Sjaman.com – Forumarkiv

Vi pleier å skrive om hvilket kraftdyr vi har. Nå skal jeg skrive om hvilket (kraft) dyr jeg føler meg som.

Akkurat nå, den ene ulv. Ikke ensom eller alene, men den ene....
som liker seg godt i fellesskapet, men som litt for ofte,
søker nettopp alene-stundene. Hva kan jeg si om ulven?

I følge kraftdyr-symbolet står den for:

Ulven er et staselig dyr som står for død og gjenfødelse. Den møter slutten på sitt livsløp med verdighet og mot. Ulven er en åndelig lærer, som veileder oss i drømmer og under meditasjon. Den har en intelligent insikt i ting, og finner verdier i det sosiale og innen familien. Ulven er smart, og den har ingen problem med å overliste sine fiender, da den er dyktig til å passere umerkbart og er unselig. Ulven er trofast! En dyktig forsvarer for seg selv og sin familie. Ulven benytter muligheter for forandringer.

I følge min følelse om meg i ulvens skinn:

Mye skjer i livet mitt nå, både på godt og veldig vondt. Prosesser som skal gjennomgåes, nye som venter.
Motet og verdigheten har jeg. For på min vei, har jeg lært å bli modig, har vært nødt til å lære det, enten jeg ville eller ikke. Og verdigheten, tok det mange år å bygge opp, den er hellig og skal ikke mistes igjen. Jeg er meg selv min lærer og elev, som gjennom erfaringsveien veileder seg selv fremover. Men ikke uten mine åndevenner!! Uten dem, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Jeg har innsikt i meg selv, men noen ganger kommer tåken, den tykke tunge tåken, som sperrer for all gangsyn. Da er det intet annet å gjøre, enn som ulven....å slikke sine sår. Til de gror og tåken er borte. Verdiene er så mangt. Noen verdier er borte. Men har etterlatt seg mye fint. Mange verdier har jeg fortsatt, i mange former. Noen har jeg måtte velge bort. Men ikke uten tårer. Ikke uten smerter. Jeg kan være flink ja....som ulven, å snike meg bort en stakket stund eller tre. Og finner ro i ensomheten. Styrken, og hvilen. Forandringer skjer hele tiden. Og ja, jeg er en meget god beskytter for mine nærmeste og meg selv. Trofast...ja!

Hvorfor tiltrekker ulven meg nå? Eller er det jeg som tiltrekker ulven? Jeg har ikke sett den på lenge. Et savn? Jeg føler meg som den vertfall. Like sterk, like sårbar, like modig og ikke minst...like frimodig. Ulven er et flokkdyr, men dog ikke. Jeg føler meg som den ene nå...den som er på vandring. Som snuser litt her og der....som ikke finner ro i roen den har. Noe driver....noe skal springes bort. Noe skal jaktes bort. Noe skal bringes inn.

Hvorfor skriver jeg dette? Aner ikke! Ikke annet enn at.....jeg er på søken, jeg har funnet, mistet, jeg leter, jeg har, jeg har ufred i fred, jeg jakter, jeg søker, jeg er i tåken.....og slikker mine sår! Og håper at jeg gjennom skrivning...kan se noen nye ord eller handlinger!

Godt skrevet.

(jeg foreslår du uler litt, fritt og høyt, og kjenner på kraften)

 

Så nydelig skrevet, du vakre lille  Kanskje ulven kan hjelpe deg med å søke. Hjelpe deg ut av tåken.

Jeg vil ule med....

"Dancing Butterfly":

Jeg vil ule med....

Ulende Sommerfugl - høres ut som en renommert indianerhøvding (    )

 


Jeg er sannelig ikke sikker hva jeg føler meg som just nu....en bjørn som vil gå i hi kanskje...eller en småsprø natteravn...streif av flere ting...Den er god den følelsen av en klar forbindelse. Har vært mye bamsefar i det siste for meg.

renommert hvit ulv... uler deg inn i bamsehiet

Fint skrive,Silva.
Er det ulvekvalitetar eller Silva-kvalitetar?
Kvifor avslører forresten alle her så mange kraftdyr?
Mange sjamaniserande fortel så vidt eg veit aldri om kraftdyret sitt til andre,det er tilfellet?

Jeg føler meg som jerven for tida. Må bite fra meg til alle kanter. Jeg føler meg som "the she devil". Sånn kan det være å jobbe som mellomleder når det stormer, og man må gjennomføre bestemmelser som ingen er enig i. Men jerven er en finurlig liten raring. Den har en tendens til ikke bare å overleve, men å vinne!

Her var det flere ja...som sammenligner seg ett kraftdyr! 

Kanskje jeg skal gå ut i skogen å ule Torstein? *Aoooouuuuu*  Og Dancing Butterfly må gjerne bli med! 

Føniks: Tror kanskje jeg kan spørre ulven, når du nevner det! Takk! 

Stridshjelp: Jerven er et fint dyr! De som tåler det må ta støyten, og du er nok en av dem! 

Final Tribe: Det er nok Silvakvaliteter som syns de ligner mye på ulvekvaliteter, hehe! Hvorfor skal kraftdyr holdes hemmlig? Har aldri hatt noen følelse på at de ikke må nevnes. Jeg har vel heller mer følelsen av at de gleder seg over å bli delt. At andre kan kanskje få høre om kraftdyr de ikke har, lese om nye kraftdyrs egenskaper, for så å kanskje tilkalle dem, dersom de skulle ha behov for det?

Aner ikke....kanskje noen andre har svar på det?

Veldig fint skrevet, Silva! Det stimulerer til å gjøre slike refleksjoner på meg selv.
Kanskje fordi jeg alltid har følt meg litt sånn ulv. (ikke spesielt akkurat nå)
Syns det var så fint slik du beskrev den ene ulv. Nyansene kom godt frem.

Jeg har nok følt meg som en ensom ulv, ofte. Den som har valgt å forlate flokken, av spesielle grunner.
Den som har ufred i sin fred, som du så fint beskriver det, den som streifer rundt på evig søken.

Men i den siste tida harr det vært bjørnen i sitt hi, jeg har følt meg mest som. Den dovne bjørnen, (hehe) som omsmelter energien til neste vår.
Men det er også noen kråke- eller ravnefugler som flakser med vingene og støyer en del. De skaper uro, angst, - et varsel? Ja, jeg vet, jeg må bevege meg ut i landskapet igjen, møte det som er der ute.

Nå er jeg i en ny fase, og det som kommer til meg, er et dådyr eller rådyr (jeg vet ikke forskjellen), litt sky og vár og engstelig, men med en tillit til livet som er absolutt nødvendig for å våge å gi, våge å elske.

Så der fikk jeg den på plass. Det var en fin refleksjon det her, Silva!

Vedrørende kraftdyr, så har ingen av disse kommet til meg i reiser, med unntak av bjørnen sist høst.
Jeg oppfatter de som mytefigurer eller symbolsk energi som fungerer på forskjellige måter, i livet mitt.

Jeg har en tanke angående dette å fortelle om sine kraftdyr. (og all annen indre kontakt, for den del)
Det har muligens noe med hvilken funksjon de har, eller hvordan hver enkelt bruker dem.
De som praktiserer healing og har en spesiell hjelper med seg i arbeidet, føler kanskje ikke for å fortelle om det i det vide og breie. Det er arbeidet som er viktig, ikke hjelpemidlene, for å si det sånn. 
Mens de kraftdyrene som er der for å hjelpe oss selv i vår egen utvikling, er det mer interessant å fortelle om,
da vi alle kan lære av hverandre. Slik det gjøres i trommesirkler, og slik det gjøres her i denne sirkelen.

Det har litt å si HVORDAN en deler, også. Det har med integritet å gjøre. Vi kan dele, eller vi kan gi det fra oss.
I dette tilfellet skal vi jo ikke gi det fra oss, da mister vi kraft, og kraftdyret likeså. De er jo en del av oss, er de ikke? Det blir vel egentlig som med andre kvaliteter vi har.


May the force be with you all! 

Så flott innlegg Bluestorm! 

Her tar du for deg mange dyr, akkurat slik vi egentlig er satt sammen...av forskjellige kvaliteter...avhengig av vår livssituasjon *her og nå*!

Og jeg er enig i din definisjon på dette med å dele eller gi fra seg! Og hvordan man selv bestemmer hva man skal fortelle eller ikke!

Takk Bluestorm! 

Takk til deg og, Silva, som bidro til denne åpningen! 

Takker tilbake Bluestorm! Du fikk meg til å reflektere at man kan føle seg som flere kraftdyr samtidig! Og det er ganske spennende! 

Siden jeg var i svedehytte i lørdags,og sad i vest,som er bjørne runden,har jeg haft bjørne på hjernen---Det der er tilbage af den
mkh Frank.