Sjaman.com – Forumarkiv

"ailo":

Gråspurven, hva kan den stå for, liten og grå som den er, ut over å være en som bringer varsel, og kanskje også varsel om døden?

Javisst, det å være dødsvarsler kan være en av dens oppgaver. For gråspurven er en fugl som deler menneskenes hverdagskår, deler vind og vær, og særlig bistre og kalde dager. Døden er en av dette. Men jeg tror man har oversett mye om man mener at gråspurven bare er en dødsvarsler.

Jeg har hørt mye godt om gråspurven, særlig fra folk som bor i naturen. Den er lett å overse, slik det er lett for de fleste å ignorere gledelige tegn og oppløftende erfaringer i hverdagen.

For den er hverdagens fugl, den pynter seg ikke unødig, den hviler lett på greinen i de kaldeste vinternetter, neste morgen er den igjen, ivrig på vingene, den holder motet opp og holder koken til den stuper.

Det er om vinteren at den viser sin styrke. Gråspurven holdt seg rundt teltene, fløy ikke sydover, selv om vinteren var kald og livet hardt. Den var sterk nok til å ta det. Slik var den en inspirasjon.  Den skapte liv på den frosne vidda, liv og bevegelse i lufta og i bjørkeskogen.

Gråspurvens hjerte banker varmt og hurtig der inne under fjærdrakten. Slik er den en hyllest til livet, helt til siste hjerteslag.

Den er en uunseelig skapning, den speiler liksom det ordinære. Derfor er den lett å overse, og ikke tillegge noen særlig betydning, unntatt når den flyr på en vindusrute og dør. Da får den en rolle som dødsvarsler.

Men det er de andre egenskapene til denne fuglen som gjorde den elsket.

Den er en trøster, har et nærvær som liver opp og gir glede. For i den gamle tiden, og blant folk som bodde i naturen var de aller fleste glad for levende liv og selskap omkring seg. De var glad for at flere delte de ofte harde livsvilkårene, at flere holdt ut. Felles skjebne er felles trøst, sier det.

Den er også lett å overse, grå, hverdagslig og uunseelig som den er. Men dens øyne ser alt som foregår der blant menneskene. Den var en varsler om nære ting. Man må bare bli årvåken nok til å fange det opp. De nære ting for folk i en liten vinterleir på vidda er som hele verden.

Den er en hjertefugl, flyr nesten ubemerket og pretensjonsløst og så lett som bare det inn i hjertene på folk. Der kan dens vesen og mot skape nytt liv og glede. Siden den er så liten kan den smutte lett inn og ubemerket ut. Den er nær. Slik kan den bringe menneskene nær seg selv.

Men det er bare i gram og centimeter og i konvensjonell menneskelig målestokk at den er liten. Kraften i dens bankende hjerte gir glede, trøst og varme. Og hverdagene er de langt fleste. Ikke hver kveld er julekvelden, som ordspråket sier.

Ailo Gaup

- Gi småfuglene mat

11. februar 2008 05:00
Av: Ingrid Spilde, Journalist

Legg ut noe snacks til småfuglene, oppfordrer britiske forskere. Godsakene hjelper ikke bare fjærballene med å overleve vinteren. De er også med på å sikre sommerens kull av nye småpipper.