Sjaman.com – Forumarkiv

x-kok - nattergalen.

En legende fra det østlige Yukatan

På samme vis man gjør for barna, bør vi synge sanger til maisåkeren når den vokser for åkeren er et hellig barn. For å velge hvem som skulle synge oder til maisen samlet Gud alle fugler med fine fjær i et hus for å lære dem å synge. De fine fuglene med fargerike fjær ville ikke slippe xkok inn fordi nattergalen hadde buskete fjær. Slik gikk det til at nattergalen ble gående i bakgården bak huset. Mens han ble gående der hørte nattergalen alle sangtimene og han lærte seg alt. De andre fuglene klarte ikke ta til seg kunnskapene. Av denne grunnen er det X-kok som synger til maisåkrene hvert eneste år.

Kilde: Bartolomé og Barabas 1981: 68.

Ode til maisen
(tone: Jeg er havren)

Aj mun - O mais
du er mitt levebrød
kolben stor med gule potente frø
bonden kaller dem for solen gul
gud velsigne mais
og bondens tull

Hverdagsmystikk

Først dukker det opp en mayamyte i en bok (les ovenfor). Ikke før har det gått noen dager og jeg er på tur på jakt etter ett sted jeg har døpt til Uglen fordi stedet ser ut som en Ugle herfra. Jeg visste ikke helt hvor det lå i terrenget og alt så anderledes ut inne i skogen enn her fra vinduet mitt. Først dukket det opp en stein og jeg kom til en myr. Der skulle jeg over. På den andre siden hørte jeg en fugl synge og da jeg igjen så en ny hvit stein skjønte jeg at jeg var på rett vei. Jeg kløv opp på baksiden av det jeg trodde måtte være Uglen og da jeg kom ut på toppen svingte det i høydeskrekk et øyeblikk. Det var bratt ned og under lå husene og i det fjerne tindene. Hele tiden sang fuglen. Etter å ha satt meg ned og gjenvunnet balansen tittet jeg meg omkring og der i toppen av en gran satt Svarttrosten og den sang nydelige sanger for meg.

Det er rart for en gang for et års tid siden så jeg den samme fuglen i nærheten og det var som den fulgte meg på hele turen. Den gangen tenkte jeg jeg skulle tegne den, men ikke før her forleden fikk jeg gjort det. Myten dukker opp og så fuglen. Det er vakkert og det er hverdagsmystikk.

Rart er det at samme natt som jeg tegnet fuglen datt en liten svart stær ned i en oven i Masfjorden. Denne nyheten slo mot meg fra avisen neste morgen. Heldigvis ble fuglen reddet av en snarrådig peiseier.

Tre svarte fugler uten særskilt pene fjær, men med stemmer så vakre og bergtagende. En synger sanger over byen min, en annen er en myte i det fjerne Yukatan.

...