Å inkludere hele kroppen.
De fleste av oss er til tider så mentale, at kroppen er bare noe som dingler med...
Og mye av det spirituelle forholder seg bare fra hodet, ja, langt over hodet, og ned til hjertet. Men vi er jo hele kroppen. Vi har billioner av celler, hvor hver celle innehar alle de seks sanser og hver sin lille hjerne. Tenk hva vi hadde kunnet utrette om vi hadde brukt disse resusjer vi er utstyrt med. Der har vi mye å lære fra dyrene. Det er nesten som vi har glemt hva kroppen trenger, hva som setter den i det jeg tror er en naturlig tilstand av glede og harmoni.
Alle tanker som dukker opp, er et produkt av våre oppfattninger av diverse hendelser; Altså ingen rene sannheter, men farget av vår egen oppfattelse utifra fortidens sår og forutinntatte mønstre. Altså er de ikke rene. Og om og om igjen sender vi disse signalene ut til alle våre celler, mange negative tanker basert på frykt og missforståelser, og nedverdigende tanker om oss selv og andre. Og kroppen reagerer med sine billioner av celler med en spenning, en stress... Innstinktvis opplever cellene det som et angrep, en trussel, og kroppen knyter seg. Derfor er vi sjelden helt avslappet.
Jeg mener ikke vi skal være helt ”tankeløse”, for tanker kommer bare, men være litt obs på hvilke tanker vi slipper inn i systemet, og hvilke vi gjennomskuer og bare lar fare... Tror jeg virkelig på den, eller er det en projeksjon av gamle mønstre? Vil den gjøre meg og cellene mine godt?
Send hjernen på ferie en gang i blandt. Spesiellt den venstre...Tøm den, og se, hør og føl alt rundt deg som en nyfødt baby; Som om du ser verden for første gang; ”Hollow bone”, uten de ferdige antagelser som hjernen gjerne vil fylle deg med. Ja, da vil ditt virkelige jeg titte fram.
For meg er spiritualitet en tilstedeværelse i hele kroppen; en væren, som fører med seg en tilstand av en indre harmoni og til tider ekstase! Og det trenger ikke bare å oppnåes gjennom meditasjon. Tenk bare på de ganger du kjenner og føler med alle sanser, ja, hver eneste celle i hele kroppen. Gjennom humor, latter, dans, idrett, lek, fysisk berøring, også på deg selv. Og for ikke å glemme sex; Hvor deilig er ikke det, om man slepper det mentale, og bare lar seg flyte med, uten hemninger, uten bånd... Rotchakra er vel så viktig som hjertechacra.
Eller en skogstur, kjenne på treet, gå barbent i gresset, lukte på blomstene, strekke seg som en katt, spise som om det er første gang du har smakt det, eller bare nyte en velgjørende kopp te, og kjenne varmen nedover spiserøret, varmen i magen o.s.v. Å kjenne hvor godt det er å bare være til. Da kjenner vi at blodet strømmer, at livsenergien flyter fritt og kroppen lever, at vi lever i et med kroppen. Da kommuniserer vi, da er vi på lag med hele oss. Og det er som om sjelen ekspanderer; Det føles som om den blir større, og smelter sammen med menneskene rundt deg, at vi er grenseløse, at vi hører sammen.Og hvilken befriende følelse det er å være i den tilstanden. ;-)
Dette kan føre med seg en del bieffekter, som at frykten svekkes, nyskjerrigheten og livsgleden vekkes, og slutter med å ta ting personlig. En blir mer impulsiv, mer kreativ, og for andre litt smågal... Å le tilsynelatende uten grunn, eller får lyst til å danse i en fontene på Jungstorvet av bare glede, eller gå baklengs til butikken, hihi.. Se og Hør og hva naboene gjør, blir også plutselig helt uinteressant.
Jeg trener meg på veien dit, og det går bedre og bedre dag for dag... ;-))
Sjelevenn ( Inspirert og igjen påminnt av helgens satsang med jordnære Florian, som sang i mine ører) :-))
være oppservang å inkludere hele kroppen
