Hvorfor ligger denne teksten under døden?
Hvorfor er det viktig?
Og ikke minst viktig?
Fordi jeg har drept min kropp.
Jeg har tatt hver en trevl og celle av en kropp jeg ikke følte meg vel i og banket med hammeren.
Jeg har brent håret og grodd det igjen, næret med reinskav og spinat.
Jeg har tatt mine føtter, late, flate veike og gitt dem til trommene.
De lever livet etter rytmen, pustende, bevegende, flytende.
Jeg har tatt mine skuldre som bærte et voldsomt sinne og vasket med min svette og mitt blod, latt dem bære tusen tanker opp til toppen av fjellet for å kaste dem utenfor med vellyst, aldri se dem igjen. Jeg husker ikke hva jeg har gitt slipp på.
Jeg har tatt min mage, som aldri var full og tømt den for alt. Latt den sulte og skrike, presset lenger, hardere og villere for å finne roen.
Jeg har tatt min hals som elsket svien av ildvann og luftet ut med lukten av blomster og voksende trær.
og mine ben som likte så godt å ligge i sofaen har jeg skåret av med kniv og foret til ulvene. I bytte gav gudene meg noen som kan bære kroppen og løpe på vinden.
Jeg har tatt mitt bryst fullt av smog og skitt og kastet ut, hivd etter pusten, som ikke var der før jeg gav opp.
Og hvorfor er dette viktig?
Fordi jeg savner noe på dette rommet som kalles sonen. Det er sjamanisme og samfunn og sjamanisme og hjernen, men hva med kroppen?
Det er kroppen som holder trommen, det er kroppen som synger sangen, det er kroppen som puster, det er kroppen som danser dansen.
Og det er kroppen som fylles av den store ånd og du kjenner kroppen stå sterk i vinden og du puster gjennom huden.
Det er kroppen som legger sine hender fyllt av den store ånd på ditt neste menneske og gir ny pust.
Og dette skriver jeg på dette forumet fordi vi snakker om dansen, vi snakker om reiser, vi snakker om sangen.
Men allikevel skrives det mye her som jeg synes er hodeprat.
Nå, før jeg blir misforstått skal jeg si dette: Jeg er ikke sint.
da slipper vi misforståelser på det.
Men når det på denne sonen for sjamanisme er viktigere med hva klokka er enn blåbær, jordbær og løvetann til sammen så begynner jeg å tenke.
For var ikke dette sjamanisme? Hvordan hører klokka hjemme her, er ikke sjamanisme en måte å komme i kontakt med naturen igjen?
Jeg synes klokka mer hindrer meg i dette enn hjelper.
Og når det er mer prat om reiki enn om vind og sol så begynner jeg å tenke....
Og når spørsmålet er stilt om hvilket kraftdyr man føler seg som er det et stort gevirbærende som viser seg for min kropp hver dag nå.
Og disse bringer overblikk...
Overblikket har sagt meg et par ting.
Det er for mye hode og for lite kropp.
For mye tid, for lite mørke netter.
Hvem av dere har danset dere svette og illeluktende den siste tiden? Hvem bruker mer tid på røkelse enn på hva kroppen sier til dere?
Hvem har sunget haukesangen, ikke på reise, men med stemmen?
Så nå skal jeg gå og danse.
Jeg har sagt det jeg ville si for en god stund.
Så nå tar jeg en god pause fra dette stedet og kommer kanskje tilbake.
Takk til ulvemor for fløyta
Takk til cenobit for galskap
Takk til IL men vi er ikke ferdige enda
Og shri.....
Danke suzy
So long and thanks for all the dolphins
Lenge leve KROPPEN
RITA
