Sjaman.com – Forumarkiv

Interessant å lese. Stillhet og bevegelse skal avløse hverandre. Stillhet kan også bli stagnasjon. Det føler jeg på.
Kanskje jeg har vært stille/i ro lenge nok nå? Din flyttebeskrivelse vekket en trang i meg, til å røske opp i alt igjen, gå igjennom tingene og kvitte meg med gammelt rask. Det er ikke så lenge siden sist, likevel gjenstår det mye..
En flytteprosess er krevende, men jeg opplever der ofte som stimulerende, og for meg er det gjerne det som skal til for å få energiene i sving.
Hmm..skulle gjerne hatt noen frosker hoppende rundt her, hehe.

Hopp
plask

hvor er frosken nå?


Så, ja kanskje har det våknet mer liv i meg, som du skrev til meg i Wolfs tråd. Tidligere fikk jeg panikk ved tanken på flytting (det hadde foregått årlig), mens nå begynner rastløsheten å røre på seg igjen. Hmm..

Takk for at du deler, Tåkedis!

Litt påfyll i en gammel tråd som godt kan gjenopplives:

http://www.forskning.no/Artikler/2008/f ... 3423740.53

De færreste ville kvekke feil med denne digre fyren i nærheten. Den såkalte djevelfrosken hadde ikke bare enorm kjeft, men var også en særs hardhudet rakker med fryktede kjever.

Beelzebufo ampigna heter den lite trivelige skapningen, også omtalt som djevelfrosken. Forskere antar at frosken er verdens største og tyngste gjennom tidene, og at den levde for 65-70 millioner år siden, i den sene kritt-perioden – samtidig med dinosaurene.

Tungvekteren på 4,5 kilo, som også kunne bli over 40 centimeter lang, er beskrevet i en vitenskapelig artikkel i denne ukens nettutgave av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Uæh! Eg leste også om denne kjempepadda.
Kva kunne ikkje den vore brukt til i Flintstone`s verden?
Sjølvgåande støvsugar?
Curlingstein?
Puff til å kvile beina på?
Grønnsak-kvern nedi vasken?

Blyantspis(s)er kanskje?

http://www.dailygalaxy.com/photos/uncat ... frog_2.jpg[/img]

Slik mener forskerne at kjempefrosken Beelzebufo ampigna så ut. Illustrasjon: Luci Betti-Nash.

Slo meg plutselig, etter å lest litt her inne, hvorfor frosker og padder har danset for eget indre øye. Hvorfor jeg fant denne frosken som lå liksom oppe i snøen, men tydelig i dvale. Jeg hadde fulgt revesporene en stund og jeg tenkte det kanskje var reven som hadde gravd den opp, men spist den hadde han ikke.

Så kom våren og med den kom minnene. De ligger der enda frosset, men jeg kan se de nå. Selv om jeg ikke føler de, føler svært lite. Annet enn plutselig gråteanfall over teite ting som amerikanske kjernefamilie-serier. Men tårene er fysiske og jeg vet ikke hvor de kommer fra. Nummen.

Derfor kanskje, kan hende, er dette et tegn på at det snart vil avvises. Kan ikke si jeg gleder meg. Men å være istapp er heller ikke så artig. Vi får se hvordan dagene går.

Siden froskene forsvinner i rekordtempo, snakkes det alt om den største utryddelsen siden dinosaurene.
Se for eks. Illustrert Vitenskap 7, 2008

Man har derfor utropt 2008 til FROSKENS ÅR.


http://www.savethefrog.com/

The main goal of this campaign is to generate public awareness and understanding of the amphibian extinction crisis which represents the greatest species conservation challenge in the history of humanity.
http://www.amphibianark.org/yearofthefrog.htm

Min padde er trist. Jeg prøver å trøste.

Her litt om frosk i Norge og kva som skjer:http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/22/547666.html

Har bare lyst å fortelle en liten morsom froske hendelse som skjedde på lørdag.
Jeg hadde jobbet seinvakt, og med det samme jeg åpner ytterdøren så hopper det noe på beina mine - og det var en mellomstor frosk - alle vi som var på jobb hadde froskejakt for å redde den ut igjen
Jeg er veldig fasinert av både frosker og padder.
Jeg kvapp litt, det skal jeg innrømme, og alle strømmet til for hylet mitt var ikke akkurat stilt..