Sjaman.com – Forumarkiv

Da jeg meldte meg inn på sonen, så valgte jeg som "egen definert tittel" tullsjura. Jeg gjorde dette fordi det passet seg slik for meg da.
Jeg har ikke skjura som kraftdyr. Men jeg har lagt merke til at det er skjura jeg ser mest av i det daglige liv. De følger etter meg, og skvatrer i trærne når jeg går forbi. De er herlige tøysete fugler, som har en slik egenskap jeg kanskje skulle hatt. Her på sonen har jeg strødd rundt meg med kjærlige søte "wub" opp til flere ganger.

I virkeligheten er jeg ikke så varmhjertet. Tvertimot er jeg en kjølig, fåmælt og anonym person.
Så kanskje disse skjurene som følger etter meg, vil fortelle meg at det er på tide å gå over til å bli mer godhjerta i det daglige liv.

Mest sannsynlig følger skjura etter meg, fordi jeg har en tendens til å hive ut brødskalker til de på morgenkvisten.

I morges hadde jeg æren av å se direkte inn i øynene til skjura. Ja, det er en ære for meg.  Jeg gikk forbi et tre, der det satt ei skjur og skvatret. Jeg så opp og holdt på å snuble i en annen skjur, som fløy lavt rett fremfor meg. (er det nå de driver med og skal finne seg en make, er ikke det litt tidlig?)

Jeg gikk videre til postkassen for å hente de lokale nyheter, da denne skjura fløy bort til et tre som stod tett inntil.
Den skvatret og så meg rett inn i øynene, jeg har aldri før vært så nær ei anna tullskjur.
Jeg ble sannelig i godt humør av denne skjura.  Det så til og med ut som om den blunket til meg. Ja, opp til flere ganger.
Så hva er poenget med dette innlegget. Ikke annet enn at jeg hadde lyst til å fortelle, om at jeg er blitt glad i skjura.
Kanskje jeg en dag blir invitert inn i tullskjur gjengen 

Du er definitivt en av mine favoritt-skjurer.....

Du skjønner...jeg også fra jeg var pyttelita, vært omringet av disse skrævlete og litt sånn ertekroker..(elsker å mobbe kattene mine).. Bestandig har jeg snubla over en eller annen skjære, falt ut av et rede, sittet fast med hodet i et gjerde, hvor jeg nesten spolerte en Danmarkstur, fordi jeg nektet å dra før skjæra var løsna fra gjerdet. Taxisjåføren ble en smule forbannet på meg, å fresa ut, rev fra hverandre gjerdet til naboen, men det blåste jeg en lang marsj i, skjære ble fri, like hel å fin, å Vi rakk toget akkurat...

Så....skjærer er noen hærlige skapninger....litt rampete, litt trollat, litt nysgjerrige. Å gledesspdredere med sin skjærelatter. Vi har alle noe å lære fra disse fjærkledde fuglene.

Å du tullskjura....du er en av mine favoritter der. Du er varmhjerta, uansett hva du sier. Å du er da fasan mæ så ertete inni mellom, å nysgjerrig te benet.

Klem

Så koselig det var å lese dette, Fønix!
Synd at så mange hatrer og jager sjura. De mener den er frekk og "uanstendig".
Dette skjønner jeg egentlig ikke.
Jeg har bestandig syntes at sjura er en vakker og spesiell fugl. Den kan faktisk
være ganske morsom også. Og hos meg får den også mat, hver dag, på lik linje
med småfuglene.
Joda, sjura er en nydelig skapning...og det er tullsjura også!

For en herlig historie!

Skjura, eller skjora, som vi sier der jeg kommer fra, er en fantastisk skapning! Leken og ertete, og uhyre sosial, vakker også, syns jeg. Hvit og svart, med et blågrønt regnbueskjær i alt det svarte.

Det kom en på balkongen min en gang, utstøtt av sine egne, de var langt fra snille med den lille kroppen. Han eller hun, iallefall fikk den navnet Evert, hadde ikke særlig til stemme og var nokså pjuskete, men hvilken tilstedeværelse! Følte meg omtrent på samme viset dengangen, så vi fant et visst fellesskap der på balkongen. Så fant jeg ut at Evert var syk, han fikk homeopatmedisin, vann og et "reir" - og ble ganske så tam etterhvert. Men svakere og mer og mer pjuskete ble han. Så ble han borte. Noen dager senere lå han død under balkongen.

Etter det har skjora blitt en slags veiviser, kanskje fordi den lever sammen med oss i det daglige? Iallefall får jeg denne følelsen av at jeg er på rett vei, når jeg skal sette igang noe nytt og skjora dukker opp.

Så tenker jeg på de svarte fjærene på skjora, det er der regnbueglansen er, ikke i det hvite.....

så takk for skjorer, skjurer og tullskjurer!!


Gro

Dette var morsom historie...

Jeg har lagt ekstra godt merke til dem , for det er som de kommer hver gang noe spesielt skal skje.
Som om de dukker opp for å snakke med meg, forberede meg på en måte...

Jeg setter veldig pris på det !

Fint å ha deg her også   

Morn! Artig at du skriver om desse skjorene som vi sier her.
Det er fugler jeg også liker. De er veldig ertete og det er et studie i faenskap å se på dem,av og til.
I januar talte jeg en dag 16 skjorer i storebjørka med forkleet(annen historie),og det må ha vert noe spesielt,tror jeg.
Til slutt satt det igjen en,de andre fløy sin vei,en etter en.
En annen ting jeg opplevde med skjor,er at en tidl. kjæreste av meg hadde fått en inn i huset et sted. Etter mye baluba,fikk han tak i stjerten på fuglen,og da slapp den hele stasen! Snedig triks! Litt sånn Åse Kleveland som Grand Prix-vert...
Gjett hvem som har stjerten liggende.....
Lenge etter observerte vi en skjor som ikke hadde like godt likevekt,der hun satt på telefonledningen og vippet med de andre.

"Fønix":

I virkeligheten er jeg ikke så varmhjertet. Tvertimot er jeg en , fåmælt og anonym person.

Är du alldeles säker på det?
Fåmælt og anonym kan man ju vara, men du behöver inte vara kjølig för det.

Så kanskje disse skjurene som følger etter meg, vil fortelle meg at det er på tide å gå over til å bli mer godhjerta i det daglige liv.

Eller så följer dom efter dig, för att berätta att du har fel om dig själv... att du ÄR godhjärtad.
Vi har många gånger bilder av, hur man är när man är god. Det är ett fåtall som är så god som... "jesus", men vi ser bara vår egen otillräcklighet (utilstrekkelighet?) och missar all godhet vi sprider.
Jag vägrar tro att du är kjølig, för jag har mött något annat, i det du hjälpt mig med.
Men jag kan mycket väl tro att du är fåmælt, för många som liker at skriva, er icke så "nödda" att snacka en massa. 

skjora

Och äntligen fick jag ett ord, som jag kunde slå upp. SKATA heter hon på svenska.
De är mycket smarta fugler.

Klem till en snill tullsjura... 

I morrest på vei til jobben hørte jeg plutselig skvatring over hodet mitt. Det var ei skjur som satt på en lyktestolpe og kikka lurt på meg. "Heia, Sjura", sa jeg og gikk videre. Det er som du beskriver Fønix som om de følger etter deg. Men jeg tror at sjura er bofast, og at det er de samme sjurene jeg treffer på hver dag på vei til jobben - ikke rart de hilser, jeg har jo gått der hver dag i 9 år!

Jeg blir i hvertfall med i tullskjurgjengen!

Mvh Stridshjelp

En søt historie, Fønix. Du e no gohjerta selv om du e mer tilbakeholden i verden der ute.
Det kjenne æ mæ igjen i.
Æ har jo kalt mæ for kråkekjerring, og æ har mest lagt merke tel kråken ute...så det e vel noka der. Like den tørre rare skvatringa demmes. Synes dem snakke tel mæ.
Men æ vil likevel være med i tullsjurgjengen, hvis æ får lov.

"Silva":


Du skjønner...jeg også fra jeg var pyttelita, vært omringet av disse skrævlete og litt sånn ertekroker..(elsker å mobbe kattene mine).. Bestandig har jeg snubla over en eller annen skjære, falt ut av et rede, sittet fast med hodet i et gjerde, hvor jeg nesten spolerte en Danmarkstur, fordi jeg nektet å dra før skjæra var løsna fra gjerdet. Taxisjåføren ble en smule forbannet på meg, å fresa ut, rev fra hverandre gjerdet til naboen, men det blåste jeg en lang marsj i, skjære ble fri, like hel å fin, å Vi rakk toget akkurat...

Så....skjærer er noen hærlige skapninger....litt rampete, litt trollat, litt nysgjerrige. Å gledesspdredere med sin skjærelatter. Vi har alle noe å lære fra disse fjærkledde fuglene.

Så godt at det ordnet seg 
Ja, er svært glad i disse tøysete skjurene.
Takk ellers dere andre for at dere deler.
klem

Selvfølgelig får dere være med i tullsjur gjengen 

Kan tullsjurmammaer være med i den klubben. Kan ihvertfall avkrefte påstandene fra Fønix om at hun er kjølig og anonym. En rolig og varm person, jada, humoristisk, tøysete, som en sjur skal være. Jeg er nok den som helst rusler mye i utkanten i alle slags sammenheng. også jeg er fasinert av sjura, det hender rett som det er at den flyr mot vinduet, pikker på ruta med nebbet, av og til skvaldrer den og samtidig. Har mange gang lurt på hva det skal bety, har prøvd å spørre, men får ikke noe svar.
Kanskje den bare vil si hei, for alt jeg vet.
Kristine