jeg med behandling og jeg merker selv dette av og til - men det tror jeg bare er ren forvirring fra pasientens(jeg kaller dem kunder) side. Selv kjenner jeg det av og til selv når jeg behandler. Ikke forelskelse akkurat, men en varm, god følelse for den jeg behandler. Det handler ofte om kjemi, tror jeg. Pasienten/kunden har opplevd noe positivt som føles godt og trygt. Det er et kompliment som behandler at din kunde ser på deg med stjerner i blikket Men vi som er proffe skal ikke gi en reakjon tilbake på dette. Det er min mening som behandler og medmenneske.

Det er store Ånd man forelsker seg i
Og den er overalt tilstede i naturen.
Man behøver ikke bli så personlig.
De som blir behandlet bør vel få vite om hovedaktøren(e)s
medspill.
Man skyter jo ikke budbringeren,som det heter.
Jeg tror nok forskjellige ånder prøver å binde behandleren til vanskelige følelser,som ikke har så mye med healing å gjøre.
Jeg blir ikke kvitt Eksorsist filmen fra mitt indre hode.
Jeg mener det er en fare og risiko for eget velbefinnende å helbrede folk uten den nødvendige jording av følelses-livet.

"ædni":

"Otorongo":


Dessverre hører man av og til om behandlere som ikke har klart "å holde fingrene av fatet", og det sier jo sitt om vedkommende. Å utnytte noen i en slik situasjon er uhørt.

det e nettopp det som skremmer meg. Æ vil definitivt ikke bli en sånn behandler. Kan man på noen måte beskytte seg sjøl, uten å stenge for noe annet?

Fikk lyst å bare kommentere kort; Kan man ikke nevne til "pasienten" før behandlingen at det er mulighet visse følelser
kan oppstå, og forklare litt så de kan være forberedt på at de kan få denne følelsen?
Må si dette er et ukjent problem for meg, jeg får (bare?) enorm respekt for healere.
Respekt for de tar seg tid til å hjelpe andre (som ikke er noe selvfølge i våre dager.)
Takk for dere finnes der ute.

"teleterkji":

Det er store Ånd man forelsker seg i
Og den er overalt tilstede i naturen.
Man behøver ikke bli så personlig.

I fall in love with the Big spirit almost every time i hear your wise voice