Ang emnet aggresjon så er det ikke rart at et menneske som har opplevd å stenge ute endel følelser og leve i en tilstand utenfor seg selv og omverdenen rent mentalt sett bortimot...at det har bygget seg opp endel undertrykket aggresjon i følelsesregisteret. Og det ligger mye kraft bak aggresjon som vil opp og frem. Og som jeg nevnte under Iboga-seremoni nå nylig så dukket det endel krigersk aggresjon i min bevissthet. Og det er ikke rart at jeg har skapt så mye avstand til meg selv og omverdenen - pga denne aggresjonen har også vært med i bildet. Å være redd for sin aggresjon skaper også avstand ang kontakt med andre - som bare vil komme seg unna - og ikke kommunisere - så å kanalisere denne type skjult aggresjon er også noe som et slikt barn må jobbe med i den voksne alder. Og kan skape problemer her og der - om det er noen som toucher borti den aggresjonen som en kan merke i auraen. Å rope ut - skrike ut - synge - chante - whatever - i en trygg gruppe eller ute i Naturen et trygt sted er veldig konstruktive metoder for å komme nærmere sin egen kraft - f.eks i sin undertrykket aggresjon. Det er også noe jeg ofte får opp i seremonier med planter ang bilde av denne undertrykkete aggresjonen. Frykten for eksplosjon eller vulkanutbrudd i min bevissthet har vært der - men det er jo egentlig ikke noe å være redd for.....det var en periode i mitt liv hvor jeg fikk opp så mye aggresjon da jeg ropte ut på steder hvor jeg var alene - hvor jeg så alt rundt meg blinket og det så ut som dimensjonsporter så endel kraft i ens undertrykkete aggresjon må jo dukke opp om en skal komme seg videre.
Å være redd for sin egen kraft - sin egen maskulinitet - sin undertrykkete aggresjon - det er jo veldig vanlig i vårt samfunn.
