Var på en reise i går.
Reiste for å finne ro, men fant at roen var et verktøy for det som viste seg som min egentlige intensjon.
Jeg har tidligere skrevet her om mitt ønske om å forstå transformasjon, formskifte, og det var vel egentlig dette denne reisen handlet om.¨
Jeg ramlet inn i landskapet på en ny absurd måte. Sittende i en topp av en furu, der sitter det et ekorn og ser på meg. Det sier, du må jo klatre ned da.
Så jeg klatrer ned, hodet først og snuser meg frem gjennom skogen. Kommer til den lille dammen, der jeg møter oteren, jeg kaster meg ut i vannet og pratermed den i et av dens elementer. Jeg spør om å få bli som ham, og jeg får snute, poter, pels..
Flyr gjennom vannet og leker, ser en fisk som ser fin ut jakten begynner. Kjenner fiskens ryggrad knuse under mine skarpe tenner, hopper opp på land med fisken, gir en som gave og spør om den vil si meg noe..
Oteren blir kjempestor, forandrer seg til en bjørn, så en falk, så en hjort før den blir en oter igjen..
Ser på meg og jeg ser klart at alt er alt, fri hodet kroppen så er alt alt, det eksisterer ingen skiller, alt er den store kraften...
Reisen skal snart være over så jeg klatrer opp i furua igjen, setter meg på en av de øverste greinene med ryggen mot stammen. plutselig kjenner jeg stammen skyte greeiner gjennom ryggen min og inn i armene og ned i beina.
Huden skifter, blir bark, blir hud blir bark blir hud, alt er alt.
Kan kjenne sevje lukta i nasen.
Takk for den.
