jeg har elefanten som kraftdyr
når noen gjør meg rett, så husker jeg det
når noen gjør meg urett, så husker jeg også det
mitt minne slettes aldri, og jeg kjenner igjen menneskene,
og deres ulike trekk
noen mennesker trenger tålmodigheten min
for de går erfaringens vei, og blir klokere med årene
andre blir ikke klokere,
men alle har de ganske store, fine kar
jeg finner meg i mye
min tålmodighet er like stor som jeg selv
jeg fyller reservoarene som jeg har
av erfaringer. Det er god plass i hvert kar.
men om det en dag renner over, i et visst kar
i karet til en kar, for eksempel
en kar, som jeg har truffet før,
så løfter jeg ham opp etter kragen, med snabelen,
og rister litt forsiktig
for jeg vet at jeg er stor, og han er liten
så, i min visdom, setter jeg ham ned igjen
forsiktig
da er vi skuls, og karen kommer ikke lenger min vei
