Idag låg jeg på sofan og slappa.
Da kom pusen min og satte seg på sofaryggen. Hans øyne var helt svarte og veldig dype. Han hade det der uttrycket som han har ibland, der det ser ut som han har levt en evighet og vet allt.
Han kom og la sig oppå brystkassa mi. Vi kika dypt in i hverandres øyne. I hans øyne så jeg eoner av tid. De virvlade forbi. Jeg kjente i hele kroppen hvor gammel han egentlig er. Hårene reiste seg på kroppen min. Jeg kjente magien i honom. En veldig god følelse å få del av.