Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg jobber med døden, ved å ha fast jobb på ett sykehjem er det en naturlig del av jobben min.
Det som opptar meg er at livskvaliteten skal være 100% tilfredstillende til enhver tid. Dvs at jeg skulle ønsket at jeg hadde kunnet gi av hele min tid til disse menneskene. Hvis de ønket is så var det is de skulle få, eller den beste kaviar for den saks skyld.
Som oftest er det eldre mennesker som er på "min" plass, men det hender vi får inn unge mennesker også, de unge er flinkere å sette fram "krav" om en respektfull og smertefri behandling, mens den eldre generasjon lider ofte i stillhet.
Det er mange pasienter og ikke alle kan få like mye av min tid, jeg kan ikke dele meg, dessverre.

Jeg gjør en god jobb når jeg er på jobb. På mine vakter får alle drikke seg utørste, de får bruke den tiden de trenger på å spise. Er det noe de ønker så oppfyller eg det om det er mulig.
Det å greie å øke livskvaliteten er for meg ett slags kall, fordi jeg har mistet mange av mine nærmeste så hvet jeg endel om det å være i en sorgprosess, og det er man når ens nærmeste begynner på den siste reisen.

Når forholdene er lagt til rette for det kan det være en fin opplevelse, og det kan gi deg en god plattform for å gå videre fra. Det å bearbeide døden før den inntreffer kan gjøre sorgen lettere å bære.
Ett lite sitat fra min far, noen dager før han døde: " hvis det ikkje e bra på dein andre siden, så sender eg ett postkort". Vi har enda ikke hørt noe
Humor kan også være en viktig del i livets siste fase, men det kan være lett å glemme.

Jeg er såååå takknemlig for at det finnes slike som deg, på de døendes siste hvilested før de *reiser hjem*.

Takk! 

Takk for at du er til, white flame woman

Jeg har vært engasjert i forhold til hospice-bevegelsen i mange år (blant annet pga at moren min døde da jeg var 14 + at jeg fikk samme diagnosen selv for noen år siden). Jeg var også med å jobbe fram at vi skulle få en hospice-avdeling her i byen,og der jobber de akkurat som du skriver.  Om noen ønsker noe spesielt å spise så skal de få det,- at de ønsker mat er jo kjempepositivt! De har også ulike aktiviteter for de som orker det.

Vi var 5 damer som startet venneforening og har samlet inn massevis av penger. De har blitt brukt til å gjøre avdelingen koselig og ikke intitusjonspreget. Vi har også hatt aktiviteter for barna til de som blir syke,-lett å glemme familien rundt. Kursing av personale og sorggrupper + kursing av pasientvenner er også noe av det foreningen driver med.

Hehe,flere av oss som startet foreningen har hatt kreft,så noe av drivkraften vår var at vi ville sørge for å ha et godt sted om vi skulle få behov Blant annet var vi klare på at det skulle være et lite kjøleskap på hvert rom. Det skulle være stort nok til å romme en vinkartong og litt frukt

Du har en tøff,men givende og utrolig viktig jobb

Det at jeg mistet moren min så tidlig ga meg anledning til å bearbeide tanken på døden, og jeg vet at det har vært til nytte for venninner og andre som har mistet noen. Mitt resultat ble at jeg tror på flere liv og at jeg har nærmet meg buddhismen som har tanker som passer med mine. Da er jo f.eks døden bare en overgang til neste tilværelse. Ingen avslutning.


Takk igjen for at du gjør det du gjør