for eller mot døds straff?

GjenopprettetMedlem

Hva er din sannhet? hvordan ser du verden? Å dø er intet annet enn muligheten til å bli født på ny. Kun den fysiske kropp vil forsvinne.

Vi har alle den frie vilje. Til å tro, til å handle. Noen har valgt veier for å vekke folk. Om noen gjør en grusom handling. Hva vekker det hos deg? Hat ja. Men vil det ikke også vekke deg, og føle empati med den som blir utsatt for overgrepet? Hva får hatet frem? Er det ikke egenskapen å bry seg om, forsvare?

Alle grusomme ting vil alltid ha flere sider. Om vi velger å handle med hat, er det opp til hver enkelt. Men husk: hat avler hat.

Av ting som går i arv har jeg ingen annen kunnskap enn frykt. Frykt kan arves, og antagelig også mye annet. En kan bryte dette genetiske bånd. Bli fri fra tidligere lenker som fører deg på et spor du ikke lenger vil gå. Men da må du ville bryte båndet selv.

At en blir straffet av gud eller andre makter, tror jeg ikke noe på. Ondskap er også noe vi mennesker har skapt en illusjon om. Onskap kommer kun ut i fra mennesker sinn, og er på lik linje med tid og frykt en illusjon.

De som velger å tro på at en straffes, skaper selv straffen til seg selv.

Å dømme noen til døden, vil bare befri det menneske fra å lide i en innestengt celle på denne jord.

Når det gjelder å reagere forskjellig når det kommer til familie, er fordi vi i generasjoner alltid har forsvart vår flokk. Det er et instinkt vi har, som tar over når det blir trigget.
Det er lettere å over se urett som ikke berører en selv.

Når det gjelder mitt syn på døds straff, så vet jeg ikke hva som er værst. Å være her på en celle til en dør naturlig, eller å måtte komme tilbake å gå den samme lange veien på nytt på denne jord.

Når det gjelder straff for andres handlinger så har jeg bare en ting å si... Vi har bare ansvar for våre egne handlinger. Vi kan aldri styre andre. Det andre gjør, gjør de av egen fri vilje og viten.

Klem Geir Michael

GjenopprettetMedlem

Hva om det er en universiel lov : det ene forårsaker det andre.
Hva med blods bånd mellom foreldre og barna ?
Blod bånd har sine øverførings egenskaper på lik linje med andre energier som vi oppfatter ikke .
Ut i fra det kan man tenke seg ,at for de blodige drappene overfører en ansvar til sine arvinger som må ta opp ansvaret .

Hvorfor ligger det i oss ,at vi gjør alt for at barna våres skal ikke oppleve det vi har opplevd som f.eks fattigdom, vold i familien,osv. ?

GjenopprettetMedlem

Takk Heididi for at du tar opp dette temaet

Når jeg får presentert slike historier som du her kommer med så føler jeg avsky for overgriperen, det å sette seg inn i følelsene til offeret og offerets nærmeste, de innvolverte i saken - er komplekst. I ytterste konsekvens blir jeg selv et offer for denne overgriperen fordi jeg vet at han er ikke noe mer eller mindre medmenneske enn jeg selv, min nabo eller hvem som helst av de du møter i morgen. Vi kan alle være både offer og overgripere.

Det vi gjerne måler disse overgriperene som presenteres i media er ut i fra hvor bestialske deres handlinger er og jo mer bestialsk desto større avsky.

Det er ikke enkelt å se forbi den begåtte handlingen, følelsen av avsky er i mange tilfeller overveldende og vi søker gjerne heller å skape avstand til ugjerningen i stedet for å gå i dybden å forstå hva som lå bak.

Når overgrepet skjer en selv eller ens nærmeste forsterkes disse følelsene og utfordringen med å forholde seg rasjonell til gjerningsmann/kvinnen kan i mange tilfeller oppleves som uoverstigelige.

Uttrykket eitrende forbannet blir da ikke dekkende, dette vet jeg av erfaring fordi jeg har vært der mange ganger, - i denne tilstanden forbi sinne, forbi avsky, bortenfor raseriets kraft - der avmaktsfølelsen tar deg hinsides all fornuft. Og man transformeres til en potensiell overgriper rede til å begå bestilalske handlinger uten tanke for konsekvensene.

Så jeg kan forstå både de som ønsker livet av andre mennesker og de som faktisk går så langt at de begår slike handlinger, men jeg har heldigvis enda tilgode å begå mord, både direkte og inndirekte.

Om jeg skulle begå en slik handling at jeg forvolder en annens død, ville det da være riktig at noen andre tok mitt liv for å forhindre meg i å gjenta en slik ugjerning, ville det skape rettferdighet, ville det avskrekke andre fra å havne i den samme tilstanden, rede til å begå slike handlinger?

Jeg har vel allerede svart på dette spørsmålet!

Hva skal man da foreta seg for å forhindre at noen forvolder en annens død?

Jeg kan ikke finne noe enkelt svar på dette, jeg har så sent som i dag måtte jobbe med meg selv for å tenke forbi avsky og hat. Den beste måten jeg kan gjøre dette er ved å be, be om at overgriperen "forhindres" i å begå overgrepet ved at vedkommede gjør gode gjerninger, - gjerninger til det beste for seg selv og sine medmennesker. Det er kun da jeg føler at jeg har meg selv i min makt og kraft til å bryte ned de negative følelsene.

De siste dagene har vært preget av store kontraster, de positive følelsene gir meg valgmuligheter og handlekraft. kraft til å velge å be om alt godt til de som trenger hjelp til å se at livet kan leves i kjærlighet og omtanke for alt levende. I takknemlighet til alle universets gode krefter vil jeg søke å gjøre det samme i morgen. Min bønn ved dette midtsommersolverv er nettopp denne bønnen i håp om at betingelsesløs kjærlighet en dag vil komme oss alle i møte.

Vi bærer alle frøene til den største kjærligheten i oss, vår skapende evner kan gi disse den næringen som skal til for vekst og å blomstre hver dag

Jeg vil gjerne sitere fra en PM jeg fikk fra Ailo; Dette er også en øvings-sone og øvelse gjør mester, - eller hva det nå kan hete.

Ha en fin dag - Eplekinnsklem - ceno

AdsBot [Google]

Cenobit, du skriver til min sjel.

En gang var jeg på en himmelreise, og fikk et klart øyblikk der jeg fikk forståelsen av de onde handlinger på jorden. For å leve som ett i altet, må vi alle ha erfaringen, både som offeret og som overgriperen. Uten erfaringen, kan vi ikke ha forståelsen. Vi lever flere liv for å tilegne oss denne kunnskapen.

Jo mer onskap vi produserer på jorden, dess flere erfaringer må vi skaffe oss. Dess flere liv må vi leve, før vi kan gå i ett i altet. Derfor er også dødsstaff en handling som bidrar til mer ondskap.

Denne forståelsen står i sterk kontrast med mitt daglige liv, der avmakten trer inn, og sinne skaper problemer for forståelsen. Men da er det greit å tenke, at dette er noe vi alle har vært/er en del av.

GjenopprettetMedlem

Dette er et tema som virkelig har ristet tak i sjelen min. Har lest disse innlegg flere ganger, men ikke klart å sette ord på hva jeg føler. Jeg har selv blitt utsatt av overgrep i barndommen. Gjentatte ganger har jeg ønsket hevn, blodig hevn, men dette har bare ført meg innpå en sti full av bitterhet. Jeg har selv et barn, og tanken på at dette kunne skje ham...jeg blir ut av kontroll, kan ikke tenke på det!

Jeg er imot dødsstraff, for jeg ser det på en altfor lettvint måte å bli kvitt et problem på. Et problem som dessverre bare vil komme tilbake. Jeg har ingen tro på at de havner i helvete, for helvete er her på jord. Skal de virkelig få sin straff, så ville jeg sendt de inn i fengsel...helst i et fengsel i America eller Asia eller annen plass hvor standarden er umenneskelig. Her i Norge får de for stor frihet...og verst av alt er at de får betalt!!!!
Jeg har en sterk tro på Karma og at det vi sender ut kommer tilbake sterkere. Så disse som gjør slike horrible handlinger har noe enda verre i vente...dette er min trøst i det hele.

Jeg er helt enig med Ceno. Her på jord skal vi lære og erfare. Vi lærer både på godt og vondt. Vi skal alle lære av de ulike rollene. Har lært enormt av rollen som offer som har preget store deler av mitt liv. Men jeg har også lært av å ikke alltid være den engelen jeg er

Dette med at noe går i arv har jeg smertelig erfart.
Jeg har selv brakt med meg fra tidligere liv, og så er det noe som har fulgt familien...Jeg har i dette liv en oppgave å stoppe denne vonde og grusomme sirkelen, og jeg er på god vei. Det er en tung vei, men jeg minner meg selv ofte på at dette er for min egen del, men viktigst av alt er dette for min sønn...

Dette temaet har vekket mange følelser i meg. Så tusen takk for dette Heididi

GjenopprettetMedlem

Det som går i arv, og en kaller det blodsbånd eller genetisk, så kan en fri seg fra denne arven.

Du må velge. Familien og oppleve denne arv og leve i den, Eller du kan kutte de genetiske bånd / arv og gå din egen vei.

Vi har alle en fri vilje. Ingen kan tvinge oss til å leve et liv vi selv ikke vil. Det er din lojalitet og kjærlighet til dine forfedre som binder deg.

Jeg selv måtte gi opp mine bånd til min bestefar, fordi det jeg arvet hindret meg i min utvikling.

Så lenge en tror på og klamrer seg fast til sine forfedre, vil du aldri få det bedre.

Alt handler om Å GI SLIPP!

Vi har kraften i oss til å forandre oss, vi kan til og med endre vårt dna. Vi kan forandre på alt vi vil. Bare vi tør å gi slipp på gamle mønstre og tro.

Det finnes ingen energi vår sjel ikke kan forstå. Vår fysiske hjerne kan ha problemer med å godta. Men vår sjel vet og kan.

Alt kommer fra den samme gode energien. Det spørs bare på hvordan du vil jobbe med den.

Det vi opplever som ondt eller negativt, er av samme energi, men bare med en lavere frekvens. Da oppleves den som negativ / ond.

Jeg følte bare for å dele dette, da jeg ser at noen fortsatt lever i gamel mønstre.

Gi nå slipp på denne troen om at vi må betale for det våre forfedre gjorde. Det må vi IKKE. Vi kan velge å bryte båndene og fokusere på våre egne liv og egne oppgaver.

Selvsagt er det noen som velger liv, der de ikke skal føle kjærlighet og ikke skal ha det godt. Men dette er valg vi har gjort for å berike vår sjel.

Vår sjel kommer tilbake gang på gang, og lever forskjellige liv. Den lærer og får utfordringer. Derfor har vi også alle forskjellige holdninger, mål, opplevelser.

Vi har alle vår egen reise som vi skal lære av. Men uansett, så er vi her alle sammen. Og vi må lære å respektere og akseptere de rundt oss som har andre oppgaver enn oss.

Klem Geir Michael

GjenopprettetMedlem

I japan har det alltid vært sett på som æresfyllt å få dø
når en ikke lenger kan imponere Geisha mamma og Geisha Pappa.
Eller når en på andre måter har forulempet keiserskapets håndsmidde ånd
Japan har lang tradisjon med henrettelse
akkurat som vi har Øl og låvedans.

Jeg tenker sjelen til denne mannen som henrettes
får anledning å gå tilbake til sine grusomme aktiviteter
og får oppleve det samme som datteren.
samme smerten.
da tar han den opp i seg,så den lille jenta kan komme videre.
Henrettelse kan være en god ting
det finnes alltid to sider av samme sak.
Jeg tror store ånd ordner med henrettelse til
de som trenger det mest.