Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Noen som har erfaring med eller vet noe om volvestaver der ute? Hvordan de kan lages, f. eks.?</t>

<t>Ja



Jeg har vært en del på Midgardsenteret på Borre og de har mye info om dem.

Jeg skal prøve å være litt konkret.



1. En volve seider.

2. Seid betyr å spinne.

3. Seidstav/volvestav er da en spinnestav.

4. Volvestaver var ofte laget av kostbart materiale, f.eks jern.

5. Noen vikinger mente jern sang.

6. De jeg har sett var ca en halv meter lange.

7. De så ut som en lang ten (som i askepott) bare grovere.

8. De holdes mellom knærne, derav kan man finne videre til sopelime mellom bena.

9. Volvestav er ikke det samme som en vandringsstav/sjamanstav som vi forstår dem i dag.



Jeg kan gå hjem og finne en av bøkene mine der jeg har et bilde, og så skanne det inn.



Og jeg tror jeg aldri har vært så konkret på dette forumet før.</t>

Takk for svar

For tiden holder jeg på å lære meg å spinne. Jeg leste for noen dager siden i boka Samiske Beretninger, nedtegnet på 18- og 1900-tallet, om en kvinne som kunne kontrollere været ved hjelp av et spinneredskap.



Kanksje er det et slektskap mellom ordene seidi (hellig samisk offerstein/-klippe/-tre) og norrøn seid.

<t>jeg spurte passopp om dette en gang, men det tvilte han på.



Substantivet Seidi steiner er jo noko anna enn verbet å seide</t>

<t>Noen ganger kan verb bli avledet av substantiv (eller omvendt) fordi det er en connection der. F. eks.:



Fisk

Å fiske



Å seide

Seidi</t>

<t>men da gjerne innenfor samme språkgruppe



koble steiner/fjell/røyser til en spinnestav og det å spinne, tvers over finsk-ugrisk språk til germansk...

jeg synes den er lang, og det synes språkforskerne også.



trommeutveksling derimot...</t>

En utveksling i det stille, med andre ord, uten ord?



30% av substantivene i de germanske språkene har forresten røtter i den finsk-ugriske språkgruppen (henviser til religionshistoriker Gro Steinsland og Professor i norrønt, Arne Torp. begge UIO).



Sammenhengen er vel ikke så fjerntliggende. Man seider (i betydningen sjamanisere) ved en seidi. Germanerne viste også fascinasjon for steiner og bautaer, ofte med runeinskripsjoner. Inntil 1700-tallet var det vanlig her i landet å ha en tunstein på gården som man ofret mat og mjød til.



Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å spinne den tråden jeg trenger, og tar en liten pause før jeg begynner på grenveven. Tenker på nornene som spinner/seider skjebnetrådene i verdensveven. Artig!

<t>En utveksling i det stille, med andre ord uten ord ?



jeg vet ikke hvorfor tanken om edderkoppen kom, som spinner sitt kunstværk

kan det være en form for å spinne/seide sine sjebnetråder ?

klem bast :wub:</t>

<t>Et av de første diktene jeg skrev her på sonen handlet om å ut-vikles, å vikle seg ut av skjebnetrådenes floker og veves inn i et drømmenett..



:wub:</t>

Der tråkket katta mi sussi over tastaturer å slettet mitt innlegg

så da tar jeg det kort å greit, å sier intresangt tema, ang volvstav :wub:

jeg har adrig hørt om den før så jeg håper på flere innlegg

klem bast.

Saráhkká (spinne-kona)



den samiske fødselsgudinnen

som gir sjelen kropp

og er vokter av ilden

"Ofela":

30% av substantivene i de germanske språkene har forresten røtter i den finsk-ugriske språkgruppen (henviser til religionshistoriker Gro Steinsland og Professor i norrønt, Arne Torp. begge UIO).

Har du en referanse til litteratur (bok, artikkel) om dette? Eller nettsted?

"Ofela":


Kanksje er det et slektskap mellom ordene seidi (hellig samisk offerstein/-klippe/-tre) og norrøn seid.

Den mulige etymologiske forbindelse mellom disse to ordene er svak fordi ordet ikke forekommer i sørsamisk, som historisk sett har hatt nærmere forbindelser med norrønt språk enn de andre samiske språkene hadde. Se denne artikkelen i The Saami: A Cultural Encyclopeaedia:



http://tinyurl.com/sieidi



Om dette leksikonet, se:



http://nn.wikipedia.org/wiki/The_Saami_A_Cultural_Encyclopaedia