Har i sommer "snakket" med 2 insektstyper.
Ved minst 3 anledninger har jeg snakket med veps som har blitt nærgående.
Jeg har sagt. " Hei bror, fly videre" og snakket med vepsene isteden for å slå etter de.
Mulig at jeg har vært heldig, men de har latt meg og mine vært ifred.
Koblingen og båndet av enhetsfølelse jeg har kjent ved disse anledningene har vært stor, det har vært som om vi var koblet sammen.
Ved en annen gang hadde vi en sommerfugl som hadde forvirret seg inne i stua. Igjen følte jeg at koblingen var enorm.
Jeg så "kom hit lille venn, så skal jeg slippe deg ut"
Sommerfugelen kom da og satte seg på hånden min, jeg gikk ut med den før den fløy videre.
Kona satt bare i stua med hakeslepp.
Så jeg starter i det små, med de minste.
Jeg syntes at det var litt artig at jeg fikk muligheten til å kommunisere med en type insekt som både oppfates som "farlig" og en som bare "vakker"
Det som var merkverdig her (eller helt naturlig) var at koblingen jeg oppnådde var helt lik.
Desverre var det bare noen få flyktige øyeblikk av en sommer, men jeg anser meg selv som veldig heldig
varme tanker


