Sel

Anonymous

hmm hehe vet jo ikke, derfor jeg spør. tja jeg så den i nattemørket, i nærheten av der jeg vokste opp. Tilbakekomst, gå tilbake og finne det man eventuelt mistet på veien. Nei,jeg er ikke helt fornøyd med min tolkning, noen bedre?

Sensis [Crawler]

Hva så med betydningen av vannet da, selve havet...et pelsdyr i vann, som føder levende unger, et varmblodig dyr, så vidt jeg vet.

Et dyr som lever i vanndypet, men som må opp til overflaten for å puste. ...

Selen en spennende venn i naturen, så nær oss, men så ulik.

a

Anonymous

Joda selvfølgelig vannet. Vann har jo med følelser å gjøre. Men nå synes jeg følelser tar for mye tid i min verden, det beste hadde vært å kunne være nøytral til alt. I universet er alt nøytralt, pluss denne uendelige kjærligheten. På jorden blir alt styrt av følelser.

Anonymous

Nå kom jeg over dette innlegget, mens jeg satt og lette etter info om oteren.
Det er direkte pinlig å lese det siste jeg har skrevet. Det er helt utrolig hva jeg kan sitte og lire ut av meg på sonen.

Blant annet det at følelser tar for mye tid i min verden og at det beste hadde vært å kunne være nøytral til alt.

I dag kan jeg forstå at selen muligens ville vise meg hvordan jeg kan få bedre kontakt med mine følelser. Kan det være noe i dette? Siden selen er et varmblodig dyr, har den en egenskap som jeg mangler.

Selen har dukket opp på nytt og en oter.

Jeg tok en reise i går og en i dag. Selen viste seg i går, men denne gang satt selen ved elvebredden.
Først viste selen seg ved havet, og nå ved elven. Er det noen som klarer å se en sammenheng i dette?

I dag dukket det opp en hvit oter, den kom springende over bekken. Den løp opp i en skråning og begynte å greve bak en stein, samtidig som den stadig kastet blikk mot meg.
Hva symboliserer en hvit oter?

Bing [Bot]

I gjenkjennelse med deg om ordene som tar sine egne krokveier noen ganger her på sonen; det gjelder for meg og.

Vet ikke så mye om sel som kraftdyr, men i eskimoiske myter finnes bl.a en beretning om selkvinnen, hun og hennes søstre har kvinnekropp og en dag er de på stranden og leker, de har tatt av seg selskinnene sine og lagt de ved en stein. En jeger ser søstrene, blir forelsket i den ene og gjemmer skinnet hennes slik at hun ikke finner det når de andre søstrene skal reise tilbake til havdypets rike. Derfor må hun giftes med jegeren, føder ham mange barn men er alltid ulykkelig og lengter hjem til havet. En dag drømmer en av sønnene om hvor skinnet hennes er gjemt, hun finner det og trer lykkelig inn i selhammen igjen, kaster seg ut i havet og siden så hverken mann eller barn noe til henne.
Det er flere eskimomyter i boken"Kvinner som løper med ulver". Kanskje det er en bok for deg, kanskje er du eskimo, kanskje betyr ikke denne historien noe for deg. Men: Jeg tenker noe av det du beskriver kan handle om å være tro mot deg selv, dine følelser og den du er. Så derfor selkvinnen.