Sjaman.com – Forumarkiv

Er ikke kunnskapen om speilnevronene fortsatt i sin spede barndom? Er det ikke slik at nå kan den som vil og har interesse for det være vitne til en ny vitenskapsgreins vekst til mer utvokst alder?

Hva framtiden vil bringe på dette området vet ikke jeg, men jeg håper det kan inkludere en øket forståelsen av samhandling og samvær, overføring av kunnskap, superlæring, intuisjon, og også en nevrologiske forklaringen på Det tredje øye.

Egentlig lurer jeg på om ikke speinevronene medvirker til forståelse av intensjon og kunnskap i alle slags indre bilder, ikke bare mellom to mennesker og i bevegelessituasjoner, som den elementære forklaringen påpeker.

Og ikke minst: Kan speilnevronene gi oss glimt av veien til Kunnskapen, slik en Mester har gått den. Er det de som viser oss glimt av veien på den måten vi best kan forstå det. For vi må først se veien og hvor den går for å ville og kunne gå den.

Jeg tror det vi sjamaner, drømmere, meditasjonpraktisernde vil og muligens kan er å "pusse" speilnevronene. Jeg håper vitenskapen kan bidra med noe i dette perspektivet etter hvert. Inntil videre kan kunnskapen om speilnevronene i alle fall tjene som en øyeåpner.

"Espen":

Er noe uklart og ønske om enklere forklaringsmodell, så si ifra. Kjør på å skriv ivei!!!
Beste hilsen
Espen Pedersen

Tatt i betraktning at forskningen er i sin spede barndom så tilsier det at kunnskapen er elementær, og kanskje er også perspektivet rundt konsekvensene elementært.

Ingen tror at ALLE forholdene fullt ut forklart, at alle konsekvensene forstått og all kunnskap utlagt?

Er det ikke slik at kunnskapene og innsikten øker hele tiden. Og jeg håper at det er forskjellige tilnærminger til konsekvensene av denne innsikten, ut fra forskjellige fag og ikke minst ut fra perspektiver, sikkert også innen det nevrologiske faget. Også i det faget er veien og forståelsen under påvirkning av mange forhold, for forskning er ikke fri og upåvirket, takk og pris.

Påvirkninger kan komme her som ellers fra toneangivende forskere eller klynger av kunnskap og forskere, de kan komme av plutselige gjennombrudd, skapt av eksperimenter, data, i blant av hell, og også forskningsfeil.

Javisst, det finnes sikkert basiskunnskap som spesialister er enige om nå...inntil videre...men utviklingen går videre. Og så er det sikkert også med de perspektivene dette kan plasseres inn i.

Den interessen jeg har baserer seg på interessen for å forstå helheten. Dette særlig forde sjamanisme er en læringsstrategi. For meg er det en linje av øket forståelse som går fra magi, til mytologi som selvopplevd magi og dermed ikke magi lenger, men viten, så går linjen fra viten og kan ende i vitenskap. Jeg vil altså gjerne vite, det øker min vne både til opplevelse og forståelse. For å få vite mer må man ønske å vite og åpne seg for det. og for opplevelser og erfaringer.

Jeg tror ikke at kunnskapens brønn er tom på dette nye feltet.

Jeg mener jeg kan vite noe om speilnevroner på to måter, gjennom å lese hva forskere har funnet ut og gjennom å spørre og lete i det indre, gjennom å erfare dem.

De speiler. Slik gir de innsikt. De fanger altså ikke kunnskapen opp gjennom analyse og refleksjon.

De speiler altså kort og godt intensjonen i andres handlinger på en rask og direkte måte. Da sier mitt fabulerende sinn. Dette er stort. Det vi vet nå er  bare den elementære kunnskapen.

Det er fritt frem for enhver å spekulere. Spekulasjon er ikke bare tankespinn og mildt tidsfordriv. Det er et element i kreativitetens vitenskap, nærmest som en metode å regne.

Spesialiter i den vitenskapen, vitenskapen om å forløse og finne løsninger og perspektiver kan muligens også hjelpe nevrovitenskapen videre. I alle fall gir disse tankene meg noen gode kveldsstunder.

Her følger litt mer fra mitt verksted for introspektiv viten, spekulasjoner og kreative innfall.

Speilnevronene fungerer på en direkte måte som et speil inn i andres tankehandlinger, de kan speile kunnskap om den andres smerte og sykdom og deres behov for healing slik at dette skaper medfølelse og kan lokke fram den healingkraften vi kan gi.

Jeg tror speilnevronene spiler intensjonen fra indre "personer", som foreldre, idealer og helter.

Jeg tror det er de som speiler hele det mytologiske feltet, altså er de det nevrologiske grunnlaget for Det tredje øye.

Jeg lurer på om de ikke også gir oss intensjonen i alle indre bilder.

Videre og viktigst for meg: Jeg tror de speiler det høye livserfaringen og kunnskapen en annen kan besitte. De speiler veien en Mester har gått. De speiler den på en måte så vi kan se og forstå den. Først da kan vi som sagt gå den selv.

Jeg har forståelse for at alle ikke er interessert i nevrovitenskap som sådan. Men i den grad kunnskapen om speilnevroner kan forklare oss mer om vårt liv, våre samvær og vår vei, da tror jeg at flere og flere får øynene opp for dette feltet.

Kanskje er det også slik at vi alt vet mye om dette fra våre trommereiser, fra vår meditasjonspraksis eller kontemplasjon, for alle de omstendigheter som vi har rundt den praksisen, som avspenning, ro, ikke-forventning osv. har  betydning for virksomheten i de områdene av hjernen der speilnevronene befinner seg.

Men la oss undersøke videre. La oss fortsette å være spørrende, mer spørrende enn kritiske, også mer spørrende enn det vi er sikre på svar, egne svar, andres svar.

Tross alt er det helst spørsmål vi små og store barn kan rette til Det Store Mysteriet.

Ailo

Tanker på hvordan speilnevronene virker og hva de speiler opptar meg hver dag etter at jeg leste artikkelen på sjamansonens forside.

Hvis det er slik at de har innflytelse på våre "normale" sanser på det "jordiske" plan så spør jeg meg hvorfor skulle de ikke ha stor betydning på alle plan?

Det finnes en bok av Frank R. Wilson: The Hand: How Its Use Shapes the Brain, Language, and Human Culture

Forfatteren påpeker at det er håndens anatomiske konstruksjon som gir muligheten til å kaste over lang distanse. Så skriver han videre at det må ha vært nødvendig til å beregne steinens vei om mennesket ville bruke kasteevnen til jakt og kamp. Utifra dette følger han at denne nødvendigheten var grunnen til den enorme utviklingen menneskehjernen gjorde i evolusjonen.

Da jeg leste boken var det fort klart for meg at forfatteren så bare halvparten: Hvis du er i stand til å kaste en stein mot meg må jeg vite det før du gjør det for å unnga å bli truffet. Muligheten til å kaste stein var samtidig begynnelsen til empati!

Kanskje er denne utviklingen begynnelsen til speilnevronene?


Hilsen
Gåååja

Hmmm... Dette med speilnevroner.... kobler meg på tanker om NLP; Neuro Lingvistisk Programmering,
hvor man ved hjelp av metoder kan endre "dårlige" opplevelser til "gode"; Omprogramering / Reframing.

I den fabelaktige boken "Ubegrenset kraft" av Anthony Robbins, lærer han ut metodene.... Men det hjelper ikke å bare lese boken...
Det må trenes hver dag.... Denne boken blir også brukt som studiemateriale under utdanning av NLP terapeuter.

" Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det samme som du alltid har fått".  Anthony Robbins.

" Det er ingenting som er godt eller dårlig, men tankegangen gjør det til det."  William Shakespeare

Legger ved et par linker som forklarer litt om NLP...og "Reframing"

http://www.nlphuset.no/Default.aspx?ID=1867

http://www.coachteam.no/Documents/Fordy ... nnBusk.pdf

Strålene fra speilingen mellom andre og meg virker noen ganger som lasere, de snur interne verdener på hodet. Å leve i min speiling har stor kraft for endring, i det ligger å være en tjener her på jorden. Min speiling i mitt liv bryter mønstre. Guds vilje kan skje gjennom meg. Nu blei æ lita og glad 

Kanskje vi kan la trommen speile seg selv

Å skrive om trommen min skriver jeg om noe hellig.
Jeg tror det er det mest hellige og personlige jeg har. Vårt samspill er perfekt. Jeg leker med den, gråter med den, ler med den. Kjenner jeg trommen godt nok? Den speiler mitt sinn.

Men er da vårt samspill perfekt? Jeg er joe ikke perfekt, mine reiser er ikke perfekte. Men det kjenns så.

Tenk at jeg sitter her å tror at jeg er perfekt? Det er jo absurd tanke. Jeg tar avstand til det.
Hvor ble det så av trommen som speiler mitt sinn?

Jeg vil inn i dette mysteriet der trommen påvirker oss ved å forsterke billeddannelsen. Det er jo en del av mitt sinn. Daglig har jeg bilder i hodet. Som kan bare dukke opp.Uten videre.
kan jeg øve opp disse bildene og sette de i system for å være MER og KLARERE i nuet? For det er jo så vanskelig....

Når jeg står opp om morgenen så begynner jeg å synge. Joike. Dette forsterker også billeddannelsene. Etterpå har tar jeg noen mantraer. De forsterker også bildene.
Jeg skal begynne å bli enda mer bevisst på dette å se om det er noen sammenheng mellom både mantraer, joiking og trommen og syngebollene.

Hvor går så neste reise? Vil den vise meg at speilneuroner er meget aktive i alle disse sammenhengene?
Jeg er nysjerrig. og novice. Ikke stor erfaring med dette og ikke kan jeg meget heller.

Det jeg er sikker på er at en på fysiologisk institutt skal stille opp med EEG apperatet (måling av hjerneaktivitet ved hjelp av små detektorer festes på hodet og registreres av en maskin)
og måle min hjerne aktivitet og hvor når jeg trommer og går i trance, bruker syngebollene, joiker, mediterer osv. Det blir spennende.

Skal meddele dere resultatet av min "forskning" når den foreligger ganske snart.
i mellomtiden skal jeg tenke. og speile

Beste hilsen
Espen Pedersen

Er me ein del av forskningen?

Jeg synes at denne redegjørelsen er i seg selv en øyeåpner som gir et fint innblikk i tanke- og erfaringsverkstedet!

"ailo":

Den interessen jeg har baserer seg på interessen for å forstå helheten. Dette særlig forde sjamanisme er en læringsstrategi. For meg er det en linje av øket forståelse som går fra magi, til mytologi som selvopplevd magi og dermed ikke magi lenger, men viten, så går linjen fra viten og kan ende i vitenskap. Jeg vil altså gjerne vite, det øker min vne både til opplevelse og forståelse. For å få vite mer må man ønske å vite og åpne seg for det. og for opplevelser og erfaringer.

Jeg tror ikke at kunnskapens brønn er tom på dette nye feltet.

Jeg mener jeg kan vite noe om speilnevroner på to måter, gjennom å lese hva forskere har funnet ut og gjennom å spørre og lete i det indre, gjennom å erfare dem.

"Spekulasjon er ikke bare tankespinn": For meg kan spekulasjoner være stillaser jeg bygger og klatrer rundt i mens selve byggverket fortsatt er usynlig eller lite bærekraftig.

Stillaset kan jeg herje med som jeg vil, jeg kan prøve meg på akrobatiske balansekunster og utprøve provisoriske løsninger. Mens blikket er rettet mot sentrumets arkitektur.

Her er en link som viser til fulle kompleksiteten i vitenskapelige tankebaner som så langt spiller en rolle når speilnevronenes funksjon for iaktagelse av bevegelser skal utvides til mulige anvendelsesområder hinsides det rent motoriske.

http://psychology.rutgers.edu/~knoblich ... ch2005.pdf

Les konklusjonen først.

Hvis du er i stand til å kaste en stein mot meg må jeg vite det før du gjør det for å unnga å bli truffet.

Detta kallas av japanerna SAKKI. Att känna "leathal intent" och är ngt jag tränat på ganska mycket på under de år jag tränade budo. Det handlar om att känna när ngn har intention att skada - träningen går därför inte att "fejka" utan det måste finnas en reell chans att ta skada = full kraft i slag etc.

Det är mycket spännande! Och kroppen lär sig ganska snabbt.

Min stil, Bujinkan Budo Taijutsu, är (vad jag vet) den enda budo-art som framdeles har detta som graderings-praksis.

Till 5 dan (5 graden svarta bälte) måste man kunna känna denna SAKKI så gott att man på knä framför sensei känner av då han hugger ned mot huvudet (bakifrån) med ett bambusvärd och UNDVIKA att bli träffad. Det är fantastiskt att se på.

Mvh,
Thomas