Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har nå filosofert over hva et smil kan gjøre for mennesker. Og jeg tar utgangspunkt og erfaring fra et
menneske som har stått meg nær i mange år, og som nå " har dratt hjem"! Ved å nå ha tatt et siste farvel
i hans begravelse om tirsdagen, vil jeg med disse ord legge ham og det vi hadde sammen bak meg.
Dette blir min siste hilsen og minne, som jeg vet kan være til fordel for andre også. Etter dette skal jeg

"Walk on"....i mitt nye liv, med min nye og kjære mann, min datter, gutten hennes og min kjæres barn.

Et smil, gjør underverker. Et smil er en stor healing å gi. Et smil, man føler seg akseptert og godtatt.
Dette var noe han var umåtelig flink til. Selv da han hadde det som svartest selv. Bestandig ga han et smil
til de som trengte det. En tommel opp, noe positivt. Om de var fattige, på fylla, velstående, unge, gamle,
syke eller idrettsfolk. Det var ingen forskjell.

Så, hvor mye koster det å gi bort noen smil? Et smil når man selv har det vanskelig kan være vanskelig å gi bort.
Men husk dette, klarer du å oppmuntre andre mennesker selv når du har det som svartest, mørkt og på bånn,
et smil å gi bort helaer deg når du ser det andre ansiktet lyser opp i forundring, glede over å bli sett og akseptert.
Når du får et smil tilbake blir noe tent inni deg, håp, lys, glede. Det bidrar til å lyse opp ditt mørke for en stakket stund.
Greier du å gi et smil til noen som trenger det, kjemper du også mot ditt ego, som egentlig vil at du bare freser til de rundt deg,
og viser ditt mørke indre. Dette mørke indre som i verste fall kan få andre til å føle det samme. et smil bidrar til å lyse opp,
å vise sitt mørke bidrar til å trekke ned.

Jeg mener nå ikke at man aldri skal vise hvordan man har det, jeg mener at istede for å la seg trekke lengre ned i mørket,
kan man ved egen innsats, omsorg for seg selv og andre, bidra til noe positivt bare ved å smile.

Så.....smil kjære venner......til alle....for alle og DU fortjener et smil!

Du har så rett 

Jeg har faktisk allerede startet i dag
skulle kjøpe meg rundstykker til lunsjen i dag og utenfor den lokale Kiwi'n satt et par "gamle gode Ølgubber" og tok sin morgen pils. Gav dem et smil og fikk et glimt i øyet tilbake 


Elin

Riiiiiing!

Selvsentrert, trist
Telefonen ringer
En venn
Glede

Selv om vi synes det står dårlig til med oss selv kan vi faktisk glede oss over andres tilstedeværelse.
Et lite skifte av fokus, gleden oppstår spontant og munnvikene trekkes opp, helt av seg selv.

Ja! 

For 15 år sedan, hade jag det väldigt tungt och så en dag, i city, när jag som vanligt gick med blicken sänkt i marken... lyfte jag blicken och såg in i en okänd kvinnas ansikte. Hon smilade till mig och såg så vänlig ut, att hela jag fyldes av värme. Ett smil är healing i den stunden det ges till någon som trenger det.

Igår var jag på "resande fot", hela dagen och mötte många smilande kvinnors blickar. Varmt! 
Men varför smilte icke männen til varandra...?

Så sant så sant,Silva!
For ikkje å snakke om ein spontan latter,rett frå djupet.
Den høyrer eg stort sett frå barn,og på sydlegare breddegrader.Det er alltid fascinerande.
Skulle ynskt folk lo meir offentleg.
Det ligg mykje overgivelse,flørt og "smittemateriale" i ein hjerteleg,spontan latter.

Takk dere! Så flott at dere føler og ser det samme!

Stort smil til deg! 

Og latter er som oksygen for meg! 

Ja et smil kan faktisk redde dagen om den er litt ublid.
Det vanskeligste er å få svung på munnvikene, de skal liksom trekke seg oppover når man smiler 
Greier man det når man henger med geipen så er det gjort     

hørt om latterterapi? indiskinspirert, og absolutt livsbejaende og levende , ved å begynne latterøvelser åpner deltakerne opp for den ekte store varme latteren sammen; og hvem kan krige mot en han har delt sin dypeste ærligste latter med???
Og smil.Ekte varme smil kan redde liv. Også eget, ved å gi et smil slipper du verden inn til deg istedet for å stenge den ute.

Latterterapi i et samfunn der ein blir sett på som småkinky vis ein fks. ler spontant på bussen ein tidleg morgon..
Jau,slikt blir det pengar i kassen av...
Problemet her er kanskje  ikkje å greie åle,heller å unngå å le?

Sant nok, å unngå å le kan være et problem. Jeg blir glad av folk som ler spontant. På bussen eller toget eller hvor som helst. Hvem er samfunnet? Samfunnet er meg bl.a.

Godt,men du er aldri på bussen min.
Men den må komme spontant. Situasjonskomikk eller indre bilder.
Hadde det komme ei slik latterterapigruppe og snike seg innpå meg og ledd,hadde eg fått angst.
Hugsar godt eingong i mine ungdomsår der eg på ei ferje sat einsam og les eit kapittel av Hotel New Hampshire .
Fekk eit latteranfall som enda med at eg LÅG på golvet på øvre dekk,men ingen der lo. Og ingen gav førstehjelp,heller.Ingen smilte. Truleg trudde dei eg var rusa og psykotisk.
Og det var eg jo. På litteratur.

Säg vilken buss du åker, ska jag komma och smila Final Tribe!   

Tullar 

Slutter meg til alt som står her. Et hyggelig ord og et ekte smil kan gjøre underverker!
Verden åpner seg, og hjertet likeså.