Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har ei tromme stående på ei hylle her i stuen. Dette hadde jeg aldri forestilt meg for noen år siden, at jeg noengang skulle ha ei tromme. Jeg undrer fortsatt over hva jeg skal med den trommen, men det har med at vi ikke er helt samkjørte. Den er ikke helt  meg, jeg har trommet på den, og det har gått greit. Jeg har hatt fine opplevelser med den.
Jeg husker mitt første møte med tromma, det var på et kurs innen selvutvikling/healing.Dette var første dag på dette helgekurset, og jeg satt der litt engstelig og forsagt, og hørte på alle de andre kursdeltagerne om alt de hadde opplevd og sett. Jeg var ikke høy i hatten da og jeg tenkte at jeg har ingenting her å gjøre.

Vi skulle meditere og vi satt rundt i en sirkel, med lukkede øyne. Jeg strevde fælt med denne guidete mediteringen. Midtveis under mediteringen, begynte kurslederen å tromme rett bak meg. Det var første gang jeg hørte ei tromme. Jeg falt pladask    Dette var herlig, jeg kjente vibrasjonen i stolen jeg satt i, i hele rommet, i meg, og en same dukket opp for mitt indre og begynte å tromme med, han hjalp meg å fullføre denne forbaskete hehe  mediteringen. Men den følelsen jeg fikk da jeg hørte denne tromma (indiansk tromme), det var som å komme hjem, slik føltes det. Da fikk jeg gløden og man kan si at det var slik jeg våknet og ble heltent, på å utforske dette åndelige livet.

Jeg ble forelsket i tromma, men har null peiling på trommer og kan ikke tromme. Men tromme skulle jeg ha, og da helst en samisk en. Jeg fikk tak i en for en rimelig penge. Vi prøvde oss frem, jeg og tromma. Det gikk greit som jeg har nevnt.
Jeg skulle på mange måter ha ønsket å gå på trommekurs, og lært meg å tromme. Eller et sjamanistisk kurs hos en sjaman.  Det er malt inn symboler på tromma, som jeg ikke vet hva betyr. Her må jeg bare gå utifra følelsen om hvor jeg skal slå på tromma. Men jeg har ikke trommet så mye, og jeg vet lite om trommer.
Føleslen har alikevel vært at dette ikke føles riktig, det er ikke rette tromma. Vi er ikke helt på bølgelengde, eller vibrerer i samme takt, for å si det sånn.
Hehe, jeg vet så lite om trommer at jeg ikke ante at det er ei sørsamisk tromme jeg har. Dette fikk jeg vite nå i helga, og det er tre år siden jeg kjøpte den. Siden jeg ikke føler at den trommen hører til meg, kan jeg da gi den bort til noen andre? Hva mener dere? Jeg har hørt at man ikke skal tromme på andres trommer, for det blir galt.
Er det noen av dere som har lyst til å fortelle om det første møtet med tromma, og hvordan dere opplevde det?

Jeg hadde bestilt min tromme fra en sjaman,  Will Rubach. Han bor i en annen by. Men tromma ble sendt med ei i Bålfolket som skulle delta på ei alternativmesse i Tromsø for etpar år siden. Jeg hadde bedt om å få ei tromme som var lett å holde så jeg ikke skulle bli sliten i armen.

Jeg gikk til boden Lena hadde på messa for å få tromma, og da hun tok den frem, ble jeg fylt av glede, bare ved synet av den. Jeg følte på alle måter  at dette er min tromme! Den er lagd i umalt reinkalvskinn på en ramme av einer. den har en litt ujenvn fasong, fordi den forandrer seg etterhvert. Skinnet er fullt av mønstre og figurer i selve skinnet, og der kan jeg finne stadig nye symboler og kraftdyr. Og lyden synger!

Jeg husker jeg var jublende glad. Jeg skulle bare ønske jeg hadde flere anledninger til å bruke den. Da jeg bor i blokk kan jeg ikke spille på den så mye hjemme. Så det kan bli litt ujevne mellomrom mellom hver gang jeg trommer.

Men jeg har ofte opplevd at hvis jeg har en tøff dag, så hjelper det å tromme, omså bare i 10 minutter, så er alt i orden igjen!

Mvh Stridhjelp

Så flott at du forteller 
Den høres flott ut trommen din, og det med at du stadig kan finne nye symboler og kraftdyr i skinnet.

Ja trommen er blitt en trofast hjelper og venn
Det bare kom av seg selv i en drøm,måte bare ha tromme,etter det har allt gått av seg selv

Jeg har fortsatt ingen tromme, men jeg veit hvordan den skal se ut og være dekorert.
Frem til nå har jeg måtte nøye meg med ei Djembetromme(stor afrikansk greie),
men det har funka.
Men gleder meg stort til jeg får min tromme, den som hører meg til.

Jeg er en av dem som fortsatt ikke har fått min egen skikkelige tromme (har ei afrikansk tromme med "lang stamme"). Den fungerer nok sikkert greit når man ikke har noe annet. Men jeg er blitt litt bortskjemt, da jeg har vært med på trommereiser sammen med andre som har trommer med utrolig flotte lyder. Så jeg SKAL ha min egen så fort som mulig. Det er bare jeg kommer over en som appelerer til meg. Tør ikke bare bestille sånn uten å ha sett og følt den.
Da jeg var på alternativmessa i Tromsø ifjor tror jeg det ble solgt trommer der, men kan ikke huske det sikkert. Karnsje det var trommer til privat bruk de hadde utstilt?
Får se iår om det er noen som har noe på messa.

Du kjenner det på deg når du ser den tromma som er laget for deg.

Håper jeg også er der en gang........

Noen andre som også vil fortelle om sitt første møte med tromma? 

Mitt første møte med ei tromme, var da jeg gikk på et kurs i trommereiser for mange år siden. Tromma var grei og lyden ok, ikke mer enn det. Men reisene jeg hadde var... BREATHTAKING!... 

Så begynte jeg på Saivo, og den ene tromma Ailo hadde med seg fascinerte meg veldig. Det var ei tromme i reinskinn med dekorasjoner malt på. Lykkelig var jeg da jeg fikk lov å tromme på den Men jeg var hele tiden bevisst at den kun gikk med på det fordi Ailo hadde sagt det var greit..

Jeg lagde egen tromme, Ailo hadde trommelaging med i Saivo-kurset på vår gruppe. Jeg likte tromma, men den var vanskelig og lunefull (ganske lik dens skaper    ) Hjorteskinn er tjukt og blir fort slapt, så den er best å bruke inne på vinteren når lufta er skikkelig tørr.

Så var jeg og noen venner på ei messe i Drammen. Med oss hadde vi to trommer som vi skulle selge. Da jeg hørte lyden på den ene var det ikke tvil, det var MIN tromme. Lyden var rik med masse under og overtoner og den gikk rett inn i kroppen. Siden har jeg brukt denne tromma mye, og jeg føler ofte at den og jeg er ett 

Ja, du har en herlig mektig tromme, Inger Lise!  Vakker er den også! 

Da må jeg fortelle om trommelagningskurset i sommer med Lena Holm, kjent som ”Narnina” her på sonen;
En fantastisk fargerik og karmatisk dame, forresten… Utrolig flink til å formidle…
Vi var 12 deltagere, og fikk først velge ut vår egen ramme, de var ferdiglagde i laminert furu. Deretter valgte vi selv ut skinnet, og med god info, klippte vi til og formet trommen selv. Det var som å få et lite barn… flere ganger måtte jeg inn å stryke på den, mens den lå til tørkning. Vi innvigde trommene våre etter herlige ritualer; rundt bålet ved strandkanten ved Eikeren. Klipte ”navlestrengen”, ga den navn, deretter sto 12 stykker og slo i takt….. Wow!  Det var bare en helt ubeskrivelig stund… Ekstatisk… glemte tid og sted….alle ble i ett med tromma…..kunne ha vart i en evighet….. kanskje var det 45 minutter…?
Det var som å være i en annen dimensjon, en annen virkelighet…. Så kraftfullt!
Vi hadde også flere ”reiser” under denne helgen…og hva som ellers skjedde i denne utrolig sirkel av herlige personligheter, er en annen nesten ubeskrivelig historie… eller hva sier dere…? ( Tre eller fire fra sonen)

Nå gjenstår å dekorere den ferdig…. Bruker faktisk tusj…. Trommestikken fant jeg i Jotunheimen; en knudrete trollsk rot …

Lyden i den er bare fantastisk!
( Inger Lise og Dimi syntes den var litt ”barnslig” til å begynne med, ga dem lov til å slå den inn….. nå er den mer som en kraftfull tenåring…. )
Men som alle trommer med naturlig skinn, så skal det ikke mye fukt til for å sette den ut av spill…..
Har planer om å ”jukse litt”; lage en av Remoskinn for disse fuktige tider…..

Bruk lærfarge,den holder.ellers kan malingen sprekke når du slår

Endelig!
Tromma er i hus og for en deilig følelse den gir.
Kjøpte den på alternativ-messa i Tromsø forrige helg hos sorte sol. Var litt skeptisk da disse trommene hans er laget av ku/okse-skinn. Har forestilt meg at den tromma jeg skulle ha, var med hjorte eller reinkalv-skinn.
Men da jeg sto og prøvde de trommene han hadde, var der en som ga en veldig spesiell lyd...den sang så nydelig til meg og jeg falt pladask. Så jeg endte opp med denne.
De trommene som Will Rubach hadde,er fantastisk flotte og har utrolig fin lyd. De er og nydelig dekorert.
Det som avgjorde mitt valg, er at jeg ønsker selv å dekorere min tromme og så var valget enkelt da jeg fant denne tromma som sang så vakkert.
Den kvelden jeg kom hjem med tromma, var det fantastisk flott ute...stjerneklart og med dansende nordlys på himmelen. Så jeg tok en liten innvielse av tromma ute. Varmet den opp først...over vedovnen inne...var kaldt ute. Så da jeg sto ute og trommet, spredte nordlyset seg som en vifte over himmelen og det var så flott.
Igår, mens jeg satt og holdt på tromma og planla dekoren, var det noe som sa meg at jeg skulle legge hendene på den (var det tromma selv karnsje?). Jeg la tromma på bordet og la begge hendene på den,lukket øynene og bare lot tankene drive. Så for meg ei helt brun ku som gikk og gresset og samtidig kjente jeg noe i trommeskinnet, nærmest som hjerteslag, myke bevegelser som jeg tydelig kjente med hendene. Og det var sterkt...denne tromma tilhører meg...den har gitt meg hjertet sitt og jeg skal behandle den med kjærlighet og respekt.
Skal på tromme-maker kurs om ei stund og gleder meg til det...få en selvlaget tromme. Er nå veldig spent på hvilke følelser jeg får for den tromma...blir nok veldig spesielt.

Gratulerer med tromma kira   

Gratulerer