Sjaman.com – Forumarkiv

Å speile seg kan til tider være både morsomt og ikke morsomt!
Det er ikke morsomt å møte speilet om morran f.eks. 

Men det er ikke slik speiling jeg tenker på her! 
Jeg tenker dette med å speile seg i andre.

Mange ganger har jeg fått høre dette med....
når du reagerer på andre så er det fordi
det gjenspeiler seg noe i deg!

Er ikke enig i den der bestandig jeg.
Så klart....noe har jeg oppdaget stemmer med dette.
Jeg har faktisk lært mye om egen oppførsel av andre.

Men...det er også mye jeg ikke kjenner igjen hos andre,
som alikevel kan få meg sint, frustrert, lei meg.
Og da har jeg forsøkt å finne noe i meg som da
speiler dette. Hmmm...

Men ta ett eksempel. Jeg er ganske høflig av meg.
Er oppdratt til å være veldig høflig og hjelpsom.
Når jeg ser andre som turer frem uten å tenke seg om,
snapper et sete på bussen foran et gammelt menneske
blir jeg rett og slett mektig irritert.

Fordi jeg selv ville tatt hensyn til dette gamle mennesket
som absolutt ville trenge det setet bedre enn meg.
Dette kan da ikke kalles gjenspeiling? Eller?

Jeg tenker litt på dette med at vi reagerer på noen.
Tar avstand fra noen, eller deres holdninger/adferd.
Dette bør da ikke bety at vi er redd for dette,
eller at vi ikke våger å ta til oss dette, fordi det
minner om sider i oss selv vi ikke er klar over,
eller klar for å møte.

Jeg syns ikke det er riktig å alltid dra den slutningen..

*det du reagerer på hos andre...gjenspeiler noe i deg selv*

I noen tilfeller er dette riktig! I andre tilfeller ikke. For jeg tror
at mye handler også om selvinnsikt! Og intuisjon.
Når man tar avstand fra andre, så kan det også være for at
man instinktivt vet at det de holder på med er fullstendig
på avveie. Og her er det ikke snakk om å sette seg selv høyest
på noen som helst måte. Men det er snakk om å kanskje
sette foten ned og understreke...for sitt eget beste og andres....
gi et hint om at ...hallo... dette går ikke jeg med på!

Adferd og holdninger hos noen skaper ikke alltid gjenspeilninger.
Det kan også skape en grensesetting. For noen har en
voldsom adferd som kan være til skade for dem selv eller andre.

Og da syns jeg det er viktig  Å SE det...å da prøve å sette
en stopper for det. For sitt eget, for den den det gjelder, og andres beste.

For vi er alle elever og lærere. Og kjærlighet er faktisk også å sette grenser
i enkelte tilfeller. Fri barneoppdragelse har f.eks aldri vært bra.

Frihet under ansvar! Ja....så lenge dette går under respekt for andre og seg selv!

En tanke, anngående han som snapper sete på bussen. Kan det være at du overfører dine verdier til andre og reagerer på at andre prioriterer anderledes?

Jeg tror på speilet, alt er et bare et digert speil, virker det som nå om dagen. Om jeg reagerer på noe, så er det fordi jeg forventer noe annet, enn hva som er...

"Sommersky":

En tanke, anngående han som snapper sete på bussen. Kan det være at du overfører dine verdier til andre og reagerer på at andre prioriterer anderledes?

Jeg tror på speilet, alt er et bare et digert speil, virker det som nå om dagen. Om jeg reagerer på noe, så er det fordi jeg forventer noe annet, enn hva som er...

Skjønner tanken! 

Mulig jeg overfører mine verdier til en annen....jeg reagerer på at noen ikke SER at andres behov er større/sterkere en sine egne behov.

Er det en form for gjenspeiling? Er forventning et form for speil? Jeg ser på et speil som noe som speiler en allerede utført handling...forventing ser jeg på som en ikke utført handling...men noe en venter skal skje!

Spennende tema. Har selv lurt på mange ganger når jeg møter noe eller noen som vekker gode eller mindre gode følelser i meg.
Som eksempel fikk vi en gang en vikar på jobb, en søt og snill jente. Smilende blid og i det hele tatt en possitiv jente, men jeg klarte ikke å like henne. Dette utløste masse følelser i meg både i form av sinne/irritasjon mot meg selv siden jeg ikke klarte å finne ut av hva det var med denne flotte jenta som fikk det til å stritte i meg... Har ennå ikke funnet ut av det, men jeg har klart å slippe disse negative følelsene, og sist gang jeg aqrbeidiet sammen med henne var det helt ok.

Uansett så hadde jeg lyst å si at jeg tror vi speiler mer enn handlinger.
Tror det også kan handle om at vi regerer på følelser, mimikk eller bare det at situasjonen kan minne om
noe fra tidligere. 

Tror ikke alltid at det lar seg gjøre å finne ut hva som speiler hva i et "hattefokk". Tror noen ganger at det kan ta år å finne ut hvorfor man reagerer slik man gjør. Selv går jeg til psykomotorisk fysioterapi, og der lærer jeg mye om hvordan min kropp reagerer i forhold til situasjoner jeg er i, og det er mye det samme. Der jeg i stedet for å bli sint får vondt.... Og hvorfor er det slik??? Vi lærer oss svært tidlig i livet noen reaksjonsmønster, også det å bli irritert når andre ikke lever opp til våre forventninger... Som på bussen.

Silva, du skriver også: "Og da syns jeg det er viktig  Å SE det...å da prøve å sette
en stopper for det. For sitt eget, for den den det gjelder, og andres beste."

Jeg gjør nok det samme, men tror egentlig man skal være forsiktig med å stoppe andre eller si fra dersom det ikke er helt ekstremt da, fordi det kan være vanskelig å skille mellom egen standard og hva som kan være helt ok sett gjennom andres briller. 

Dette engasjerer meg så jeg måtte skrive litt før jeg nå drar på helgetur tilo fjells..

God helg da

PS. Håper dere kan leve med mine skrivefeil en liten stund, med snev av dysleksi og uten retteprogram så sniker det seg fort inn noen skriveleifer Men jeg skal innstallere retteprogram etter hvert....

Adferd og holdninger hos noen skaper ikke alltid gjenspeilninger.
Det kan også skape en grensesetting. For noen har en
voldsom adferd som kan være til skade for dem selv eller andre.

Og da syns jeg det er viktig  Å SE det...å da prøve å sette
en stopper for det. For sitt eget, for den den det gjelder, og andres beste

Kanskje jeg uttrykte meg litt feil. Men det jeg har uthevet...var det jeg mente i samsvar med hverandre. Selvsagt skal man ikke stoppe andre fordi en selv syns det er feil.  Det er når man ser...(gjerne flere som reagerer på det samme)....adferd som kan være skadelig.

Takk for fint innlegg! 

Jeg tror du har et poeng der Silva.

Å se andres dårlige sider som et speil av meg selv er en bra hjelp når en irriterer seg.
Å ærlig prøve å se om dette er en side jeg og har men ikke er klar over kan være en hjelp til å gå videre.
Hvis jeg ikke på noen måte kan se at jeg har denne egenskapen kan det være noe annet jeg trenger å lære meg.

Et eksempel fra mitt liv:
Det flyttet hit en kvinne som holdt kurs i intuitiv selvutvikling. Hun var også klarsynt og ga råd til folk som trengte. Hun hadde mange deltakere og mange mente hun gjorde stor nytte. Flere av mine bekjennte, mennesker jeg liker, hadde stor tillit til henne.

Og jeg følte meg såååå skeptisk. Jeg holdt meg unna og snakket kun med henne hvis det trengtes.
Jeg lurte på hvad dette var.
Hvorfor følte jeg slik? Var jeg missunnelig på hennes mange kursdeltakere? Var jeg missunnelig på hennes klarsynthet?
Jeg skjønnte ikke.. Følte meg ikke missunnelig men trodde at det kansje var svaret likevel.
Det holdt på i noen år.

Så èn dag når jeg var ute og sto ved bjørken min så kom det som et lyn fra himmelen.
"Hun sprer frykt!" Og da så jeg det, de som hadde vært mye med henne hadde fått et liv fylt av "må ikke".
Må ikke gjøre sånn...ikke sånn, osv.

Jeg så også en annen ting. Hun laga så folk ble avhengige av henne, de måtte spørre henne om råd.

Dette er ikk min måte å arbeide på og har ikke vært noensinne så jeg tror at det jeg følte var kun en energi som ikke passet meg.

Gunilla   

Takk Gunilla! 

Der sa du det jeg tenkte og ga det en fin illustrasjon i en virkelighet.

Du tok automatisk avstand fra henne, uten at du skjønte hvorfor.
Du trodde det gjenspeilte noe i deg, som f.eks missunnelse.

Men det du da kjente i stede, var avstand fra en vranglære....som jeg kaller det.
Det å skape folk avhengig av sine egne råd og tips...som må ikke..bør ikke.

Det er definitivt ikke å hjelpe noen videre på sin egen vei. Og siden det er slik
de fleste av oss her inne jobber...med å la folk finne ut ting selv,
at man istede for å fortelle hva de skal/ikke skal...heller dele sin erfaring,
så de kan ta egne valg.

Og da mener jeg dette ikke kan kalles gjenspeiling, men heller en
gjennkjenning av en form for frihetsberøvelse, en fryktenergi...
som vi instinktivt tar avstand fra.

Takk kjære venn! 

Viktig det dere tar opp her, at man av og til kan være litt for opptatt av å være bevisst på sine skyggesider, slik at man tror at man speiler seg når man egentlig ikke gjør det.
Men jeg kom på en ting. Av og til har jeg blitt provosert av folk som tar for mye plass på en negativ måte, og da med god grunn siden de da stjeler energi. Men allikevel kan jeg se det som et speil. Grunnen til det, er at det trigger meg fordi det å ta for mye plass er noe jeg selv er veldig opptatt av å ikke gjøre. Eller ikke tør å gjøre fordi jeg blir for redd og beskjeden.
Så en del av denne reaksjonen jeg får, handler faktisk også om at min egen redsel for å ta mer plass i situasjoner hvor det kan være bra å gjøre det.
Så selv om denne andre personen gjør det på en dårlig måte, er det et speil. For det viser til et tema jeg jobber med, noe som skal balanseres.

Sant det Kristin! 

Jeg ser på dette med gjenspeiling som å bli påminnet noe i seg selv. Ved å reagere på andres adferd...enten mimikker, oppførsel, måte å fremheve seg på....så kan det være noe som speiler i oss...minner oss på sider i oss selv...som enten er negativ eller positiv. Og det er en flott måte å jobbe med seg selv på.

Men når man reagerer på noe uten å bli minnet på noe. Man reagerer fordi noe en person gjør eller sier, som skaper en avstand...fordi intuisjonen sier at dette er feil. For den enkelte da selvsagt. Det er da jeg mener det ikke lengre er en speiling. Men en reaksjon på noe som kjenns helt feil ut. Og hvis man da ikke har hatt de sidene i seg selv. Da forstår jeg ikke at det kalles gjenspeiling!

Som du sier...man kan da bli altfor opptatt av å finne sine skyggesider, man kanskje ikke har. Isteden for å se på andre årsaker også. Som selvinsikten og intuisjonen. At det faktisk er noe der som skurrer, å at man har rett til å ta avstand....uten å få slengt til seg at man er redd for å møte *sitt speilbilde*...når dette ikke stemmer!

Noen ganger reagerer jeg på enkelte innlegg her inne. Som f.eks....når det utøves kritikk mot en person som sier sin mening....og får da høre av andre....*siden du reagerer som du gjør....er det kanskje noe du burde jobbe med i deg selv?*

Jeg ser ikke retten på min side å fortelle andre hva de bør jobbe med seg selv, fordi de sier sin mening om en sak.
Og jeg ser heller ikke noe galt i å uttrykke sine meninger...uten å bli fortalt at jeg reagerer fordi jeg har de sidene selv...eller blir påminnet sider i meg selv. Det er min vei det...å oppdage disse sidene etterhvert. Jeg blir glad jeg...når folk uttrykker sine meninger...uten å be andre jobbe med seg selv. Det er da jeg lærer mer om meg og mine sider. Og samtidig vet at ytringsfrihet ennå er tilgjengelig!!

"Silva":


Noen ganger reagerer jeg på enkelte innlegg her inne. Som f.eks....når det utøves kritikk mot en person som sier sin mening....og får da høre av andre....*siden du reagerer som du gjør....er det kanskje noe du burde jobbe med i deg selv?*

Jeg ser ikke retten på min side å fortelle andre hva de bør jobbe med seg selv, fordi de sier sin mening om en sak.
Og jeg ser heller ikke noe galt i å uttrykke sine meninger...uten å bli fortalt at jeg reagerer fordi jeg har de sidene selv...eller blir påminnet sider i meg selv. Det er min vei det...å oppdage disse sidene etterhvert. Jeg blir glad jeg...når folk uttrykker sine meninger...uten å be andre jobbe med seg selv. Det er da jeg lærer mer om meg og mine sider. Og samtidig vet at ytringsfrihet ennå er tilgjengelig!!

Et viktig poeng Silva! Skriver under på den.

En kjempefin tråd dette, som belyser mange viktige aspekter av dette med speiling.
Gunilla, en spesiell takk til deg for ditt bidrag. Dette er så viktig å være obs på, mener jeg. .

Veldig interessant tråd dette. Eksempelet til Gunilla satte noe på plass for meg i forhold til noen mennesker jeg kjenner...

Det å si sin mening og få høre at en speiler,er ikke det nesten en hersketeknikk? brukt feil ihvertfall. Man kan speile andres speiling også. Jeg tror det ble skrevet om det her inne en gang før....

"Silva":

Adferd og holdninger hos noen skaper ikke alltid gjenspeilninger.
Det kan også skape en grensesetting. For noen har en
voldsom adferd som kan være til skade for dem selv eller andre.

Og da syns jeg det er viktig  Å SE det...å da prøve å sette
en stopper for det. For sitt eget, for den den det gjelder, og andres beste

Kanskje jeg uttrykte meg litt feil. Men det jeg har uthevet...var det jeg mente i samsvar med hverandre. Selvsagt skal man ikke stoppe andre fordi en selv syns det er feil.  Det er når man ser...(gjerne flere som reagerer på det samme)....adferd som kan være skadelig.

Takk for fint innlegg! 

Tror man snakker om speiling når man snakker om følelsene, ikke det at man setter grenser eller har ulike meninger. Men heller det at man blir provosert, - rasende, sint eller irritert eller at man blir trist lei seg eller føler seg dårlig på annen måte, ikke fordi man har en mening.

Ser nå når jeg skriver at det blir veldig negativt eller det er de negative reaksjonene man snakker om.  Jeg tror det er det samme når det gjelder glede, latter godhet eller lignende.

Med andre ord ¨å tror jeg man kan spørre seg om hvorfor man blir irritert ikke hvorfor man mener ulikt....
Eller hvorfor man blir irritert over at noen mener ulikt, er det måten meningen settes frem som treffer noe, eller..... og da tenker jeg speiling på den måte at jeg vil lure på hvorfor min reaksjon blir slik den blir ikke hvorfor jeg mener det jeg mener....

For meg er dette heller ikke en leting etter egne skyggesider, men heller en god måte å finne ut av egne reaksjonsmønstre for på den måten å fårstå de og dermed ufarliggjøre de og bli venn med egne reaksjoner.

Ble dette forståelig eller???

Ellers synes jeg det er gode poeng som kommer frem her i tråden. 

 

Takk for svar....og joda...dette var forståelig! 

Men jeg er ikke helt enig, hehe!

Hvorfor skal jeg sette meg inn i *hvorfor* jeg blir irritert osv...når jeg vet det? Som dette med buss-setet (av alle ting  )....Her vet jeg at jeg blir irritert fordi noen ikke SER denne gamle dama med vonde bein og stokk...og som snapper setet rett foran øynene hennes...Jeg blir altså irritert over at denne personen ikke ser denne eldre damas behov. Hva speiler dette i meg? En motsetning da? Ettersom jeg selv ikke ville gjort dette?

Jeg tror ikke man i enhver situasjon skal begynne å lete etter feil ved seg selv fordi man reagerer. Jeg tror vi også skal huske på at noe heter vanlig folkeskikk og ikke minst respekt!

Dersom vi bare skal gå å se inn i oss selv...hver gang vi reagerer på noe...hvordan skal vi da se hva som skjer utenfor? Og hvordan reagere på det? Bare la vær og tenke....jaja....dette speiler altså noe i meg, fordi jeg reagerer...eller sette foten ned å si i fra om uakseptabel oppførsel og mangel på respekt? (Med uakseptabel oppførsel mener jeg som f.eks....personangrep, adferd som kan være skadelig....osv.

Skal man godta dette...fordi *sånn er det*...slik er det bestemt...fordi dette gjenspeiler noe i meg?

Niks.... Den går ikke jeg med på....i min verden! 

Hehe er helt enig i at ma n ikke skal gå å se innover hele tia, det ville vel bare bli fryktelig egosentrentsikt og ikke minst slitsomt.
Klart at du ikke skal lete etter hvorfor du bli irritert når du vet det, og ikke har jeg sagt at du skal det selvom du ikke vet det heller.... bare for å ha sagt det....

Om meg selv ville jeg kunne si at med en slik episode som på bussen ville jeg kunne sagt fra til slike ubetenksomme ungdommer at la nå denne damen sitte også ville jeg muligens ha tenkt at " man kan jammen være nærsynt og mangle gangsyn i forhold til anderes behov" men det er slett ikke sikkert at jeg hadde blitt irritert.  Dersom jeg hadde blitt irritert og noen eller noe hadde gjort meg oppmerksom på at det var da en pussig måte å reagere på så hadde jeg kanskje reflektert over om dette kunne være noe som handlet mer om noe i meg selv eller....

Det kan vel også være at dersom en bagatellting får meg til å reagere på en måte som ikke vil slippe taket så vil jeg kunne filulere over om hva dette egentlig handlet om....

Vi er nok i grunnen ikke uenig... , men jeg tror at man kan lære noe av å stille spørsmålene innover i seg selv noen ganger - ikke hele tiden

Da er vi enige!   

Når mennesker føler seg forfulgt kalles det Paranoia
når et dyr føler seg forfulgt
er det ofte fordi noen faktisk forfølger det.

Når et menneske skifter ham
kalles det schizofreni,sinnsykdom
når en salamander
skifter farge
sier vi det er NATURENs magiske verden.

Ha!
Erfarte et bra eksempel på speiling igår!
Jeg ble så sint når jeg leste om mannen som ikke likte avskårne blomster.
Etterpå måtte jeg se på dette fordi sinnet var så sterk og jeg pleier ikke å bli sint.
Oppdaga at dette var en ordentlig speiling.

Mannen speilet noe jeg nå har forlatt, men som har vært en del av livet mitt.

Jeg fikk ingen bursdagspresang av mann min under de årene vi var sammen.
Jeg ble lei, men skønnte ikke hvorfor.
Jeg er ikke opptatt av ting, og syntes ikke jeg trengte noen presanger. Likevel så ble jeg lei.
Hver bursdag ble en plage fordi venner og familie spurte , ”vad har du fått?”
Og jeg var nødt til å svare, ”ingenting”, dette føltes så fattig.

Jeg skønnte virkelig ikke hvorfor jeg ble så lei når jeg egentlig ikke er nøye med ting som gaver. For meg er menneskers handlinger mer viktig.
Arbeidet med meg selv for å løse dette, men klarte det ikke.

Hvad gjorde jeg feil?
Jeg skulle selvsagt ha snakket med mann min. Jeg trodde at dette var noe jeg måtte løse alene da det var et problem innen meg.

Nå vet jeg hvor simpelt det hade vært, kun å si fra:
”Jeg blir så lei hver bursdag når jeg ingen presang får, og jeg skønner ikke hvorfor, men vi må snakke om det.”

Så simpelt!!
Og jeg sa inget i tyve år!

Min lærdom er:
Selv om jeg ikke vet akkurat hvilket problemet mitt er, så prøver jeg å fortelle når noe føles viktig for meg.
Hvordan skal mennesker runt meg vite hvad jeg vil eller lurer på hvis jeg ikke forteller.
En kan ikke forutsette at folk er tankeleser, og en kan ikke altid løse ting alene hvis noen annen er involvert.

Takk for muligheten til speiling Nny.

Gunilla

Å se sine feil i andre var en av mine veier til forståelse for egne feil og mangler.

Det å se mennesker som bryter med egne verdier, er noe som jeg tror plager alle mennesker.
Men hvor ofte kan/vil vi gjøre noe med det?
Er det ikke bedre at vi i de situasjonene beholder vårt humør og objektivitet og lærer for vår egen del i hvertfall.
Med mindre man vil ta med seg den negative energien videre på sin dag?

I stedet kan man kanskje ta med de nye inntrykkene man får i løpet av en dag, gode som vonde.
Lære om livets yterpunkter for bedre å leve i harmoni med seg selv og sine omgivelser.
Den negative opplevlsen kan vise vei til en motpol, en motpol du kan hente posetiv energi i fra når du trenger det.

Vidar

Veldig mange fine innlegg på denne tråden! 
Jeg fikk lyst til å skrive noe her jeg også, selv om det jeg har å si allerede er formidlet her, med litt andre ord enn mine.
Men her er mine ord:

Jeg tenker at en måte (av flere måter) å se på speiling, er at andre fungerer som speil, fordi de får fram følelser som ikke ville komme fram hvis man ikke møtte den personen eller situasjonen.
På den måten er alt og alle speil, for hvis man var alene i verden ville man ikke ha samme anledning til å bli kjent med veldig mange sider i seg selv. Både positive  og negative  sider.

Jeg elsker speil, jeg! 

Det å se mennesker som bryter med egne verdier, er noe som jeg tror plager alle mennesker.
Men hvor ofte kan/vil vi gjøre noe med det?
Er det ikke bedre at vi i de situasjonene beholder vårt humør og objektivitet og lærer for vår egen del i hvertfall.
Med mindre man vil ta med seg den negative energien videre på sin dag?

Joda Vidar...du har et poeng her! Må bare tilføye ay når jeg sier jeg blir irritert...så er det der og da, over øyeblikket...det er ikke slik at jeg drar det med meg så det ødelegger dagen min og andres 

Det er klart at vi lærer av å observere andre...og deres måte å være på. 

Jeg tenker at en måte (av flere måter) å se på speiling, er at andre fungerer som speil, fordi de får fram følelser som ikke ville komme fram hvis man ikke møtte den personen eller situasjonen.
På den måten er alt og alle speil, for hvis man var alene i verden ville man ikke ha samme anledning til å bli kjent med veldig mange sider i seg selv. Både positive og negative sider.

Slik du forklarer det her...så kan jeg godta at alt speiler. Nettopp fordi du fikk frem dette på en veldig forståelig måte.

Så det vil si...at når jeg da ble irritert pga dette *bussetet*...så speiler det da i meg at jeg er en motsetning?
At jeg kanskje er mer observang...og kanskje oppdratt litt høfligere? Eller rett og slett er gammeldags? 

Så lenge jeg slipper å få høre at...*kjære vene...her må du jobbe med deg selv, når du reagerer slik*. I mange tilfeller ja...så er det gjenspeiling av sider i meg selv. I andre tilfeller nei...for da gjenspeiler det en motsetning.

Noe i den duren. Håper jeg gjør meg forstått, nettopp stått opp. 

Derfor er det så deilig å være sammen med personer som tar fram det beste hos en! 

Kan ikke si jeg elsker speilet,
akkurat i det det treffer meg.
Må nok gå noen omganger med meg selv
før den erkjennelsen kommer til meg.
Jeg er kanskje skrudd sammen på merkelig vis 
eller rettere sagt, det er så langt jeg har kommet.
Det varer nok en stund før jeg, forhåpentligvis, blir
nok balansert og harmonisk til å ta gå inn i meg selv der og da.
Det er først i etterklokskapens (det smule jeg har av det da)
at jeg innser at den motstanden jeg opplever der og da,
fører meg videre og snublende på min vei.

"Silva":

Jeg tenker litt på dette med at vi reagerer på noen.
Tar avstand fra noen, eller deres holdninger/adferd.
Dette bør da ikke bety at vi er redd for dette,
eller at vi ikke våger å ta til oss dette, fordi det
minner om sider i oss selv vi ikke er klar over,
eller klar for å møte.

I noen tilfeller er dette riktig! I andre tilfeller ikke. For jeg tror
at mye handler også om selvinnsikt! Og intuisjon.
Når man tar avstand fra andre, så kan det også være for at
man instinktivt vet at det de holder på med er fullstendig
på avveie. Og her er det ikke snakk om å sette seg selv høyest
på noen som helst måte. Men det er snakk om å kanskje
sette foten ned og understreke...for sitt eget beste og andres....
gi et hint om at ...hallo... dette går ikke jeg med på!

Hei, nå har jeg ikke lest hele tråden her, men første innlegg.

Dette minte meg om det jeg skrev her på første innlegg.

http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,8254.0

"teleterkji":

Når mennesker føler seg forfulgt kalles det Paranoia
når et dyr føler seg forfulgt
er det ofte fordi noen faktisk forfølger det.

Når et menneske skifter ham
kalles det schizofreni,sinnsykdom
når en salamander
skifter farge
sier vi det er NATURENs magiske verden.

Jeg speiler meg her jeg