«Slik virker draken» skriver Gormii i «Kjerubsonen», som om dragekraften var spesifikk maskulin. Javel?? tenker jeg - og blir inspirert til å si noe om Dragen. Jeg har siden tidlig i tenårene sett på dragen som den seksuelle energien, og får også støtte om det i den siste boken til Ailo. Han skriver bl.a om Åndedragen:
... Hele dens kraft er knyttet til pubertet og seksualitet og den aleneheten som våkner i unge da de skilles fra bjørnen innflydelse. Dragen har ett savn i seg, savnet etter en partner. Åndedragens oppgave er å bringe livsgnisten fra bjørnens hjerte og med den tenne ilden i jegerens land ...
Og:
... Dragekraften har lekt med menneskene i alle tider. Vi er virkelig i dens fortryllelse og makt. Den forfører oss ved å leke med hormonspeilet vårt, og holder oss fast i en formeringsagenda i årevis ...
Er det slik at den seksuelle energien er maskulin? Nei, sier jeg. Det feminine sender ut like mye drageenergi gjennom rotchakra som det maskuline. MEN det er på en annen måte enn det maskuline, som styres av handling. Den feminine dragekraften virker mer som en tiltrekning. Et sluk som er like kraftig.
Jeg har selv i perioder av livet latt meg styre av dragekraften, med alt det innebærer. Jeg tror at dragekraften lett har blitt forvekslet som noe spesifikkt maskulint, pga av skyld og skam. Kvinner har ofte undertrykket kraften i seg av inngrodde religiøse skamprinsipper. Dydighet og kravet om å være Madonna.
Nå når mine første grå hår har kommet, er ikke denne kraften så viktig lenger. Jeg ser fram til å bruke dragekraften på en ny måte:
... Drageåndens kraft virker i oss gjennom hele livet, også når ilden i steinene og lengslene i eggene ebber ut. Som slangen skifter skinn, kan også vi fornye oss innenfra hele tiden. Slik kan åndedragen sette oss fri fra hormondrømmene og fly oss i blå farge fra vannets våte verden, til Saivo ...
