Jeg registrerte meg og så ble jeg helt stille. Men jeg har tenkt lenge på fortelle historien min om spettmeisen. Så dette får bli mitt første ordentlige innlegg.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 20 år. Forlot alt som jeg har vært knyttet sterkt til og et studie jeg egentlig trivdes ved. Det var mitt forsøk på å rømme. Fra den personen jeg var, mobbet og utenfor. Starte på nytt. Uansett, jeg fikk meg en smell, begynte i terapi. Ett år gikk og andre året begynte jeg å se spettmeiser overalt. I hagen, i skogen. Bror mente det måtte være spesielt mye av de det året. Det tenkte jeg også. Jeg mistrivdes på stedet jeg bodde, hadde mye hjemmelengsel. Så jeg forsøkte på nytt. Denne gangen flyttet jeg enda lenger unna hjemstedet. Til en stor by. Men i bygården der jeg bodde var spettmeisen. Trofast tilstedeværende. Så slo jeg opp ien fuglebok og leste at spettmeiser er sterkt knyttet til fødestedet. De holder seg i nærheten hele livet. Etter et år flyttet jeg hjem igjen. Til høsten tar jeg opp studiene jeg forlot. Og jeg har ikke sett en eneste spettmeis etter det. Det kan sikkert bortforklares som alt annet, men jeg syns meldinga var klar. Takker spettmeisen for det. Som prøvde så lenge å få inn i midt tjukke hodet det jeg ikke ville innse.
Jeg får ofte tegn og varsler fra naturen,enten gjennom dyr, steiner etc.
Du reiste helt sikkert hjem med en større styrke enn når du forlot det.
Lykke til
*Skapheksa*
