I dag døde Bamse, nær 11 år gammel. Vår gode turkamerat og vakthund, la seg ned, skalv over hele kroppen og ba om å få gi slipp. Dyrlegen ordnet det praktiske, og Bamse kom hjem i en plastpose.
Hva nå tenkte jeg. Hva ønsker jeg å gjøre for å hedre minnet?
En kald grav - under snøen, men med røde tulipaner oppå - og lys. Noen takkens ord for følget. Inne tenner vi lys på alteret og i "Bamsekroken" og røkelse - og vi snakker om alle gode minner over kaffekoppen og marsipankaka.
God Tur Bamse, vi sees igjen.
Pauler'n og moskus
Og så flot hædring af hans minde
