Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har lest noen steder at man ikke bør fortelle andre hva sitt kraftdyr er. Da mister det litt av sin kraft. Jeg vet av egen erfaring at opplevelser og uforklarlige fenomener mister kraft når man prøver å forklare det ved hjelp av ord. Kan det være slik med kraftdyrene også? De gamle sjamaner og andre trollkyndige hadde sikkert en grunn for ikke å fortelle. Har andre noen tanker rundt dette?

Ettersom jeg har forstått kan man godt fortelle hvilket kraftdyr man har. Men man skal ikke fortelle navnet på kraftdyret.

ja... noe kan man fortelle... men ikke alt.
Jeg føler ikke kraftdyr mister sin kraft, bare at
fokuset blir forandret.
Det kan også være godt å beholde sitt eget fokus
slik at du, bare du, vet alt om ditt eget kraftdyr.
Og dermed har den rette forbindelsen til det....
Likvel, jeg har stor glede av å lese om kraftdyr, bekreftende
og lærerikt. Fasinerende. Det er vel balansen man må finne.

Nuntia, balanserer

jeg tror det er lurt å holde tett. Selv tyter jeg over av info hele tiden. Alle jeg kjenner har beg. å meditere som pokker og de er flinkere enn meg i pusteteknikker, trommedans og utesitting. De samler sopp. Alt det der. Nå skal jeg beg. å holde tett, for jeg vil tro at jeg er den flinkeste i åndelighet. På mitt eget område iallefall...

Og hvorfor skal man gå rundt og fortelle om kraftdyret sitt forresten. Hva er vitsen med å ha det da? Hvis alle beg. med kraftdyr, så blir jo alle sjamaner da. Og hva slags samfunn får vi da?

Et sjamansamfunn?

Jeg bare spør...

Jag forteller icke om mitt huvud-kraftdjur, men däremot har jag berättat lite om andra djur-andehjälpare.

Det finns flera orsaker till att jag icke forteller;
1. Mitt kraftdyr vill det icke
2. Hvis det er noen erfaren person med dåliga hensikter som vill skada deg, tror jag det kan vara lättare for den att komma åt deg och göra det, om han har mye kunskap om deg. Icke alla tror så, men jag gör det.

Jeg syns det er viktig jeg, å dele sine kunnskaper og erfaringer. Hvorfor skal man holde tett? Jeg syns alle har krav på å vite at faktisk ALLE kan eller har et kraftdyr. Men man bør da ikke fortelle alt?

Jeg syns det er fint å kunne dele en opplevelse med dere, og fortelle hvilket kraftdyr som dukket opp. Mulig det er feil, men hittils har jeg ikke hatt noen følelse av det. Og tro meg, det er ikke alt jeg forteller dere...

Jeg mener at man bør ha kommet dit hen at det ikke bør være noen hemlighet lengre, fordi man er redd andre skal ha kommet lengre eller være bedre en seg selv. Jeg mener man skal være glad jeg da, for at nettopp det skjer. Det er et tydelig teng og bevis på at flere og flere *våkner*

Eller skal vi virkelig gå tilbake til dette med å sitte bak hver vår lukka dør, og holde tyst??

Ikke meg vertfall. Og jeg regner med jeg, at mine kraftdyr eller hjelpere ønsker at vi skal kunne opplyse andre om at de faktisk eksisterer. De er veiledere for oss. Fordi VI vet de er der, vi kan se, høre, føle...osv. Hvorfor kan ikke vi være veiledere for de som ikke er i stand til å se, høre, føle dette? Er kraftdyr bare forbeholdt sjamaner?

Vel, jeg er ingen sjaman jeg, men kraftdyr har jeg dog! 

Jeg forteller det ikke...
Ikke fordi det er så grusomt hemmelig, men fordi det føles for... tja.. nært og personlig til å dele. Jeg kan fortelle om de andre dyrene som kan dukke opp innimellom, men ikke "sjefsdyret" mitt.

For meg handler det ikke om hemmelighetsskremmerier, men mer hvordan jeg er satt sammen som person tror jeg. Kanskje er det nettopp derfor jeg har det dyret jeg har, jeg vet ikke. Jeg tror at om ikke noe av kraften blir borte, så forsvinner litt av det magiske (for meg). Av og til er det ting jeg erfarer som jeg med vilje unnlater å fortelle til andre - rett og slett fordi det er ment for meg personlig.

...jeg er med i en sjamanistisk praktiserende sirkel i Bergen. Vi treffes ca. hver 14 dag og har bl.a. felles trommereiser. Vi i sirkelen deler hva vi opplever i disse reisene med hverandre. Alle har sagt hva de har som kraftdyr uten at man av den grunn har følt at kraftdyret har "mistet sin kraft". For oss er det viktig å dele hva vi opplever på disse reisene, inkl. hvilke kraftdyr vi har. Hvis noen ikke hadde ønsket å fortelle om kraftdyret sitt hadde det selvsagt vært helt akseptert. 
For å beholde kraftdyret sitt er det viktig at man møter det ofte. Man kan møte det på trommereiser, være sitt kraftdyr i dans, eller ha med kraftdyret med i hverdagen ellers. Selv har jeg ofte med mitt kraftdyr når jeg er ute og kjører bil. Smiler av og til når jeg tenker på at det er jammen en stor flott elefant jeg har med som medpassasjer. 
Hvis man ønsker å holde krafdyret sitt "hemmelig" så skal man selvsagt det. Vet at det er enkelte "indianerstammer / urstammer" som ikke forteller hvilket kraftdyr de har. Min konklusjon må bli at man gjør det som føles rett. 

"brukernavn":

jeg tror det er lurt å holde tett. Selv tyter jeg over av info hele tiden. Alle jeg kjenner har beg. å meditere som pokker og de er flinkere enn meg i pusteteknikker, trommedans og utesitting. De samler sopp. Alt det der. Nå skal jeg beg. å holde tett, for jeg vil tro at jeg er den flinkeste i åndelighet. På mitt eget område iallefall...
Og hvorfor skal man gå rundt og fortelle om kraftdyret sitt forresten. Hva er vitsen med å ha det da? Hvis alle beg. med kraftdyr, så blir jo alle sjamaner da. Og hva slags samfunn får vi da?

...for det første så er det ingen konkurranse i det å være åndelig, det er en personlig utvikling. For det andre så deler man kraftdyr med andre hvis det er ønskelig...vel å kalle seg sjaman fordi at man har fått seg et kraftdyr... 

Kom på ei historia fra da æ va liten og  cenobandeno

Æ hadde vært på tur i marka i lag med bestefaren min - Da æ kom hjem så lurte ho mamma på om det hadde vært en fin tur?

Ja det hadde det vært, men det var litt skummelt for da vi gikk ned dalstien (som var ganske tett bevokst på begge sider) skjedde det noe forferdelig - Plutselig kom det hoppende et dyr ut av skogen og landet midt på ("månen") hodet til bestefar og klorte seg fast!

Ho mamma blei jo søkkforfær og lurte svært på hva det var slags dyr? Jo - det skal æ si dæ, det var ei fetta!

Og dette "kraft-dyret" har nå fulgt meg siden den gang... 


Litt større og fortsatt nesten like  cenobandeno

"Silva":

Hvorfor skal man holde tett?

Ja jag tycker jag var ganska tydlig med min orsak till att icke fortelle... och det är naturligtvis mina erfaringer som gör att jag väljer att göra som jag gör. Var och en gör som man själv vill tycker jag. Spör du noe, så får du ju svar - hvis du icke liker svaret, så har ju alla ändå sin egen syn och övertygelse 

Er kraftdyr bare forbeholdt sjamaner?

Nej så är det ju inte - det har vi ju skrivit om förr

"Geronimo":

Vi i sirkelen deler hva vi opplever i disse reisene med hverandre

Men det är ju en begränsad grupp människor, som står varandra nära... det är lite skillnad tycker jag. Nog skulle jag kunna berätta så... för några, men som sagt var;  inte till alla

Det må jo selvfølgelig være opp til hver enkel person om man vil fortelle eller ikke! 

Det jeg mente er at jeg personlig ikke tror kraftdyret mister litt av sin kraft, ved å fortelle det til noen. Men man bør jo ikke fortelle alt. Man bestemmer jo selv hva man vil fortelle, fordi noe kan være for personlig. Men når jeg har fortalt at jeg f.eks hadde løven som kraftdyr, så følte jeg ikke at det var noe galt, eller at løven mistet noe av sin kraft.

Jeg har ingen sirkler (ennå) å ta del i, jeg har dere. Og det er dere jeg velger å dele med. Dersom gjester leser dette også, syns jeg det er bare fint! For antagelig er mange av de kanskje der som jeg var. Man opplevde ting uten å vite hva. Å da var det godt å gå inn her å lese om da f.eks kraftdyr å få bekreftelser.

Vel, mulig jeg tar feil, men om jeg gjør det, regner jeg med at jeg får vite/kjenne det av mine kraftdyr! 

Ceno, du e ubetalelig! Æ fikk mæ en skikkelig latter på morrakvisten, så tåran trilla - en god måte å starte dagen på. 

Mvh Stridshjelp

"brukernavn":

jeg tror det er lurt å holde tett. Selv tyter jeg over av info hele tiden. Alle jeg kjenner har beg. å meditere som pokker og de er flinkere enn meg i pusteteknikker, trommedans og utesitting. De samler sopp. Alt det der. Nå skal jeg beg. å holde tett, for jeg vil tro at jeg er den flinkeste i åndelighet. På mitt eget område iallefall...

Og hvorfor skal man gå rundt og fortelle om kraftdyret sitt forresten. Hva er vitsen med å ha det da? Hvis alle beg. med kraftdyr, så blir jo alle sjamaner da. Og hva slags samfunn får vi da?

Jeg mener det er opp til hver enkelt , som de andre sier her , å fortelle om kraftdyret sitt. Jeg tror ikke det mister sin kraft, hvis ikke du tillater det å miste sin kraft. Det mister vel sin kraft om du ikke har kontakt med det, om du ikke snakker med det eller jobber med det, om du ikke ber om hjelp eller gir det næring/kjærlighet.

Det å holde tett om åndelige opplevelser , er ens egen sak også...men om vi skal heve jordens energier , og øke bevisstheten til alle , må vi jo dele av oss selv. Alle er jo skapt utifra samme utgangspunkt, og har samme energi i seg, samme kilde. Alle har tilgang på samme kunnskapen.
Du får alltid noe tilbake, om du gir av deg selv ....

Alle har da kraftdyr selv om de vet om det eller ikke , og hvis alle blir sjamaner....
Samfunnet hadde vært helt fantastisk ! Herlig og deilig befriende , synes nå jeg da...  

Jeg mener det er opp til hver enkelt , som de andre sier her , å fortelle om kraftdyret sitt. Jeg tror ikke det mister sin kraft, hvis ikke du tillater det å miste sin kraft. Det mister vel sin kraft om du ikke har kontakt med det, om du ikke snakker med det eller jobber med det, om du ikke ber om hjelp eller gir det næring/kjærlighet.

Enig med du! 

Det å holde tett om åndelige opplevelser , er ens egen sak også...men om vi skal heve jordens energier , og øke bevisstheten til alle , må vi jo dele av oss selv. Alle er jo skapt utifra samme utgangspunkt, og har samme energi i seg, samme kilde. Alle har tilgang på samme kunnskapen.
Du får alltid noe tilbake, om du gir av deg selv ....

Det var det jeg også mente i mitt innlegg. Vi må ikke komme tilbake til det stadiet hvor man sitter hver for seg og holder tett. Men....som sagt....man velger selv hva man vil fortelle.

Jeg er av den oppfatning at både kraftdyr, hjelpere, engler osv. ønsker at vi skal dele med hverandre. Fortelle deres budskap, fortelle verden at ALLE har tilgang til dette. For som Malakia sier, ved å formidle dette er vi med på å hjelpe folk til å se, forstå og kanskje til og med *våkne*...eller at de tørr stå frem, og slik er vi med på å heve jordens energier.

Nå for tiden er det noe som driver meg veldig. Noe inni meg sier sterkt at jeg skal formiddle det jeg vet, min kunnskap, det jeg har lært. Blant annet dette med frykt. Å sette fokus på at det egentlig ikke er noe å frykte. FOr gjennom informasjon, det å dele budskap med andre, være behjelpelig med å dele kunnskap, så vil også frykten for det usette, det uforståelige synke betraktelig blant mennesker.

Det er vi mennesker som har skapt den åndelige biten til noe skummelt, noe forbudt, noe som er magisk. Men det finnes egentlig ikke magisk. Det skulle vært en helt vanlig side ved alle, fra utgangspunktet. Men slik er det ikke.

Jeg mener at vi som er så heldige å få ta del i denne åndelige verden, vi som tørr gå inn i den, som tørr stå for den, som elsker den....vi er viktige *veivisere*....for de som ikke tørr eller forstår ennå.

For denne *magiske* åndelige verden er en bit av alle, vi er en bit av den. Og det er viktig at så mange som mulig får muligheten til å kunne få ta del i dette. Og det gjør de ikke dersom man ikke skulle dele med seg.

Så jeg forteller mer enn gjerne om mitt kraftdyr, dersom det kan være til hjelp for noen andre. Men som sagt, jeg forteller jo ikke alt bestandig!!

Og hvorfor skal man gå rundt og fortelle om kraftdyret sitt forresten. Hva er vitsen med å ha det da? Hvis alle beg. med kraftdyr, så blir jo alle sjamaner da. Og hva slags samfunn får vi da?

Vitsen med kraftdyret er ikke at man automatisk blir en sjaman. Vitsen er at kraftdyret har kommet til oss for å lære oss noe. De er våre åndelige veiledere og lærere. Ved å opptre som et spesielt dyr, kan vi lære oss dyrets egenskaper. 

Vi kan ikke begynne med noe vi har. Alle har kraftdyr. Men alle blir ikke sjamaner av den grunn. Mange velger andre veier å gå, som kan være like riktig for dem som det er for meg å gå sjamanens vei. De har også kraftdyr med seg.  Å bli en sjaman er ikke gjort på en to tre. Det er utallige prosesser man må igjennom, mye man skal lære seg, mye visdom må hentes tilbake, man må ha vært gjennom mye for i det hele tatt kunne sette seg inn i andres situasjoner og hjelpe disse. Man må kunne bruke naturen, dyrene og menneskene. Jeg vil tro at en god sjaman også bruker hjertet sitt, har stor kjærlighet til alt rundt seg og som føler empati.

OG sjamansamfunn?? Jatakk!! 

Jeg er av den oppfatning at både kraftdyr, hjelpere, engler osv. ønsker at vi skal dele med hverandre. Fortelle deres budskap, fortelle verden at ALLE har tilgang til dette. For som Malakia sier, ved å formidle dette er vi med på å hjelpe folk til å se, forstå og kanskje til og med *våkne*...eller at de tørr stå frem, og slik er vi med på å heve jordens energier.

det er en grunn til at jeg jobber med å holde mer tett. Det er fordi mitt folk bærer på en blodig arv. Misjonær- arven. Det er en arv som jeg skammer meg over. Jeg ønsker ikke å bære den videre. For i det å (be) lære og fortelle andre om sin åndelighet, så ligger der også en maktutøvelse. Når folk som stoler på  meg begynner å tro på MINE åndelige opplevelser, MINE svar og MINE løsninger, så opphøyer jeg meg til sjaman eller guru eller rådgiver osv. Og i stedenfor at de rundt meg søker SINE svar, SINE opplevelser og SINE løsninger, så beg de å tro for mye på det de hører. Det er som å stjele kraft fra dem. Men jeg vil lage min egen kraft, og spre den. Jeg ønsker ikke å ta noe fra andre ved å gi dem inntrykk at at jeg vet eller kan ting. Ikke som misjonærene har gjort siden den dagen da de begynte å trakke rundt i ellers av verden med sine budskap og sin "godhet". Så derfor holder jeg på å lære meg å holde tett. Fordi jeg er hvit.

Jeg har mye å lære, og den som vil lære må lytte
ikke tyte

oii hehe...jeg ser nå selv at jeg hørtes ut som en misjonær....det var ikke meningen det!

Jeg mente jo ikke at vi skulle oppføre oss som misjonærere, bli guruer ol. Eller fortell hva andre skal gjøre eller ikke gjøre, tro på ikke tro på. Langt der i fra!  Det er jo jeg en ille motstander av.

Men ved at jeg forteller hva jeg opplever, deler jeg. Ikke alt, men jeg forteller at jeg har kraftdyr, hva jeg opplever osv. De som kjenner meg vet nå dette. Men jeg springer ikke nede i byen med kraftdyrboka og roper at dette er det eneste rette. For jeg er også opptatt av at folk må finne sin egen vei.

"Stridshjelp":

Ceno, du e ubetalelig! Æ fikk mæ en skikkelig latter på morrakvisten, så tåran trilla - en god måte å starte dagen på. 

Mvh Stridshjelp

He he - ikke for å skryte på meg hyppig kontakt med slike kraftdyr her - for de er ikke bare å kontrollere, har opplevd at de helt overtar styringen og rir meg like inn i himmelen... 

Nok om dett...

Ikke for å innta noen "misjonærstilling" her men slik jeg har forstått det så finnes det flere typer sjamaner på forskjellige stadier i sin utvikling og jeg tror vår verden trenger dem alle. Det finnes også mange typer kraftdyr (ikke bare løvær og tigrær) og er det ikke opp til hver enkelt menneske å bedømme hvilken del av dyrets kraft de kan ha utbytte av?

Og er ikke det å snakke om disse kraftdyrene en del av denne prosessen?

og er det ikke opp til hver enkelt menneske å bedømme hvilken del av dyrets kraft de kan ha utbytte av?

Og er ikke det å snakke om disse kraftdyrene en del av denne prosessen?

Enig! Man kjenner jo seg selv best. Ved å studere kraftdyret sitt, kjenner man enkelte av sidene igjen, i seg selv. Mens andre ikke. Det er der jeg tror vi må jobbe, integrere kraftdyrets evner inn i oss selv. Og kanskje forsterke de vi allerede har. Kanskje vi til og med har for mye av dette krafdyrets egenskaper, og får hint om å dempe dette.
Men vi må jo ikke glemme å jobbe sammens med dyret, holde kontakt.

Ved å snakke om dette, så belyser man jo disse sidene ekstra, og man kan bli mer oppmerksom på hva som kanskje er viktig å gripe tak i.

"brukernavn":


Jeg har mye å lære, og den som vil lære må lytte ikke tyte

...vel, dette gjelder helt klart alle sammen av oss...enten vi er hvit, brun, svart, rød eller Brann-supporter (og feirer seriegull om dagen), ...noen kan være ung, gammel, blid, fattig, rik, skummel, grinete og sjamanistisk praktiserende, noen kan være Geronimo og noen kan være brukernavn, noen kan være....

"brukernavn":

det er en grunn til at jeg jobber med å holde mer tett. Det er fordi mitt folk bærer på en blodig arv. Misjonær- arven. Det er en arv som jeg skammer meg over. Jeg ønsker ikke å bære den videre. For i det å (be) lære og fortelle andre om sin åndelighet, så ligger der også en maktutøvelse. Når folk som stoler på  meg begynner å tro på MINE åndelige opplevelser, MINE svar og MINE løsninger, så opphøyer jeg meg til sjaman eller guru eller rådgiver osv. Og i stedenfor at de rundt meg søker SINE svar, SINE opplevelser og SINE løsninger, så beg de å tro for mye på det de hører. Det er som å stjele kraft fra dem. Men jeg vil lage min egen kraft, og spre den. Jeg ønsker ikke å ta noe fra andre ved å gi dem inntrykk at at jeg vet eller kan ting. Ikke som misjonærene har gjort siden den dagen da de begynte å trakke rundt i ellers av verden med sine budskap og sin "godhet". Så derfor holder jeg på å lære meg å holde tett. Fordi jeg er hvit.

Jeg har mye å lære, og den som vil lære må lytte
ikke tyte

Men hva er det som bestemmer hva man holder tett om og hva man kan dele og diskutere? Det er også mye av dagens aksepterte allmenne sannheter som om ti år bare kan være tull. Så hvem er det man deler av om man så strategisk skal plukke ut alt man deler? Vi mennesker er ofte lettpåvirkelige, og det er forskjellige grader av selvstendighet hos alle.

Første skritt tror jeg må være og tenke etter, hva vet jeg egentlig av alt jeg tar for gitt? Har kommet på, at for min egen del, har jeg fått det bekreftet at engler finnes, men jeg har egentlig aldri i mitt liv sett et atom eller et molekyl. Så kan jeg egentlig gå rundt å formidle kunnskaper om atomer og molekyler til andre? Nei, men jeg kan det om engler og kraftdyr.

Uansett hva vi hører, må vi være våre egne lærere. Hvorfor kommuniserer vi? Vi bør ikke gjøre det for å overbevise andre, men det finnes møter mennesker som er fruktbare for meg der jeg er akkurat der og da, hvis den/de andre kan bidra med noe som føles og er rett for meg, og som hjelper meg videre fra der jeg befinner meg.

Det er nok en fruktbar grunn til at vi kommuniserer, og derfor er det rett for meg at jeg er den jeg er (samtidig som at jeg lar andre får være det), og bidrar med det jeg har. For hva ellers kan den personen jeg er bidra med? Jo mer jeg gjør det, jo flere fruktbare møter med andre blir det. Jeg føler meg forpliktet til å dele.

Man kan jo fortelle det man vil om kraft dyret sitt, det man synes er riktig.
Noe e riktig for meg, og noe e riktig for deg.
Æ forteller hvilket kraft dyr æ har, men holder noe hemmelig om kraftdyrene mine....
Det e gjensidig respekt mellom oss.