Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Vet egentlig ikke om dette hører hjemme under dette temaet, men et sted må jeg jo legge det.
Jeg har vært ganske avstengt fra allslags "alternative/sjamanismeting" og i det hele tatt de siste årene. Har på en måte slått av, tror jeg.
Men nå hadde jeg en opplevelse som var merkelig, hvis det ikke bare var en tilfeldighet, kanskje hadde jeg et lite slag?
Satt i stua sammen med min mann, vi hørte på musikk. Plutselig syntes jeg musikken var så høy og skjærende, det var ondt å høre på. Jeg ropte til mann min at han måtte skru ned. Så fikk jeg som et smell i hodet, en smerte fra øret og opp, og falt sammen med hodet på bordet mens jeg hulket og gråt. Mann min ble selvfølgelig vettskremt og holdt på å ringe til legevakta. Men det gikk snart over, og jeg hadde ingen aning om hvorfor jeg haded reagert med sånn gråt. Resten av kvelden var jeg bare litt sløv, i en nedstemt stemning. (Dette var nyttårsaften) Litt etter midnatt fikk vi vite at sønnen til venninna mi hadde dødd i et trafikkulykke rundt den tida episoden skjedde. Jeg hadde ikke noe nært forhold til ham, men har kjent venninna mi siden skoledagene. Det var mannen min som kobla disse to hendelsene, sjøl tenkte jeg ikke på det. Men det var jo rart, når man tenker på det i ettertid.
Har vært fryktelig trist disse dagene etterpå, og grått masse. Egentlig ganske unromalt til meg å være, for jeg bruker ikke reagere så hardt på sånne ting. Men det kan selvfølgelig ha med at jeg sjøl har en sønn på omtrent samme alder, og da kommer det enda nærmere på en måte.
Noen som har noen tanker om dette?
GjenopprettetMedlem
Min umiddelbare impuls på det du skriver er at du kanskje fungerte som en slags lynavleder for din vennindes nedslag fra hendelsen....
GjenopprettetMedlem
kanskje hadde jeg et lite slag?
Det finnes en enkel måte å prøve om det dreier seg om slag.
Lukk øyne og prøv å gå på en rak linje, for eksempel en matte kant.
Det kan være svårt, men hvis en har hatt slag så er det helt umulig, en tipper til ene siden direkte.
GjenopprettetMedlem
"gunilla":
kanskje hadde jeg et lite slag?
Det finnes en enkel måte å prøve om det dreier seg om slag.
Lukk øyne og prøv å gå på en rak linje, for eksempel en matte kant.
Det kan være svårt, men hvis en har hatt slag så er det helt umulig, en tipper til ene siden direkte.
Fungerer dette bare vis du tror du har hatt en slag nettopp?
GjenopprettetMedlem
Hvis du har hatt et slag så har det denne effekten for lang tid, kansje hele livet.
Men en skal huske at det finnes også andre ting som kan gjøre at en tipper. (bihulebetennelse, ørebetennelse med mer)
Jeg har brukt denne måten å prøve når mennesker spør meg eller forteller om symptomer som kan tyde på slag.
Dette av den grunn at hvis en nylig har hatt en blodpropp så bør en søke legehjelp.
GjenopprettetMedlem
Flott og enkelt test!
Når det gjelder varsler, har jeg flere eksempler på dette.
Farmor til barna mine, drømte en natt om at et fire- eller seksspann med hester kom springende i en rasende fart ned en bakke et sted ikke langt fra oss. Det såg ut som om hestene hadde løpt løpsk og ikke klarte stoppe. Denne drømmen syntes hun var så skremmende og tydelig at hun samme kveld fortalte det til sin bror. To dager etterpå, mistet hennes barnebarn kontrollen over bilen han kjørte, fikk sleng på bilen akkurat på det stedet hestene hedde løpt løpsk. Han havnet av veien og frontkolliderte med et stort tre og overlevde uten en skramme....... Han låg tre dager på sykehus i påvente av eventuelle senskader av den harde smellen. Men neida.... ingen skader ble oppdaget.... I ettertid har han fortalt, at like etter smellet såg han seg selv utenfra, sittende inne i bilen..
............
GjenopprettetMedlem
Klarer å gå etter en linje med øynene lukket, så da kan vi vel utelukke slag..
Tenkte litt som Rani, at jeg på en måte tok litt av smellen for venninna mi, men hvem vet?
Drømte natta før at jeg satt på med bror min som kjørte helt hensynsløst fort nedover en islagt pakke, sånn at jeg gjorde meg klar til å hoppe av i fart, men om det har noen sammenheng med noe som helst, vet jeg heller ikke.
GjenopprettetMedlem
Spennende verdener vi lever i
Jeg er vokst opp med en mor som virket sanndrømt. Så hun fortalte flere tilfeller hvor hun hadde fått forvarsler på ulike måter. Ikke bare gjennom drømmer heller.
F.eks. en kveld når jeg var lita, kom hun inn fra sauefjøset og at nå måtte vi forberede oss på at en i familien gikk bort, fordi det hadde falt to pinner ned fra hellen (2.etg i fjøset hvor høyet var lagret) like forran henne og dannet et kors. To eller tre dager etterpå døde vår onkel av hjerteinfarkt etter han hadde måket snø. Han var naboen vår og gift med fars søster. Jeg tror ikke at det bare var at det ramlet ned to tilfeldige pinner, men også følelsen eller informasjonen som fulgte med hendelsen, som en boble med masse informasjon som kom til henne.
...........
Min mor giftet seg og dro til det landet hvor mannen kom fra. På overfarten i båt drømte hun om sin vordende svigermor, som hun aldri hadde truffet. Svigermoren hadde tatt henne i overarmene og ristet henne kraftig. Dagen etter hadde hun blåmerker på overarmene, og svigermoren viste seg å se akkurat ut som personen i drømmen. Det ble ikke noe hyggelig forhold heller .... Hun bodde i det landet i over 10 år, mesteparten av tiden alene, før hun fikk komme tilbake til Norge.
............
Natten etter jeg ble født, drømte min mor at en båt forliste på kysten og de fleste druknet. Morgenen etter våknet hun og hørte på radioen at en båt hadde forlist på kysten og de fleste om bord druknet. Jeg fikk navnet mitt etter den hendelsen.
...........
Så at vi fanger opp noe er jeg overbevist om....

GjenopprettetMedlem
Kan godt være ett varsel ja..det er ikke alltid så lette å ta eller leve med..
Har blitt fortalt at man ikke skal ta det inn som sitt eget, men la det gå igjennom seg..men sannelig ikke lett å vite hva som er sitt eget eller andres når man opplever det så sterkt ikke sant?
Ble også fortalt når man lærer seg å la det gå igjennom seg å gjennkjenne at det ikke er sitt eget, så opplever man det ikke så sterkt lengre heller..
Ble foreslått noen teknikker selv, men fikk det ikke til å fungere..
Er flere i slekta mi som opplever det som sitt eget..da påvirker det livet til tider...
Noen som har noen tips om hva man gjør med slikt da?
Både sanndrømming, og å ta det inn i våken tilstand, vardøger ,kjenne andres sykdom, kan bli tungt å bære...