Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Ormen er en interessant følgesvenn, men skulle gjerne vite mer om det. For min del er det kundaliniaspektene som er interessante, men ormen synes å ha relevans for noen av våre gamle konger også, og har således krøpet inn i vår historie.
Det er vel liten tvil om at også Kjell magne Bondevik har mange karaktertrekk fra ormen. Er et mønster her...
Olav den Uhelliges merke var en hvit orm, og han var nokså sleip selv for å si det sånn. Men om ormen kan man si at den er nokså ensrettet og dynamisk, og det så man også gjenspeilet i hans store udåd.
I hendelsen med Raud den Ramme går en annen av kristingskongene ennå lengre, og dreper Ramm ved å tvinge en hoggorm nedi halsen halsen hans. Det står om det i sagaen om Olav Trygvasson.
Det kan rett og slett synes som om begge de kristningsgale kongene Olav Trgvasson og Olav Haraldsson hadde en link til akkurat ormen. Olav Haralssons merke var en hvit orm.
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Stiklestad
I Snorres Kongesagaer heter det i sagaen om Olav Trygvesson, som var konge fra 995 til han falt i slaget ved Svolder i år 1000, at han allierte seg med samene:
«Det var en bonde som het Raud den ramme; han bodde på Godøy i fjorden som heter Salten. Raud var en steinrik mann og holdt mange huskarer; han var mektig, en svær flokk finner hjalp ham straks han trengte det. Raud var svært til å blote og kunne mye trolldom».
Sagaen forteller videre at Olav Trygvesson to ganger forsøkte å seile inn fjorden for å kristne Raud. Men et forrykende uvær og hard storm sto ut etter fjorden, kongen lå der en uke, og samme uværet holdt seg inne i fjorden, men utefor blåste det fin bør. Til slutt så Olav Trygvesson ingen annen mulighet enn å be biskop Sigurd om hjelp:
«Biskop Sigurd tok hele messeskrudet sitt med seg og gikk fram i stavnen på kongeskipet, han lot tenne lys og svingte røkelse, satte opp et krusifiks der i stavnen, leste evangeliet og mange andre bønner og skvettet vievann utover hele skipet».
– Dette forteller oss at det måtte bo mange samer i Salten på 900-tallet. Raud den ramme kunne ikke sende bud til Finnmark etter dem når han trengte hjelp, det var samiske bosettinger i nærheten av Rauds høvdingesete, sier Lars Børge Myklevoll.
De autonome høvdingedømmene holdt en beskyttende hånd over samene. Høvdingene hadde økonomiske interesser av dette. De kjøpte skinn og andre varer fra samene, og solgte det videre lenger sør med god fortjeneste. Kilde: http://www.an.no/nyheter/article1086085.ece
http://www.love.is/roald/vikingtid.htm
http://www.love.is/roald/trondenes.htm
http://axelnelson.com/skepp/navn.htm
http://axelnelson.com/skepp/ormen.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Raud_den_rammeGjenopprettetMedlem
Det er helt korrekt at Raud hadde "mange finner i sitt fylgje når han trong det", og det er nok også sikkert at samisk nærvær fantes over hele nordkalotten og langt ned i sørligere deler av hele skandinavia. Bevisene finnes innenfor arkeologisk materiale. De skrevne kildene er merkelig tause på dette feltet.
Før "kristningsverket" tok til var trolig den norrønne befolkning og samebefolkningen var rimelig jamnt stilte i forhold til hverandre, og begge kulturer tjente på å ha et organisert samarbeid seg imellom, både politisk og handelsmessig. Her i Salten er det gjort smykkefunn i såkalte norrønne gravhauger (8-900-tallet) tyder på inngifte av samiske kvinner i norrønne slekter. Det var ikke hvem som helst som ble lagt i haug. Aristokratiet blant håløygene hadde tydeligvis ingen problemer med blandete ekteskap. Dette er nok også også en vesentlig årsak til at den samiske befolkningen "forsvant". Assimilasjon av den samiske befolningen inn i den norrønne er trolig det som har visket ut det meste av spor, med god hjelp av storsamfunnets holdning til samekulturen fra middelalderen og fram til i dag.
I de seinere år er det forsket mye på samiske stedsnavn, både i Lofoten og Vesterålen. Den samiske befolkningen har tydelig hatt et mye større utbredelsesområde enn det som er beskrevet av kolonialistene fra sør. Men vi vet jo alle at historien er skrevet av nettopp seierherrene...
hilsen kariw
Anonymous
"kariw":
Før "kristningsverket" tok til var trolig den norrønne befolkning og samebefolkningen var rimelig jamnt stilte i forhold til hverandre, og begge kulturer tjente på å ha et organisert samarbeid seg imellom, både politisk og handelsmessig. Her i Salten er det gjort smykkefunn i såkalte norrønne gravhauger (8-900-tallet) tyder på inngifte av samiske kvinner i norrønne slekter. Det var ikke hvem som helst som ble lagt i haug. Aristokratiet blant håløygene hadde tydeligvis ingen problemer med blandete ekteskap. Dette er nok også også en vesentlig årsak til at den samiske befolkningen "forsvant". Assimilasjon av den samiske befolningen inn i den norrønne er trolig det som har visket ut det meste av spor, med god hjelp av storsamfunnets holdning til samekulturen fra middelalderen og fram til i dag.
Dette er verdifull informasjon, og påviser en missing link å lete etter. Det kan bli interessant å se i sammenheng med fysisk antropologi og genetisk forskning.
Jeg kommer også til å tenke på utvandringen fra Hålogaland til Island før år 1000, eksporten av finnbuer og båter til Island (Finnbogadottir), og det at det visstnok finnes et Islandsk Samelag. Noen som har link? Også der kan genetikken være til hjelp for å belyse historien. Disse folkene var og er gode båtbyggere og, alt fra de elvebåter til langskip den gangen.
Og når vi er inne på genetikk, kommer vi til det faktum at slike informasjoner er motgiften mot nazismen. Nazismen smitter som kjent som åndelig parasitt, til forstillinger og idealiseringer av et norrønt univers bestående av "ariske vikinger". Det er faktisk selveste grunnsteinen. Den forkvaklede genetikken, i annen instans, nazigenetikken, er svake menneskers, individers, behov for å kompensere og legitimere, et subjektivt misbruk. Blanding av "vitenskap " og propaganda.
"kariw":
I de seinere år er det forsket mye på samiske stedsnavn, både i Lofoten og Vesterålen. Den samiske befolkningen har tydelig hatt et mye større utbredelsesområde enn det som er beskrevet av kolonialistene fra sør. Men vi vet jo alle at historien er skrevet av nettopp seierherrene...
Og systematisk historieforfalskning er en naturlig del av det, vi behøver ikke gå langt.
Men noen ganger har historieforfalskning alvorlige konsekvenser, og skal ikke nødvendigvis få stå som "sannhet". Ikke sålenge det kuer, eller truer med å kue noen, selv teorietisk. og det er i høyeste grad spirituelt, om enn på et mundant plan.
De gamle hadde flere guder, og levde mer i pakt med naturen, og dens ånder, i et magisk univers. Ekteskap og allianser var også magiske allianser. Ættenes ånder som gjorde pakter og hjalp hverandre. Og Samisk trolldom var jo også da regnet som den sterkeste...

Så man må regne med at disse styrket de herskede ættene og tilførte dem kunnskaper og et hemmelig våpen, kan man kanskje si...
Harald Hårfagre spilte på disse strengene, han visste at ekteskapet med Snefrid også var en magisk allianse som gav ham den kraften han trengte, ikke mist som antydning til det overtroiske folket...

Han var jo ikke dum heller.
På Stiklestad kjempet Thore Hund i gannet reinpesk som stålet ikke beit på. " Kongen ropte til Bjørn Stallare; " , stålet biter ikke på hunden, ta ham med klubben!"
Men Thore felte så stallaren (statsministeren) og deretter kongen. Det gjorde han med spydet " Selbane". Det hadde opprinnelig tilhørt kongen. Kongen hadde drept Thores nevø Sel med det, og Thores kone var Avalsnes hun var tante til Sel og fikk Thore til å avlegge ed på det blodige spydet, om å derpe kongen med det.
Vi vet at Thore fikk hjelp til rustninga til slaget...Og vi skjønner at den eden han avla der, må ha vært noe mer enn "kors på halsen". En slik ed er hellig, og i en tid som han levde.., han var blotsmann selv, det var vanlig, både høvding og sjaman. Som Raud, og mange andre håløyghøvdinger. Kan tenkes han har vitnet og tatt til hjep alle guder og ættenes ånder han har kjent? Vind var jo heller ikke noe problem, det fikk de hos finnene, ei snor med knuter som løsner vind og sånn, ifølge historien...
Og de herskende spilte selvfølgelig på folks "overtro" også...vil jeg tro?
