Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var på ajahuasca-ritual i går. Det var en fin opplevelse. Men det er ikke temaet jeg skriver om i dag.

Ulven er ikke blant mine kraftdyr men jeg har oppdaget at ulvejoiken har stor virkning på meg. Og det finnes beretninger om at erfarene menn kan skifte ham til ulv ved å gå tre ganger rundt et nedbøyd bjørketre. Jeg visste at rituallederen hadde en ulvepels. Hele pelsen med hode, bein med poter og hale. Med den pelsen ville jeg ut.

Noen minutter til fots ut av landsbyen var det der et skogholt med en bekk gjennom. Akkurat stedet til en enslig ulv. Midt i skogen var det et nedbøyd hyllebærtre! Det sies at hyll er planten som åpner opp til den nedre verdenen. Så kledde jeg meg i pelsen, gikk rundt trestammen og begynte å joike.

Det varte ikke lenge så forandret seg tilstanden. Jeg kunne ikke lenger se klar framover (der var det ulvesnuten) men desto bedre ned. Det var kvister i veien og jeg måtte snuse med fram. Plutselig så jeg noe rødt: ulvehyl og fram for å snuse på det. Det var bare en plastbøtte. Jeg kunne ikke stanse, måtte videre, snuse rundt. Og da:
Midt på min vei var det en sopp. Gul men allerede litt gammel. Jeg snuste på den og smakte på den. Det var ikke kantarell. Så videre. En sopp igjen. Biteliten, lysebrun med en litt opphøyd topp i midten. Ja, en fleinsopp. Den tok jeg med meg.

Jeg kom ned til bekken og falt nesten inn i den: en gammel kvist som lå under løvet hadde knekket under bakpoten min. Ved en kraftig trestamme igjen en sopp. Rund, vakker og kraftig. Brun hatt med grå flak på (leste i dag i soppboken at det var en brun fluesopp). Noen andere sopper jeg visste ikke navnet til. Så to fleinsopper igjen.
Jeg gikk litt ut på engen ved siden av. Men det var om dagen og så bestemte jeg meg å gå tilbake. Jeg ville ikke bli sett.

Da jeg ville tilbake til å være menneske igjen var det nedbøyde treet bort. Det var veldig vanskelig å finne treet igjen med ulveøyne. Etter hvert fant jeg treet. Det var ikke langt fra fluesoppen.

Så gikk jeg tre ganger rundt treet i motsatte retningen som før. Og er nå menneske igjen som skriver denne beretningen.


Når jeg tenker nå på opplevelsen min kan ulven gi meg kraften til å gå ustanselig fram. Uansett om veien er godkjent eller om jeg har lov til. En enorm kraft til å snuse fram til det jeg trenger. Til og med hvis jeg ikke vet hva det er. Snuten vil finne det jeg trenger. Snuten vil finne en vei mellom kratt. Ustanselig fram.

Gåååja

Vakker og kraftfull påminnelse om hva som er mulig... mange takk. Slike historier er til god hjelp for andres transformasjoner.


Ps. Det er vel ikke tilfeldigvis du som driver å herjer på gårdstunene i indre Østfold? Ds.

Din beretning varmer mitt hjerte Gåååja. Jeg formelig kjenner livskraften.

Snart skal vi joike sammen Gåååja. Og sannelig, jeg tror vi må knurre og ule litt og.

Voff    Gormiiiiiiiiiiiiiiiii 

Vov...vooi...jeg
jeg vil gjerne
jeg vil gjerne
vil gjerne joike
med dere,

for søte sirup,
for svarte natt,
for bitre drikk,
for ville lyst,
for varme dans,
for veneblod,

for moder jord og vidda og
for reinsdyrene og ulvene
som snuser i sporene
for Sarakka og
for solen selv
for gode Gud og for
det svarteste helvete
og alle de andre innimellom

jeg vil joike
med akkurat
dere to,  ja dere,
dine alpejoiker med hatt, Gååja
og din kraftjoik fra vidde og
fjerne medisinfjell Gormii
jeg hører disse joikene
blande seg med
mine røyehodejoiker,
gamle og nye seidestener joiker,
min og min gaibmis ailoooojoiiiker,
faen så deilig, og så tar vi med
Torsteiiiin og Heidi Greinnnnnerrr
og Grooo og hvem dere nå vil ha med
og så setter vi i gang
for full hals hver
på vårt sted.


Ailooo loo  laaa

AAAAAAAAAOOOOOOOOOOOUUUUUUUUUUUUU fra Wolf
en kraftfull beretning Gåååja,
jeg formelig følte skogbunnen

Hm...på meg høres det ut som om herr ulv også er et av dine kraftdyr
er det ikke herlig? Det begynner å demre for meg at det er flere kraftdyr.
ulven hersker nok over et nytt område for din healende styrke...
Selv er jeg i ferd med å bli kjent med et av kraftdyrene mine,
uten ayastimuli, men med feber.
Finner det litt merkelig, men det er som
om det er en mening i at jeg skal
bli syk akkurat når shaman bøker og trommecder ramler ned i postkassen
min

Var ihvertfall ute og red på et kraftdyr, og syntes etterpå å bli kalt en annen plass...
til et annet kraftdyr...som jeg ikke vil røpe ennå,
men som tydeligvis har noe å tilføre...
er det ikke slik at vi har flere kraftdyr, som tjener ulike krefter?
Det første kraftdyret mitt har jeg vel egentlig kjent hele livet,
bare ikke definert det som et kraftdyr før....
sarrva har forfulgt meg siden jeg var liten,
og nå er vi i ferd med å bli gode venner.
Lager bilder med elger...regnbueelger.
Bor i en skog med hundre elger,
har kalt dem ulike navn.
Noen bor her fast, andre streifer forbi
Så, Ailo, håper jeg kan gå i skogen med elgene mine og joike
sammen med dere
For  moder jord
for grønne daler
for livers kraft
for naturens saft



(Foreløpig har jeg nok med å bli kjent med kraftdyrene,
hadde vært fint å høre mer om dine opplevelser
gåååja )

uhuuuuuuuuuuu
vi får joike ulven sammen i nov, gåååja

joooooooooooooooo jaaaaaaaaaaaaaa
ssssssssssssnaaaaaaaaaaaart
meeeeed Gooooooooooormiiiiiiiiiiiiiiii
Gåååja

Unskyld, men jeg måtte rett le litt da jeg så deg for meg, med "snuten" nedi bakken, fykende rundt på leting etter sopp...
Men en fantastisk opplevelse var det nok.

JA! 

(ja til alt!  )

 

Det var en fornøyelig historie! 

Og attpåtil klarte du å sette noe som for meg er fremmed (enteogener) inn i en kjent ramme! Det likte jeg.

Mvh Stridshjelp

Ja,hely enig med deg stridshjelp

He he…. Herlig! … Ser deg for meg…
Godt det ikke kom noen med hvite frakker  ....   

Minte meg om min skogstur på alle fire…ved Mesnabakken, ganske så påvirket
etter et døgn av trommereiser….  Takk Inger Lise! ( Dette var en uke etter hodeoperasjonen)
Ble tipset om noen kraftfulle stubber…. Men endte opp i en tett skog med nesten uframkommelig kratt.
Eneste måten å komme seg frem på var å krabbe…Krabbet på alle fire…over stokk og stein…
flere små bekker, og jeg ble inntyllet i mose, granbar, kvister og maur…
Opplevde bokstavelig naturen på nært hold….
Det begynte å regne… ble gjennomvåt, og det var så deilig å virkelig kjenne på regnet…
Kjenne at jeg virkelig levde…Plutselig sto jeg med nesen mot en trestamme.. tittet ned…
og tro det eller ei… der lå en liten stjerne av metall! Sto lenge med armene rundt treet og takket..
Takket for at jeg har fått livet i gave… fått en ny sjanse…
Jeg erindrer ennå de sterke duftene av lyng, mose og jord i nesen …

grrrrrrr  rrrrrrrrrrrrrrrrrrrr grrrrrrrrrrrrrrrrrrooooooooooooooo grrrrrooooouuuuiiiiiiiiiiiiiii oooooooooouuuuuuuuuuuuuuiiiiiii oooouuuuuuuuuuuuuuuuuuiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii        uuuuuuuuuuuiiiiiiiiiiiiiiiiii    iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

Hva med mjaaaaaaaauuuuuuu,når du koser deg i skogen

kanskje bare  aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaauuuuaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa