Sjaman.com – Forumarkiv

I dag skal jeg gjennomføre "den vanskelige samtalen" med to ansatte. De har over lang tid mobba flere av sine kollegaer og er generelt spydig, og dette har påvirka meg også lenge. Jeg har grua meg siden før jul (ville holde julefred, så jeg tok ikke dette da). Men nå har jeg sakte bygd med opp.

I går kveld falt det en ro over meg, helt plutselig. Når jeg skulle legge meg, ba jeg om beskyttelse, healing mens jeg sov, og visdom til å gjennomføre dette på best mulig måte for alle: Både markere grenser samtidig som jeg tar vare på disse to.
Jeg sov veldig lett hele natta, eller kanskje jeg ikke sov i det hele tatt. Men jeg følte meg omslutta av ro, lys og kjærlighet og hvile, selv om jeg ikke kunne se noe lys.

På morrakvisten i 5 -6 tida så jeg en "film". To fuglelignende skikkelser plukka opp to menneskelignende skikkelser fra bakken i nattemøket og fløy opp mot himlen. Jeg trodde først det var ørner, men så så jeg at de hadde menneskelignende hoder. Lurte på om det var engler, men fant til slutt ut at det var to griffer.

Jeg fortolka det sånn at griffene tok noe negativt vekk, som har med disse to å gjøre, som en healing eller noe.
Jeg har ikke vært borti griffen som kraftdyr, så dette syns jeg var spennende.

Samtalene blir fra 12 - 13. Hvis noen kan sende meg noen gode tanker, er det fint.

Mvh Stridshjelp

Hei!

Tenker på deg
- sender lys og kjærlighet -

Anette

Takk skal du ha, AL, det var hyggelig. Og det er godt med den hjelpa man kan få. Og når jeg bare kasta meg uti det så gikk det jo bra. Det er det lærdom i. Nå kan jeg puste letta ut! 

Jeg var forresten noen timer på jobb i helga for å forberede meg på hva jeg skulle si. Da det var helt tomt her så gikk jeg gjennom hele lokalet og joika kraftdyret mitt. Spør meg ikke hvorfor, men jeg gjorde det bare. Kanskje det rensa, eller kanskje det er her for meg. På steder der det har hendt mye konflikt-hendelser måtte jeg ta noen ekstra runder.

Mvh Stridshjelp - Hildeborg

Hm,griffer vokter vel dødens forgård eller no` slikt...
Jeg tipper du lot dem ta seg av det værste psykiske presset over å skulle ha en slik medarbeidersamtale.
Kanskje mildnet det dem to som skulle inn på "skafottet" noe også?
I stedet for å tordne mot dem eller presse dem inn i et hjørne,så spør dem heller alltid: "hva tenker dere på,egentlig?"
La ting stå litt åpent..

Så forresten den fine filmen "Så som i himmelen i går",og den setter en jo godt inn i at den som er mest dømmende,gjerne har en skjult defekt selv....når en får åpnet hjertene litt. .